Vi ser nærmere på firefargetrykk

Fra og med 8. januar vil de fleste engelske utgaver av bladet «Våkn opp!», sammen med utgaver på noen andre språk, i likhet med «Vakttårnet» permanent bli trykt i fire farger. Å trykke i fire farger vil si å gjengi de originale fargene ved å kombinere tre grunnfarger og svart. Men hvordan blir fargebildene overført til en trykt side? Hva slags teknikk blir brukt i dag? Denne artikkelen beskriver noe av det arbeid som må gjøres i forbindelse med firefargetrykk ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York.

TRYKKING av bilder i blad, aviser og bøker frembringer en optisk illusjon. Tenk for eksempel over hvordan et svart-hvitt fotografi eller en svart-hvitt tegning blir gjengitt ved hjelp av den utbredte trykkemetoden som kalles offset.

Ved trykking i svart-hvitt brukes bare svart trykkfarge. Når du betrakter et svart-hvitt bilde, oppfatter imidlertid øyet ditt også forskjellige gråtoner. Hvordan blir disse forskjellige gråtonene sammen med det svarte overført til en trykt side? Ved hjelp av punkter.

Punkter? Ja, punkter med trykksverte. Hvis du betrakter et trykt bilde gjennom et sterkt forstørrelsesglass, vil du se at bildet er bygd opp av mange små punkter. De kontinuerlige tonene som kunstnerens tegning eller et fotografi bestod av, er borte. Bildet må overføres til punkter før det kan trykkes.

Hvordan blir dette gjort? Tegningen eller fotografiet blir omdannet til et mønster av små og skarpe punkter i en scanner. Scanneren består blant annet av en computerdel som avleser tonene elektronisk og lager punkter i ulike størrelser. Ved hjelp av laserteknikk blir punktene overført til fotografisk film. De forskjellige gråtonene kan derfor oppnås ved å variere størrelsen på punktene hvor trykkfargen fester seg. Disse punktene av varierende størrelse blir så overført fra trykkplatene til papiret.

Når det trykkes på hvitt papir, vil små punkter danne lyse gråtoner. Jo lysere gråtonene er, desto mindre er punktene. Større punkter vil danne mørkere gråtoner eller skygger. Punktene «lurer» på denne måten øyet til å se kontinuerlige gråtoner i tillegg til svart som finnes på originalen, enten det er et fotografi eller en tegning.

Mer komplisert å gjengi farger

Det er langt mer komplisert å gjengi et bilde i farger enn et bilde i svart-hvitt. I slike tilfelle trenger en tre farger i tillegg til svart: 1) blå, 2) rød og 3) gul. Punkter som overfører hver av disse fire fargene, trykkes på hverandre i lag på papiret for på den måten å gjengi den brede fargeskalaen som øyet oppfatter på en trykt side.

Først må imidlertid hver av de tre grunnfargene i tillegg til svart som fotografiet eller tegningen består av, separeres og overføres til et mønster av punkter som skal gjengi større eller mindre fargeintensitet. Men hvordan kan disse fire fargene lage alle de andre fargene som vi kan se på en trykt side?

La oss tenke oss at vi har et fotografi av grønt gress som vi ønsker å gjengi i bladet vårt. Under trykkingen vil papiret passere fire fargeverk i pressen som hvert trykker en av fargene. Blåfargen fester seg til punktene på det ene settet med trykkplater og overfører det bildet som er satt sammen av blå punkter, til papiret. Etter hvert som papiret beveger seg med stor hastighet gjennom pressen, vil den gule trykkfargen feste seg til nye sett trykkplater og overføre det gule bildet, som så vil overlappe det blå bildet, til papiret. Lys som reflekteres fra de punktene hvor blått og gult overlapper hverandre på hvitt papir, blir av øyet oppfattet som grønt. På samme måte kan man få fram alle regnbuens farger ved at de fire fargeverkene legger på sine kombinasjoner av punkter i de respektive trykkfargene.

Forarbeidet

Men det er mye arbeid som må gjøres før det ferdige produktet forlater trykkpressen. Det må lages enten positiv eller negativ film av fotografiet eller tegningen som skal trykkes. Trykkplatene blir så laget ved hjelp av denne filmen.

Det er nødvendig med minst fire forskjellige filmer — en for hver av de tre primærfargene i tillegg til svart — for å kunne trykke en side i et blad i farger. Denne filmen blir laget ved hjelp av en scanner basert på laserteknikk. Scanneren avleser fotografiet eller tegningen som skal gjengis, og lagrer bildet.

Scanneren ser ut som en tre meter lang dreiebenk. Fargefotografiet monteres på en roterende trommel og avleses av en lysstråle med høy intensitet. Under scanningen blir lyset reflektert og brutt ved hjelp av optiske innretninger til tre atskilte lysstråler, en for hver primærfarge. Hver lysstråle passerer så gjennom et filter som bare slipper igjennom den aktuelle primærfargen. Den svarte fargen blir laget ved å kombinere signalene for de tre primærfargene i områder der originalen er svart.

Scanneren omformer lysintensiteten av hver farge til elektroniske signaler ved hjelp av en computer. Computeren produserer elektronisk de tilsvarende punktene, som så blir lagret i computerens minne.

Men hva hvis fotografiet er for stort eller for stivt til å bli montert på scannerens trommel? I slike tilfelle blir det laget et nytt fotografi eller lysbilde (som må være minst 35 millimeter) som så blir montert på trommelen. Scanneren kan forstørre eller forminske bildet etter behov.

Den grafiske terminalen

Informasjonen som er lagret i computeren, blir så hentet fram på en grafisk terminal. Denne terminalen består av et tangentbord og en monitor som minner om en stor fjernsynsskjerm. Ved å trykke på bestemte taster får operatøren bildet fram på skjermen. Han kan så elektronisk foreta de nødvendige justeringer i fargetonene. Detaljer i bildet kan også enten fremheves eller fjernes.

Det er også mulig å sette sammen deler fra forskjellige originaler til ett bilde på denne terminalen. En solnedgang fra ett bilde, en mann fra et annet og et hus fra et tredje kan for eksempel settes sammen til et bilde av en mann foran et hus ved solnedgang.

Etter at de nødvendige justeringer er foretatt, kan så de elektroniske signalene som utgjør bildet, bli overført via en computer til et nytt apparat hvor det blir laget et prøvebilde eller en film.

Fargeprøver

Apparatet som lager prøvebildet, bruker tre lysstråler med henholdsvis rødt, grønt og blått lys som grunnlag for å lage bildet. Dette prøvebildet blir laget på samme slags papir som det du får tilbake fra fotoforretningen når du har levert en film til fremkalling.

Flere personer gjennomgår prøvene. Kanskje noen av dem synes at himmelen på prøvebildet er for grønn og ikke blå nok. «Ta bort noe gult,» foreslår andre. «Men bananene i fruktkurven må være så gule,» mener en annen. Fargetonene må derfor justeres ved at noe gult blir tatt bort fra himmelen, men ikke fra bananene. For å gjøre dette må vi tilbake til den terminalen hvor de tidligere fargejusteringene ble foretatt.

Nå har vi en kopi av det bildet som skal trykkes. Straks dette bildet er godkjent, vil vi ved hjelp av computeren gjøre klar sidene i den rekkefølge filmen skal lages i.

Det endelige produktet

Apparatet som lager filmen, inneholder en laser. Laseren reagerer på signalene og overfører disse elektroniske punktene til en negativ film. En separatfilm blir laget for hver av fargene. Én film inneholder punktene som representerer rødfargen på det opprinnelige bildet, en annen film inneholder punktene for blåfargen, en tredje film inneholder punktene for gulfargen, og en fjerde film inneholder de svarte. Disse filmene er like store som det bildet som vil komme på trykk i bladet.

Den endelige oppstillingen blir gjort på et lysbord. Nå blir filmene med punktene som representerer bildet, montert i riktig rekkefølge. Filmen blir så overlatt til reproavdelingen, hvor filmens kvalitet blir vurdert, og hvor teksten i form av negativ film blir montert på et spesielt plastark. De som arbeider med dette, bruker forstørrelsesglass for å være sikre på at de filmene som representerer hver farge, passer nøyaktig når de blir lagt på hverandre. Dersom dette ikke er nøyaktig nok, vil det oppstå forvrengninger på de trykte bildene. Nå er bildene og teksten montert der de skal være i bladet. Deretter blir det gjort et prøvetrykk av bladet. Straks dette er godkjent, sendes materialet til et rom tilknyttet trykkeriene i Brooklyn og i Wallkill, New York, hvor trykkplatene blir laget.

Kopier av materialet blir så sendt til de av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer som trykker i fire farger. Hvert avdelingskontor lager så offsetplatene fra filmen.

Offsetplatene lages ved at filmen blir gjennomlyst av ultrafiolett lys med høy intensitet. Derved blir bildene og teksten eksponert på offsetplaten. Offsetplaten er laget av en aluminiumlegering belagt med et kjemisk stoff. Hvor tykke er disse platene som blir bøyd til og montert på pressesylinderne? Det varierer med de forskjellige typer trykkpresser, men ved Selskapet Vakttårnets trykkeri i Brooklyn er disse platene bare omkring 0,2 millimeter tykke! Ved Selskapets trykkerier på Watchtower Farms utenfor byen New York er trykkpressene større, og platene er derfor tykkere.

Platene blir montert på pressen i den rekkefølge fargene skal trykkes i, og bladet er nå klart til å gå i trykken. Etter hvert som sylinderne roterer, får hver plate sin farge fra et fargeverk som inneholder den riktige trykkfargen. Fargen overføres fra platen til en sylinder kledd med en gummiduk, som i sin tur avsetter trykkfargen på papiret. Når alle fire fargene er trykt på hverandre på papiret, vil vi tilnærmelsesvis få fram de naturlige fargene.

Men vi er ikke ferdige ennå. Når fire farger blir trykt på hverandre, dannes et klebrig lag som må tørke hurtig. Papiret passerer derfor med høy hastighet gjennom en tørkeenhet basert på varmluft som er plassert bakerst på pressen. Høy temperatur sørger for å tørke trykkfargen raskt. Papiret blir så ført over vannavkjølte ruller som senker temperaturen og herder fargene.

Begrensninger

Men hvor nøyaktig gjengir denne prosessen de fargene vi ser på det originale fotografiet eller den originale tegningen? Ikke noe apparat kan gjengi nøyaktig det øyet i virkeligheten ser. Det menneskelige øye kan oppfatte fem—ti millioner fargetoner, mens en offsetpresse bare kan gjengi 500—1000 fargetoner. Det er derfor umulig å gjengi det hviteste hvite eller de mørkeste fargetonene i originalbildet.

En annen viktig faktor som spiller inn, er hva slags papir som blir brukt. Fargeklarheten er begrenset av papirkvaliteten, hva papiret er laget av, og også på hvilken måte trykkfargen legges på den type papir som blir brukt. Når det gjelder bladene Vakttårnet og Våkn opp!, er papirkvaliteten begrenset av kostnadene. Vi ønsker nemlig at disse bladene skal være så rimelige som mulig, slik at millioner av mennesker verden over, også de som ikke har så mye penger, kan skaffe seg dem.

En annen grunn til at prisen på disse bladene er så lav, er at arbeidet blir utført uten at det blir beregnet noen fortjeneste. Dessuten er de tusenvis av arbeidere som fremstiller bladene ved Vakttårnets avdelingskontorer verden over, frivillige heltidstjenere som arbeider for kost og losji i tillegg til en liten, månedlig godtgjørelse.

Det er anstrengelsene vel verdt

Vanligvis vil kanskje de færreste som betrakter et blad i fire farger, i første omgang verdsette det enorme arbeid og bruken av teknologi som ligger bak, helt fra innholdet blir skrevet og trykt, til det ferdige produktet blir levert i deres hjem. I virkeligheten er det like mye arbeid å lage et blad på et språk som bare trykkes i noen få tusen eksemplarer, som å lage de engelske utgavene av Vakttårnet og Våkn opp!, som trykkes i millioner av eksemplarer.

Men det er anstrengelsene vel verdt. Firefargetrykk gjør det trykte ord mer interessant og appellerende, noe som stimulerer leselysten. Det er naturlig at vi reagerer positivt på farger, siden Skaperen skapte oss med fargesyn. Vi er derfor glad for at Våkn opp! nå vil bli trykt permanent i fire farger på en rekke språk. Og etter hvert som trykkemetodene forbedres, vil vi fortsette å heve kvaliteten på bladene for å gi leserne større utbytte av å lese dem og gjøre lesningen mer glederik.

[Bilder på side 24]

Scanneren blir klargjort

Innfelt: Forstørret del av et bilde

[Bilder på side 25]

Operatøren ved den grafiske terminalen

[Bilde på side 26]

Et prøvetrykk av bildet sammenlignes med det opprinnelige lysbildet