Har Gud en mor?

MENS ambulansen kjørte raskt til Gemelli sykehus i Roma, «mumlet Johannes Paul, som blødde sterkt, stille på polsk ’Madonna, Madonna’». Slik lød en avismelding etter at en tyrkisk revolvermann hadde forsøkt å snikmyrde pave Johannes Paul II i mai 1981.

Ved å bønnfalle Maria i en kritisk situasjon fremhevet paven den ærefrykt som blir vist den guddommelig utvalgte og høyst priviligerte kvinnen som fødte Jesus, og som ofte blir kalt Guds mor. Denne ærbødigheten for Maria, som er svært utbredt, har antatt mange forskjellige former, og noen spør: ’Hvordan oppstod alt dette?’

For nesten 2000 år siden bodde det en ung jomfru som het Maria, i Nasaret i Galilea. Hun opplevde noe helt enestående: En engel fortalte henne at hun skulle føde en sønn, som hun skulle kalle Jesus. Maria spurte hvordan det skulle gå til, ettersom hun ikke var gift. «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» — Lukas 1: 26—36.

Tretti år senere ledet denne «Guds Sønn» en dynamisk forkynnelseskampanje og dannet den kristne menighet. I løpet av de neste århundrer gjennomgikk kristendommen store trengsler og også store forandringer. Med tiden ble den Romerrikets offisielle religion. Det oppstod også etter hvert forskjellige oppfatninger, deriblant et spørsmål angående Kristus: Var han Gud Sønn eller Guds Sønn?

Den romerske keiseren Konstantin, som påberopte seg å være kristen, men ikke var døpt, innkalte biskopene til et spesielt kirkemøte i Nikea i år 325 for å drøfte spørsmålet. Dette førte til at læren om treenigheten ble en offisiell læresetning, og Jesus ble definert som likestilt med Gud, like evig og «av samme vesen» som han. I den opprinnelige nikenske trosbekjennelse, som ble utformet ved dette kirkemøtet, sies det imidlertid ikke noe om jomfru Maria.

Ettersom Jesus offisielt var blitt proklamert som «Gud», var det neste logiske skritt fra kirkens synspunkt å proklamere Maria som «Guds mor». Dette skjedde på kirkemøtet i Efesos i 431, da hun ble definert som «teotokos», som betyr «Gud-bærer» eller «Guds mor». Det gikk imidlertid flere hundre år før mariakultusena ble virkelig utbredt. I sin bok Augustine the Bishop viser dr. F. Van Der Meer at på Augustinus’ tid (det femte århundre) hadde «Maria . . . ingen plass i den vanlige gudsdyrkelsen». Ikke desto mindre var mariakultusen populær over hele Europa omkring år 1000, og mange kirker ble oppkalt etter Maria, blant annet den berømte kirken Notre-Dame (Vår frue) i Paris.

Ideen om Marias «ubesmittede unnfangelse», det vil si at hun ble født uten arvesynd, ble dogme i 1854. I 1950 ble troen på Marias legemlige opptagelse til himmelen definert av pave Pius XII. Alt dette var svært oppmuntrende for dem som var spesielt hengitt til mariakultusen.

Den katolske forfatteren Zsolt Aradi skriver i sin bok Shrines to Our Lady Around the World: «Maria våker over nasjonene . . . fra storslåtte katedraler og små helgenbilder langs veiene, fra toppen av fjellene og ved sjøens kyster . . . Ærefrykten for Maria . . . er blitt en del av landskapet. Tusenvis av kirker, hovedsakelig romersk-katolske og gresk-ortodokse, men også protestantiske, kalles Maria eller St. Maria.»

I Zaragoza i Spania finnes det et berømt bilde av Maria som kalles La Virgen del Pilar (jomfruen på pilaren). Ifølge en legende på stedet ble Maria en gang transportert av engler fra Jerusalem til Zaragoza, hvor hun traff apostelen Jakob og etterlot seg «en liten søyle av jaspis, hvor det var plassert en vakker liten statue av henne selv». Boken Shrines to Our Lady Around the World sier: «De følelser innbyggerne i Zaragoza har overfor sin elskede Virgen del Pilar er sammenvevd med deres patriotisme, med deres nasjonalitet, . . . de hyller henne som sin nasjons leder.»

I Sør-Amerika anerkjente Argentina, Uruguay og Paraguay i 1930 et lokalt helgenbilde, Vår frue av Lujan, som sin beskytterinne. Aradi tilføyer: «Den argentinske hæren valgte nylig jomfruen av Lujan som sin beskytterinne. Og ifølge en gammel skikk ble et regiment i hæren innviet til hennes tjeneste. Dette regimentet ble hennes ’eiendom’, og mannskapene i regimentet kalte henne ’La generala del Lujan’ [den kvinnelige generalen av Lujan].»

En folkeleder, en militær leder, medforløseren av menneskeheten, alle menneskers mor, all nådes formidlerske, hele skapningens dronning, Guds mor, himmeldronningen — alle disse titlene og æresbevisningene blir gitt Maria. Som følge av dette er det mange tenkende katolikker som oppriktig spør seg selv om ikke alt dette har gått for langt. En dosent i teologi ved Princeton seminar skrev: «Våre krenkelser av Maria er utallige. . . . Vi har gjort henne til Himmeldronningen.»

Men hva sier Bibelen?

Oppriktige bibelstudenter har stor respekt og hengivenhet for Maria, som de betrakter som en trofast tjener for Gud, som han utvalgte til å spille en viktig rolle som Messias’ mor. De setter stor pris på det eksempel hun satte som en ydmyk, hengiven Jesu Kristi etterfølger. Men de betrakter henne ikke som Guds mor. Hvorfor ikke? Simpelthen fordi Guds Ord ikke omtaler Maria som «Guds mor».

Legg merke til det eksempel Jesus selv satte da han snakket til sin mor ved bryllupet i Kana. Beretningen lyder: «Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: ’De har ikke mer vin.’ ’Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?’ sa Jesus.» (Johannes 2: 3, 4) En gang han talte offentlig, var det en kvinne i folkemengden som sa til ham: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» Jesus hadde her en fin anledning til å vise sin mor spesiell ære. Men istedenfor sa han: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» (Lukas 11: 27, 28) Like før Jesus døde, henvendte han seg til sin mor og sin elskede disippel Johannes og sa: «’Kvinne, det er din sønn.’ Deretter sa han til disippelen: ’Det er din mor.’» — Johannes 19: 26, 27.

Oppriktige kristne mener at disse henvisningene til Maria i Bibelen tydelig viser at Jesus passet nøye på ikke å vise sin mor spesiell ære eller å la deres forhold til hverandre få ha noen innvirkning på ham. Apostlene fulgte hans eksempel. La oss nå undersøke det sentrale spørsmål . . .

Er Jesus Gud?

La oss igjen gå til Guds Ord. Da engelen kunngjorde Jesu fødsel for Maria, sa han: «Barnet som blir født, [skal] være hellig og kalles Guds Sønn.» (Lukas 1: 35) Jesus hevdet aldri at han var Gud. Jødene anklaget ham imidlertid for å gjøre seg selv til Gud, men han rettet på dem og sa: «Jeg er Guds Sønn.» — Johannes 10: 33—36.

Like før Jesus døde, ropte han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matteus 27: 46) Etter sin oppstandelse sa han: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Johannes 20: 17) Ved en annen anledning sa han: «Jeg går til Faderen, for han er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Det sier seg selv at Gud, Jehova (eller Jahve), ikke behøver å be til noen. Men Jesus bad ofte til sin Far i himmelen, til sine tider «med høye rop og tårer . . . Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led». (Hebreerne 5: 7, 8) Faderen, den allmektige Gud, kan aldri dø. Men vårt håp om frelse er avhengig av at Jesus døde.

Av disse og mange andre svært tvingende grunner hevder sanne kristne at Jesus ikke er Gud, men i stedet Guds Sønn, og at Maria derfor ikke er «Guds mor». Jesus sa dessuten en gang: «Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 24) Mariakultusen har på den annen side fått millioner av oppriktige mennesker til å tilbe en skapning istedenfor Skaperen. Dette er tragisk i betraktning av at Bibelen fordømmer dem som «har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen». — Romerne 1: 25.

Det fortelles at da den kjente polske lederen Lech Walesa ble utsatt for store påkjenninger, sa han: «Nei, nei. Jeg er ikke redd. Jeg har alltid mor Maria bak meg.» Men ser han hen til den rette kilden for beskyttelse? De som studerer Bibelen, vil følge denne inspirerte veiledningen når de blir utsatt for vanskeligheter: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» —  Filipperne 4: 6, 7.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Virgen del Pilar