Hvorfor noen er farlige og andre godmodige

I den senere tid har pit bull terrierne vært førstesidestoff i De forente stater. De er fryktet av mange og blir sett på som hunder som angriper, lemlester og noen ganger dreper mennesker. Er de onde av natur, eller er det onde herrer som gjør dem onde og farlige? Blir hunder aggressive eller godmodige ved arv eller ved opplæring? Kanskje det er med dem som med mennesker: en kombinasjon av disse faktorene gjør dem til det de er.

OPPTEGNELSENE høres ut som en sterk anklage rettet mot pit bull terrierne. I California ble to år gamle James Soto holdt fast og bitt i ansiktet og nakken av naboens pit bull terrier til han døde. I Florida kom en pit bull terrier seg opp i sengen til et sovende spedbarn og drepte det. I Georgia drepte tre pit bull terriere en fire år gammel gutt da han gikk over naboens plen. En 16 måneder gammel pike i Oklahoma oppholdt seg i nærheten av en bundet pit bull terrier — familiens kjæledyr — og døde som følge av alvorlige bitt i halsen. I Michigan ble 20 måneder gamle Kyle Corullo angrepet av en pit bull terrier mens han lekte i hagen hos bestemoren. Den drev barnets mor tilbake og slepte med seg gutten til en ubebodd tomt, hvor den ristet ham til døde. En pit bull terrier som voktet en marihuanaavling i California, skadet en to og et halvt år gammel gutt så han nesten døde. En familiehund i Harlem knuste hodet til et to måneder gammelt spedbarn. Uten varsel overfalt en pit bull terrier, som også ble holdt som kjæledyr, smårollingen Melissa Larabee og drepte henne med et bitt i strupen.

Voksne blir også overfalt. En 67 år gammel hjelpepleier i Kansas ble angrepet på gårdsplassen. Hun ble stygt skamfert og fikk håret revet av. De to pit bull terrierne var opplært til å angripe alle som bar våpen — hun hadde en sammenrullet avis i hånden. Hun døde senere på sykehuset. I Ohio ble en 67 år gammel forhenværende lege drept av to pit bull terriere under et overfall som varte i 25 minutter. En pit bull terrier angrep en arbeidsløs mann mens han så på fyrverkeri i Rochester i New York. Han døde også senere på sykehuset.

Den amerikanske foreningen Humane Society forteller at siden 1983 er det pit bull terriere som har drept 21 av de 29 personene som er blitt drept av hunder i USA — 72 prosent er drept av én prosent av landets hunder. Randall Lockwood, en av foreningens spesialister på mannvonde hunder, sier: «Disse dyrene kan være som krokodiller. De har en mørk og blodig historie.»

Da oksekamper (kamp mellom okse og hund) og bjørnehissing ble forbudt i 1835, alte kullgruvearbeiderne i Staffordshire i England opp hundene sine til hundekamper. Dagens pit bull terriere kan føre ættetavlen sin tilbake til den tiden. Navnet staffordshire bull terrier skriver seg fra den gangen, men de blir også kalt pit bull terrier.

Med sin kompakte, muskuløse kropp og sine kraftige kjever, som kan prestere et trykk på 130 kilo pr. kvadratcentimeter, er pit bull terrieren en fryktinngytende slåsskjempe. Den angriper ofte stille, uten at den er blitt provosert, og låser kjevene fast i offeret, som blir sittende som i en skrustikke, mens den rister og river i det som en hai. Mange offer har vært medlemmer av den familien den tilhører. Men en hundeeier som er begeistret for sine tre pit bull terriere, roser dem og sier at de er ’lojale og storartede kjæledyr, særlig i familier med barn’. Ikke desto mindre bet en av hans trofaste kjæledegger ham i armen, med den følge at han måtte være på sykehus i tre dager.

En kveld i fjor var amerikanske fjernsynsseere som fulgte med i nyhetene, vitne til et uhyggelig overfall på Florence Crowell, som er knyttet til dyrekontrollen i Los Angeles. En pit bull terrier som het Benjamin, fór gjennom nettingdøren til et hus, knuste den ene hånden hennes og skadet den andre stygt. Hunden ble slått tilbake, men angrep igjen og bet henne i det venstre brystet. Hun var kommet til huset for å etterforske et tidligere tilfelle da hunden hadde gått til angrep. Florence Crowell var innlagt på sykehus i fem dager. På side 23 er det et bilde av Benjamin, som befinner seg på Los Angeles Department of Animal Regulation. Benjamins eier ble anmeldt for angrep med et dødbringende våpen.

I løpet av de siste årene har listen over dem som er blitt skadet av pit bull terriere, nådd opp i tusener. På grunn av dette har folk som eier slike hunder, etterlatt dem på gaten eller levert dem til dyrebeskyttelsen for å få dem avlivet. Mange hundeeiere føler seg ikke lenger trygge, og andre er ikke villige til å risikere at det blir anlagt sak mot dem på grunn av hundens oppførsel. Noen forsikringsselskaper vil ikke lenger dekke skader som er påført av pit bull terriere, dobermanner eller schæfere.

Da Randall Lockwood sa at pit bull terrierne er «som krokodiller», sa han også: «Det tragiske er at det ikke er alle disse hundene som er farlige. Det er ikke sånn at alle pit bull terriere er som en tidsinnstilt bombe, som venter på å gå i luften.»

Sara Nugent i Houston i Texas forsvarer pit bull terrierne. Hun har drevet med oppdrett av disse hundene i 22 år. «Det er ikke hundene som er problemet; det er eierne,» sier hun. Hun understreker imidlertid at «den er vanskeligere å oppdra enn andre hunder, og det er ikke alle som bør ha en slik hund». Andy Johnson i den forente kennelklubben i USA sier: «Hvis du oppdrar en pit bull terrier slik det skal gjøres, vil du få et av de beste kjæledyrene du kan forestille deg.» Roy Carlberg, sjefssekretær i den amerikanske kennelklubben, er mer forbeholden. Han sier at ’noen pit bull terriere er helt stabile, mens andre ikke kan kontrollere sitt voldsomme temperament og sin overlegne styrke’.

Samuel McClain, som tidligere var knyttet til en dyrebeskyttelsesorganisasjon i Philadelphia, bekrefter Sara Nugents oppfatning av at det er eierne som har skylden. Han sier: «Det har kommet en ny type pit bull terriere — ville, brutale og umulige å ha kontroll over. Det kan du forstå av navnene de har fått — Homicide [morder], Switchblade [springkniv] eller Crazy Pete. Noen aler opp det vi kaller gale hunder, avkom etter far og datter eller mor og sønn.» Det er ikke bare innavl som har ødelagt hunden, men det har også den opplæring den får. Seksti prosent av de 3000 pit bull terrierne som finnes i Philadelphia, brukes til hundekamper. For å gjøre dem ville og aggressive mens de ennå er unge, er det noen av dem som får kattunger og valper som de kan rive i småbiter.

Hundekamper er forbudt i alle USAs 50 stater, og overtredelse av forbudet betraktes som en grov forbrytelse i 36 av dem, men ’en hvilken som helst week-end kan du finne hundekamper i en hvilken som helst av de 50 statene,’ sier Eric Sakach i Humane Society i Sacramento i California.

For de punkerne som «bor på gaten», er pit bull terrierne blitt hunden med stor ’H’. Deres utrygge posisjon gjør at de trenger den forsterkning av sin aggressive holdning som disse dyrene, som de har gjort aggressive, gir dem. De aggressive dyrene er som et slags image av dem selv — «Vi er barske; hold dere unna!» Tenåringer i Chicago og Philadelphia bruker de ustyrlige pit bull terrierne sine slik de ville ha brukt en springkniv eller et skytevåpen. De som handler med narkotika på gaten i disse og andre store byer, har slike hunder med seg, og de har fått navn som Murder (mord), Hitler og Scarface (arret ansikt). I hundens stålbeslåtte halsbånd gjemmer de kokain og dagens utbytte. Medlemmer av motorsykkelgjenger har narkotika gjemt under hundehusene til pit bull terrierne sine.

Det er blitt begått forbrytelser med pit bull terriere som våpen. Da en mann i New Jersey gav sin pit bull terrier ordre om å angripe politiet, ble han erklært skyldig i å være i besittelse av et dødbringende våpen. Da ransmannen Shabu Cooper befalte sin pit bull terrier å angripe en politikonstabel, ble han anklaget for å ha brukt et dødbringende våpen. En mann i Michigan ble siktet for overfall med et dødbringende våpen, da hans pit bull terrier angrep en 12 år gammel pike.

Flere kommuner i USA har nedlagt forbud mot pit bull terriere. Domstolene har imidlertid ikke gitt noen medhold på grunnlag av slike bestemmelser som omfatter én bestemt rase. Lover som omfatter «farlige hunder», virker bedre. «Det må bli vedtatt effektive lover mot farlige hunder,» sier Sherl Blair ved veterinærskolen ved Tufts universitet. Når alt kommer til alt, er ikke pit bull terrieren den eneste aggressive hunden som angriper mennesker. Schæfere, dobermanner, rottweilere, akita inuer og chow-chower har gjort det samme. Og tusener av pit bull terriere er harmløse, hvis de blir oppalt og oppdratt på rette måte.

«I ansvarsbevisste familier kan selvfølgelig pit bull terrierne være utmerkede kjæledyr. Lekelysten hos dem vekkes like lett som hos en hvilken som helst annen rase. De røyter lite og er lette å stelle. Og det sier seg selv at pit bull terrierne er gode vakthunder,» heter det i en artikkel i The Wall Street Journal.

Dette med vakthunder reiser et annet spørsmål for dem som ønsker en hund som kan beskytte familien. Hva slags hund bør det være? En som har som yrke å dressere hunder, ble bedt om å komme med noen forslag.

Hva slags hund vil du anbefale?

«La meg først si at når det gjelder en hund som kan beskytte familien, er det mange som tenker på en hund som er lært opp til å angripe, eller en vakthund. Det er farlig å ha slike hunder i hjemmet. De er opplært til å være mistenksomme og raske til å gå til angrep. Å ha en av dem er som å ha et skytevåpen i huset — noe som ofte har vist seg å føre til tragedier i stedet for å være til beskyttelse. Slike hunder har ofte skadet og også drept barn i nabolaget og noen ganger til og med medlemmer av den familien de tilhører. Hvis din hund er blitt opplært til å angripe og har bitt noen, har du fått et alvorlig problem. Hvis saken blir brakt for retten, kan du bli holdt ansvarlig. Domstolene har ikke noe særlig til overs for hunder som er opplært til å bite. Det er meget uklokt å ha en vakthund eller en hund som er opplært til å angripe, i hjemmet.

Hvis familien har bestemt seg for å gå til anskaffelse av en hund i den hensikt å beskytte familiemedlemmene, er det langt bedre å få det som kan kalles en ’varselhund’ — en som vil gjøre deg oppmerksom på fare og slå alarm. Den beste hunden til dette er en stor hund som gjør med dyp røst og høres vill og farlig ut, og som vil skremme bort ubudne gjester, men hunden er ikke opplært til å bite. En slik hund er til skrekk og advarsel, men utgjør ingen fare for familie eller naboer.»

Er det viktig å ta temperamentet i betraktning?

«Temperamentet må tas i betraktning. Det er en stor potensiell forskjell fra én hund til en annen, til og med innen samme rase. Schæfere som skal brukes som førerhunder, blir oppalt med tanke på at de må ha et bestemt lynne. Det er nødvendig at de er milde, varsomme og kan bli brukt blant mange forskjellige mennesker. En schæfer som skal angripe, må ha et annet temperament. Den må være mistenksom, dristig og aggressiv. En ’varselhund’ må være noe et sted midt imellom — energisk, men ikke altfor hissig, rolig og stabil, men ikke engstelig.

Jeg mener også det er å foretrekke å få hunden som valp — enten en hann eller en hunn — en hunnhund er ofte lettere å få kontroll over. La den vokse opp hos familien. Da vil den føle at familien tilhører den. Det er dens familie, og etter hvert som den vokser opp, vil den være innstilt på å beskytte familien. Det er også viktig å lære den å adlyde. Lær den i det minste noen av de grunnleggende kommandoordene, for eksempel ’pass’, ’sitt’, ’på plass’, ’fot’ og ’dekk’. Begynn mens hunden er ung, omkring åtte uker gammel. I den alderen er den svært innstilt på å gjøre det du ønsker, og er helt underordnet deg, ivrig etter å få din godkjennelse og ros.»

Hva med tukt; når er det nødvendig?

«En kombinasjon av tukt og belønning er mer effektivt enn bare tukt. Hunden blir rost for god oppførsel, samtidig som den blir tuktet når den oppfører seg dårlig. Når jeg snakker om tukt, mener jeg ikke å slå. Jeg mener verbal irettesettelse, for eksempel si: ’Fy! Stygg bisk!’ Den merker din misbilligelse i tonefallet. Underbygg en god oppførsel med belønninger — ikke gi den godbiter, men ros den med bifallende klapping. Det virker bedre enn å skjenne på den. Bruk ikke navnet på hunden din når du oppdrar den — det er hundens oppførsel du vil straffe, ikke hunden i seg selv.»

Nå tilbake til det spørsmålet som ble reist i begynnelsen av artikkelen. Avl har selvfølgelig innvirkning på en hunds temperament og avgjør på forhånd hvorvidt den blir aggressiv eller godmodig. Men miljøet spiller også en stor rolle. En vennlig behandling demper aggressiviteten og forsterker det milde lynne. En hard og brutal behandling øker den naturlige aggressiviteten og ødelegger de gode tilbøyelighetene hos en hund. Den samme rasen kan avles og oppdras til å lede blinde eller angripe inntrengere. En kombinasjon av natur og oppdragelse gjør seg gjeldende. Men hundens grunnleggende natur er alltid til stede og vil dukke opp under visse forhold. En stresset situasjon kan føre til at tilbøyeligheten til aggressivitet uventet blusser opp, eller den kan forårsake at en svært godmodig hund trekker seg tilbake når den skulle beskyttet familien.

Til slutt noen ord om hundekampenes grusomheter. En fanatisk tilhenger av hundekamper sa om sine pit bull terriere at «slåssing var selve livet for dem». Han antydet at det ikke var grusomt å gi dem lov til å slåss, men at det var en barmhjertighetshandling. De dør lykkelige, i full utfoldelse, opptatt med å gjøre det de er født og opplært til, hevdet han. I tråd med dette merkelige synspunktet kom en annen sadistisk, ivrig tilhenger av ulovlige hundekamper med denne syke kommentaren: «Hundene mine logrer med halen når de dør.»

De dør også med brukne ben, istykkerrevne ører, kroppen opprevet og blodet fossende. Kampene varer fra én til tre timer. De slåss til de dør. Randall Lockwood legger ironisk til: «Det er ikke uvanlig nå at hunder kommer ut fra kampplassen og angriper tilskuerne. Noen av våre folk har sett det.» Politimester Blackwood i San Diego sier: «Vi har sett dem skyve seg framover i ringen for å slåss med begge forbena brukket.» Logrer disse hundene også når de dør?

Pit bull terrierne har et fenomenalt mot og en enorm styrke. Hvor avskyelig og trist er det ikke at et slikt mot og en slik styrke blir brukt på en så grusom og sadistisk måte — at hunder blir gjort onde og farlige av ondskapsfulle mennesker! Lockwood beklager denne ondskapsfullheten og de konsekvenser den får: «Hundekamper er noe av det mest fordervelige i det spesielle forholdet mellom mennesker og hunder. Det finnes mennesker som utsetter hundene for en utrolig grusomhet. Og nå har dette resultert i at hunder dreper mennesker.»

Man kan begynne å lure på om det er pit bull terrierne som har forvoldt menneskene størst skade, eller om det er menneskene som har forvoldt pit bull terrierne størst skade? Hvor passende er ikke Bibelens ord i Ordspråkene 12: 10 (NW): «Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel, men de ondes barmhjertighet er grusom.»

[Uthevet tekst på side 24]

«Disse dyrene kan være som krokodiller»

[Bilder på side 23]

Farlige Benjamin

[Rettigheter]

Los Angeles Department of Animal Regulation

. . . og godmodige Neha

[Bilder på side 26]

Over: Siberian husky

Til høyre: Akita inu

Lengst til høyre: Samojedhund