Hvordan en kan holde seg frisk ved naturlige midler

Av Våkn opp!s medarbeider i Vest-Tyskland

DA SHIRLEY hadde sluttet å røyke, begynte hun å legge på seg. Mannen hennes var fast bestemt på at hun skulle holde seg slank, og han besluttet derfor at de skulle begynne å jogge for å holde seg i form. Dermed begynte de med det som millioner av andre har begynt med i de siste årene — de går systematisk inn for å bevare helsen.

I likhet med folk i andre land er tyskerne i dag svært opptatt av helsen. Det er noe man lett kan forstå når man får vite at det finnes cirka 4200 helse- og mosjonssentrer i Vest-Tyskland. Nesten halvparten av medlemmene ved disse sentrene er kvinner, så det er ikke så rart at det i tre år på rad har vært tyskere som har gått til topps som verdens ledende i kvinnelig kroppsbygging.

For dem som vil holde seg i form ved å følge regelen «du er hva du spiser», kan Vest-Tyskland by på over 2700 helsekostforretninger og i tillegg 1000 såkalte biobutikker, forretninger som selger matvarer som er biodynamisk dyrket, som altså er produsert uten bruk av kjemikalier eller kunstgjødsel. Så har landet naturligvis også en del innbyggere som mener at vitaminpiller er viktige for helsen.

Disse forskjellige midlene til å bevare helsen brukes i tråd med det resonnement at det er viktigere å forebygge sykdommer ved naturlige midler enn å måtte helbrede dem. Men hva så om disse forebyggende metoder ved naturlige midler ikke hjelper? Da er det mange tyskere som tyr til andre naturlige midler for å helbrede sine sykdommer.

Legeme, leg deg selv!

I tillegg til dem som praktiserer den ortodokse eller klassiske skolemedisin, finnes det en rekke naturleger, folk som praktiserer urtemedisin, og andre som praktiserer alternative behandlingsmåter. De naturmidler de foreskriver, tar ikke sikte på å lindre symptomer, men skal styrke og understøtte kroppens naturlige funksjoner og forsvarssystemer, slik at kroppen leger seg selv.

En journalist skrev nylig: «Stadig flere pasienter tyr til urtenes helbredende krefter.» Her bør man imidlertid være oppmerksom på at mange stoffer fra naturen, for eksempel digitalis, som kommer fra bladene på revebjellen, nå kan fremstilles syntetisk. Ja, det syntetiske preparatet kan faktisk ha enda større verdi. Det er jo heller ikke slik at alle stoffer fra naturen er uskadelige. Det kan være nok å nevne opium, skarntyde og de giftige soppene.

På den annen side er det klart at farene ved mange av de moderne medisinske former for behandling først nå begynner å bli forstått. Og disse farene er ofte langt større enn dem vi finner i naturlige legemidler. Et skrekkens eksempel har vi i preparatet thalidomid. Behandling med medikamenter har vanligvis enkelte bivirkninger, og de skader slike bivirkninger kan volde, må omhyggelig stilles opp mot de goder behandlingen kan gi.

Det sies at hvert tredje medisinske preparat som i dag selges i Vest-Tyskland, er fremstilt av naturstoffer og ikke av kjemiske stoffer. Det er en trend som støttes av en tidligere førstedame i Vest-Tyskland. Dr. Veronica Carstens, som selv er spesialist i indremedisin, sier: «Jeg har intet imot skolemedisin. Men jeg ser at naturlige behandlingsmåter er et utmerket supplement til skolemedisinen.»

Dr. Carstens oppfordrer inntrengende legene til å gjøre seg kjent med begge former for behandling og bryte ned de skranker som så lenge har skilt dem. Det er tydelig at dette har gitt resultater. En undersøkelse som ble foretatt ved universitetet i Freiburg i begynnelsen av 1980-årene, viste at 60 prosent av alle allmennpraktiserende leger i Vest-Tyskland enten leilighetsvis eller regelmessig foreskriver naturmedisiner når de mener at det er unødvendig med de klassiske legemidler. Tallet kan heves til nesten 100 prosent om man tar med at de fleste allmennpraktiserende leger anerkjenner verdien av undervannsmassasje i boblebad når det gjelder skader på bløtdeler, muskler og sener.

Det snakkes i dag atskillig om de helbredende egenskaper som gullris, nesler, hvitløk, balsam, einebær og lignende skal kunne være i besittelse av. De kan brukes i te eller som kompresser eller utnyttes i ekstrakter eller tinkturer, og om de ikke vil gi den øyeblikkelige lindring som enkelte såkalte mirakelmedisiner av og til kan gi, så behøver man heller ikke bekymre seg så mye om uheldige bivirkninger. Det er i harmoni med det medisinske prinsippet «primo non nocere» (først gjør ingen skade).

Vann — hva kan være mer naturlig?

Bruken av vann i helbredelse eller i forebyggende behandling som på kursteder eller kurbad er også en naturlig metode i arbeidet for å holde seg sunn og frisk. Det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel sier at tyskerne her «ligger langt foran alle andre, for det er ingen andre steder man kan finne så mange forskjellige behandlinger på kurbad, når det gjelder behandling av sykdom, ved rekonvalesens og ved forebyggende kurer». Og med hensyn til kurbad i Vest-Tyskland er de i første rekke blitt til for å ta hånd om folks helse, ikke for å benyttes til ferie eller fornøyelser. Opprinnelig ble også mange slike kurbad lagt til steder hvor det fantes mineralkilder.

Hver åttende person i Vest-Tyskland tilbrakte i 1985 en viss tid på et slikt kursted. Noen betalte selv oppholdet, men det omfattende systemet for syketrygd i Vest-Tyskland gjorde at mange andre kunne få denne behandlingen for en billig penge. Nå er det naturligvis begrenset hvem som kan få behandling under syketrygdsystemet, og det samme gjelder hyppigheten av slike behandlinger.

En behandling ved hjelp av vann som er blitt spesielt populær, er Kneipps vannkur. Den ble utviklet av Sebastian Kneipp for over 100 år siden i en liten by sørvest for München. Kneipps vannkur tilbys nå på en lang rekke kursteder rundt om i Europa, og snart får også Japan sitt første kurbad hvor Kneipp-kuren benyttes. Det er ikke så underlig når man tenker på den vekt det i Japan legges på at man holder seg i god fysisk form, noe som også ble omtalt i den engelske utgaven av Våkn opp! for 22. februar 1987.a

Hydroterapi, som Kneipps vannkur er basert på, er «behandling av sykdom eller bevegelsesvansker ved utvendig bruk av vann», og den kan gjennomføres på forskjellige måter: ved boblebad, dusjbad, karbad, undervannsøvelser, massasje, varme og kalde kompresser, for å nevne noen av dem. Kuren er basert på den forutsetning at vann er effektivt når det gjelder 1) å oppløse eller bryte ned giftige avleiringer som hindrer en riktig blodsirkulasjon, 2) å fjerne disse giftstoffene og 3) å styrke organismen.

I tråd med dette skrev bladet Australian Family Physician i sitt nummer for desember i 1984 at ’hydroterapi eller øvelser i varmt vann er en teknikk som brukes ved behandling av revmatiske, nevrologiske og ortopediske tilstander’. Og det sovjetiske legetidsskriftet Akush Ginekol fortalte i 1982 om ’en normalisering av den kvinnelige forplantningsfunksjon etter behandling på et kurbad’.

Kneipps vannkur skal være spesielt effektiv ved behandling av hjerte- og karsykdommer og forstyrrelser i nervesystemet. Den har også vært svært effektiv i behandlingen av ryggsmerter ved hjelp av boblebad eller ved at man ganske enkelt foretar visse øvelser i en balje med varmt eller kaldt vann. Det kan nok trygt sies at Kneipp var langt forut for sin tid, for dagens medisin aksepterer verdien av hydroterapi, som et hvilket som helst nummer av Indexus Medicus vil vise.

Die Kneipp Kur av Lothar Burghardt sier at «fraværsdagene på grunn av sykdom gikk ned med over 60 prosent etter at pasienten var blitt behandlet på et kursted. Det betyr reduksjon i utbetalingene av syketrygd . . . og økende produktivitet. Etter behandling på et kursted sank medisinforbruket vesentlig (med om lag to tredjedeler). . . . Forskere i forskjellige land som arbeider med økonomi og sosiale spørsmål, har helt uavhengig av hverandre oppdaget at for hver D-mark som investeres fornuftig i behandling på kursteder, blir tre D-mark spart på sykdommer som man unngår».

En som tidligere hadde en ledende stilling i helsetjenesten, Fritz Allies, sier: «Utgiftene til et opphold på et kursted blir vanligvis dekket av det forsikringsselskap som har pasientens helseforsikring, eller av det tyske pensjonsfondet, og de kan løpe opp i tusener av D-mark for hver pasient. Men man regner med at det vil lønne seg i det lange løp. Man håper at pasienten som følge av behandlingen vil bli mer arbeidsdyktig og følgelig i stand til å betale syketrygdavgiftene i stedet for å få syketrygd eller bli førtidspensjonert.»

Forsikringsselskapene kan neppe betraktes som godtroende eller fordomsfulle når det gjelder metoder som gir løfter om bedre helse. DAK Magazin, som utgis av et kjent tysk forsikringsselskap, uttalte for eksempel i sitt nummer for mars 1987: «Behandlingen på DAKs kursted, med fire ukers mosjon og aktivisering, resulterer i en nesten utrolig forbedret allmenntilstand for deltagerne.»

En lignende uttalelse finner vi i det tyske legetidsskriftet Münchener Medizinische Wochenschrift, som sier: «For to år siden valgte vi tilfeldig ut 100 rapporter om pasienter som var utskrevet etter behandling på et kursted. Vi undersøkte rapportene, og i 88 prosent av disse tilfellene kunne legene på kurstedet melde om positive resultater.»

En liten advarsel

At man har et riktig kosthold og spiser med måte, får tilstrekkelig ro og nok mosjon og sørger for å få rikelig med frisk luft, er til stor nytte for den som gjerne vil holde seg i form. Alt dette og mer til er vanligvis noe kursteder kan by på. Der forsøker man å skape en atmosfære som er fri for stress og mas. Av og til kan et opphold på et slikt kursted også bidra til at livsmønstret endres, for eksempel når folk greier å slutte å røyke. «En kur er for mange et vendepunkt i livet og kan føre til en livsstil som er bedre, og som tar mer hensyn til helsen,» sier den vesttyske helseministeren, Rita Süssmuth.

Men det må også innrømmes at alle metoder som brukes for at folk skal holde seg i form, har sine potensielle farer. Enkelte medisiner, enten de er kjemiske eller naturlige, kan gi uønskede bivirkninger, selv når de brukes på en korrekt måte. Uoverveide dietter kan føre til ensidig ernæring. Og for mye trening eller feilaktig trening kan forårsake tennisalbuer, joggeankler eller feiltrenede ryggmuskler, og det betyr jo også bortkastet tid.

Den som drar til et kursted for å få behandling, utsetter seg også for faren for dårlig omgang. Når man er borte fra hjem og familie og har mer tid til rådighet enn vanlig, kan man lett fristes til å bruke tiden på en ufornuftig måte. Det illustreres godt av det en kvinne sa om sitt opphold på et kursted: «Hvis tre uker uten arbeid — og uten mann — ikke er ferie, hva er det så som er ferie? Litt romantikk inngår som et ledd i behandlingen.»

De som ønsker å holde fast ved kristne moralnormer og en kristen oppførsel, har på den annen side oppdaget at det å snakke åpent med andre om Guds rike, beskytter dem mot mennesker med tvilsomme synspunkter eller motiver. Gang på gang har faktisk kristne vitner for Jehova som får behandling på et kursted, fått avlagt fine vitnesbyrd og levert mange bibler og mye bibelsk litteratur. Den visdom som kommer ovenfra, vil også lede dem som er gift, til å ha med seg ektefellen når de drar til et kursted.

Men enten man nå ligger syk hjemme eller på et sykehus eller oppholder seg på et kursted, så er det avgjort langt mer behagelig å tenke på de gleder en framtidig god helse vil gi, enn å sitte og gremme seg over de ulemper en sykdom fører med seg. «Vennlige ord er som dryppende honning,» sier det bibelske ordspråket, «søte for sjelen og sunne for kroppen.» — Ordspråkene 16: 24.

Vær likevektig!

«Problemet med alltid å prøve å bevare kroppens helse, er at det er så vanskelig å gjøre det uten å ødelegge sinnets helse.» Det skrev den engelske forfatteren G. K. Chesterton for omkring 50 år siden. Vi kan jo omskrive disse ordene og si at altfor stor opptatthet av den fysiske helsen vil få en skadelig virkning på ens åndelighet.

Ja, det er lett å gå til ytterligheter. De fleste vier ikke helsen nok oppmerksomhet, og blant dem som gjør det, er det alltid noen som går for langt. Det viktigste er å bevare likevekten. Det betyr at man må være realistisk. Husk også at det som passer for den ene, kanskje ikke passer for den andre, og derfor heter det jo også i et ordtak at «det som kurerer en smed, slår i hjel en skredder». Vi bør dessuten huske at fullkommen helse er en umulighet under de nåværende forhold. Mist ikke likevekten, bli ikke en «sunnhetsapostel» som stadig prater om den måten du holder deg sunn og frisk på, som den eneste rette, eller som gjør denne saken til det viktigste i livet.

Menneskets Skaper, Jehova Gud, forsikrer oss om at i den kommende, nye verden skal ingen borger si: «Jeg er syk.» (Jesaja 33: 24) Men for å få liv i denne nye ordningen må vi først vise tro på Gud og nærme oss ham gjennom det gjenløsningsoffer hans Sønn, Jesus Kristus, har tilveiebrakt. (Apostlenes gjerninger 4: 12; Hebreerne 7: 25; 11: 6) For en lykke det vil bli å leve når den tiden kommer, når det å være sunn og frisk vil være den naturligste ting av verden!

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 26]

«Utgiftene til et opphold på et kursted blir vanligvis dekket av det forsikringsselskap som har pasientens helseforsikring, eller av det tyske pensjonsfondet»

[Bilder på sidene 24 og 25]

Behandling på tyske kurbad

[Rettigheter]

Kurverwaltung Bad Salzschlirf

[Rettigheter]

Kurverwaltung Bad Camberg

[Rettigheter]

Kurverwaltung Bad Camberg