Kumagens forunderlige oppbygning
«I DAG sa læreren vår at kua har fire mager, som den har utviklet i løpet av en evolusjonsprosess. Er det sant, pappa?» spurte Jenny, en søt pike i tenårene. «Og hvis det er tilfelle, hvorfor har da vi mennesker bare én mage, når det heter at vi står på et mye høyere trinn i utviklingen enn kua?»
«For det første har kua vel strengt tatt bare én mage, men den er inndelt i fire avdelinger. Dyr som hovedsakelig eter gress og høy og tygger drøv, kalles drøvtyggere. Jeg skal lage en tegning for deg på denne brukte konvolutten . . . Den første avdelingen er vommen, som kan romme gjennomsnittlig 190 liter, og den legger beslag på omkring 80 prosent av plassen i det samlede magepartiet. Løypemagen, som er den fjerde avdelingen, er den delen hvor fordøyelsen finner sted. Den svarer til vår magesekk med dens innhold av magesaft, deriblant saltsyre. Gresset, som er blitt godt blandet med spytt, går først ned i vommen og nettmagen, hvor det bløtes opp i vann og utsettes for en del bakterievirksomhet. Senere blir det støtt opp i munnen igjen for å fintygges.»
«Ja, jeg har ofte sett kuer ligge og tygge drøv.»
«Ja, og sauer gjør det samme. Den fintygde føden blir deretter svelget igjen og fordøyet i de to andre avdelingene. En del av vannet blir fjernet, og magesaften utfører sin virksomhet. Gress og høy består hovedsakelig av cellulose, akkurat som dagsavisen vår. Kuer er faktisk blitt fôret med oppskåret avispapir blandet med melasse. Vet du at en gjennomsnittsku produserer omkring 37 ganger så mye spytt som vi gjør? Disse fire avdelingene fyller tre fjerdedeler av hele magepartiet. Og hva er så resultatet? Alt dette gresset og høyet holder dyret i live og hjelper det til å produsere deilig melk — et vidunderlig næringsmiddel.»
«For meg ser det ikke ut til at kua har utviklet dette nokså kompliserte fordøyelsessystemet gjennom en evolusjonsprosess.»
«Nei, det er ikke rimelig. Skaperen har skapt kua til å ete gress, som det finnes så rikelig av på jorden. Og dette gresset omdanner den til melk, som vi bruker til fremstilling av ost og iskrem og mye annet.»
«Kua er nesten en fabrikk.»
«Ja, men fabrikker er vanligvis illeluktende, støyende og stygge bygninger og ofte rammet av streiker, mens kua, som er et produkt av en Mesterkonstruktør, er stillferdig, godmodig og bemerkelsesverdig effektiv. Det er ingen problemer med arbeidsinnsatsen heller, for kua bruker hele dagen og en del av natten til å ete og tygge drøv. Vi kan takke Jehova for en slik enestående produksjon.»
«Jeg forstår at en ku er velskikket til å tjene sin hensikt og være til gagn for oss, men hva med hesten? Den eter også gress og høy. Har den også fire mager akkurat som kua?»
«Nei, det har den ikke. Vi kan være enige i at Skaperen konstruerte kuas fordøyelsessystem i en bestemt hensikt. Men en kan neppe si at kua er et strømlinjet dyr. Kan du tenke deg en jockey ri på en ku i skarp konkurranse med andre? Det kan du sikkert ikke.
Hesten er derimot skapt med tanke på hastighet og styrke. Gjennom krysninger er det blitt utviklet vakre veddeløpshester. I gammel tid ble det avlet shirehester som bar soldater i tunge rustninger — ingen lett bør! I vår tid blir shirehesten brukt som arbeidshest. I Salme 147: 10 omtaler Bibelen «hestens styrke». I gammel tid gjorde egypterne omfattende bruk av hesten i krig. Inntil den første verdenskrig ble den også brukt i kamp. Mesterkonstruktøren gav ikke hesten den store magen som han gav kua. Hesten tygger heller ikke drøv. Men den har en usedvanlig stor blindtarm, som ligger mellom tynntarmen og tykktarmen, og den tjener som en oppbevaringsbeholder, hvor cellulosen i gresset blir bløtt opp og gjennomgår en gjæringsprosess. Senere passerer denne massen gjennom tykktarmen, hvor næringsstoffene blir absorbert. Det uønskede avfallet blir ført videre til enden av fordøyelseskanalen. Hesten kan således i likhet med kua ete gress og høy og leve av det, men Skaperen gav den et fordøyelsessystem som passet til dens spesielle egenskaper.
Jeg skal illustrere dette nærmere. Sett at en som er glad i klassisk musikk, henvender seg til en arkitekt og ber ham om å tegne et hus. Han vil være interessert i å ha en stor salong hvor han kan spille musikk på sitt kraftige stereoanlegg. Arkitekten tegner huset slik at det dekker dette behovet. Den neste klienten er kanskje forfatter. Han kunne tenke seg et spesielt studerværelse, som ikke er for stort, men hvor det er god plass til hans omfattende boksamling. Arkitekten tegner da et hus som dekker dette behovet.»
«Ja, det høres rimelig ut, men for å komme tilbake til kua . . . Jeg synes det er merkelig at vi som står på det høyeste trinn i utviklingen, som noen hevder, bare har én mage, mens den nokså uintelligente kua har en komplisert mage med fire avdelinger. Hvordan kan det ha seg?»
«Saken er den, vennen min, at vår magesekk utgjør bare en del av vårt fordøyelsessystem. Vi kan i virkeligheten leve uten magesekk — det er noen som gjør det. Tynntarmen er langt viktigere for oss. Den kan ta seg av mange forskjellige slags fødemidler. Tenk på den store variasjon av mat vi kan ha glede av å spise! Dette er et vitnesbyrd om Skaperens kjærlighet til menneskene. Han har gitt oss et fordøyelsessystem som dekker vårt behov. Jeg vet ikke hva kua tenker når den legger seg ned og tygger drøv, men jeg vet at vi gleder oss over den deilige maten mor lager, og nyter måltidene. Et annet punkt: Kunne du tenke deg å se ut som en ku? Et dumt spørsmål, ikke sant? Nei, du er en vakker ung pike med en pen skikkelse og med evne til å glede deg over mye velsmakende mat. Gud har skapt oss på den måten. Men kua er skapt til å frembringe deilig melk av vanlig gress og høy. Vår Skaper er virkelig en Mesterkonstruktør. . . . Hvorfor smiler du?»
«Jeg tenker på kong Nebukadnesar, som ble sinnssyk og spiste gress i sju år. Tror du han også tygde drøv?» — Daniel 4: 23—33.
[Illustrasjon på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
Forskjellige stadier i fordøyelsen hos en drøvtygger med en mage som er inndelt i fire avdelinger
1 fødens gang gjennom vommen og nettmagen
tarm
vom
bollerenne
spiserør
nettmage
bladmage
løypemage
2 etter gjæringsprosessen blir føden støtt opp for å fintygges
3 føden svelges igjen og fordøyes fullstendig i bladmagen og løypemagen