Fire ting som gjør det mulig å vinne kampen

Som et internasjonalt tidsskrift drøfter Våkn opp! problemer som er vanlige i forskjellige deler av verden. Når vi drøfter helsemessige og medisinske spørsmål, anbefaler vi ikke bestemte behandlingsmåter.

RIKTIG MAT, TIL RIKTIG TID, I RIKTIG MENGDE, MED RIKTIG MOSJON

DU BEHØVER ikke å hate fettcellene dine. De er fantastiske. De har en viktig funksjon. De lager fett av sukker og fettsyrer. Hvis de trenger mer lagringsplass, utvider de seg. Trenger de enda mer plass, danner de nye celler og fyller dem med fett. På utrolig vis lagrer de energi i form av fett. Det er deres spesialitet. I 100 gram kan de lagre 770 kalorier, skjønt leveren bare kan ta 55 kalorier i 100 gram glykogen, dens energilagringsmiddel.

Fettcellene tar imot og adlyder signaler. De polstrer livsviktige organer. De frigjør sin energi når det kreves, ved å avgi den som brennstoff til kroppens arbeidende celler. Noen ganger mottar de nødsignaler og blir spesielt aktive. Når de får budskaper om livstruende ting, treffer de livreddende tiltak. De begynner å spare på sitt fett og holder det i reserve på grunn av den forestående krisen.

Det er nå klart at fettceller spiller en viktig, om enn ikke helt forstått, rolle i kroppens immunapparat. Fettceller kan motta et falskt budskap og feiltolke det som en forestående krise. En hurtigslankekur kan sende fettcellene det samme budskap som sult ville sende. Istedenfor at fett brytes ned, blir det spart på det, slik at frigjøringen av kalorier blir redusert til en tynn strøm. Fettcellene har ingen mulighet til å vite forskjellen. De reagerer slik de er laget for å reagere. De lagrer sin energi på grunn av det de forutser som et framtidig og mer kritisk behov enn det nåværende. Bladet Parents for mars 1987 kommer med en mulig forklaring: «Jo oftere du er på slankekur — jo oftere kroppen merker at du tilpasser deg sult — desto større motstand gjør fettcellene mot å frigjøre sin dyrebare vare.»

Kroppen reagerer på krisen ved å omdanne muskelvev til glukose — hjernen må få sin glukose, ellers vil hele organismen nedlegge all virksomhet! Men du ønsker ikke å miste muskler; du vil kvitte deg med fett. Du vinner ikke ved å ta hurtigslankekurer. Det du må gjøre, er å spise riktig mat til riktig tid i riktig mengde og sørge for riktig mosjon — og ha riktig innstilling. Den som slanker seg, må styre det hele. Om du når målet eller ikke, er opp til deg.

Riktig mat

Kaloririke matvarer med lav næringsverdi er ikke riktig mat når en skal gå ned i vekt. Fettstoffer og enkle karbohydrater er fulle av tomme kalorier. Riktig mat både når det gjelder vektkontroll og næringsbehov, er de mer sammensatte karbohydrater, frukt og grønnsaker, og det kjøtt som er å foretrekke, er fisk og fjærfe.

«Noe annet som er viktig når en vil gå ned i vekt,» sier The Encyclopedia of Common Diseases, er «å eliminere alt som ikke er ubehandlet, naturlig mat, fra kosten. I tillegg til energi gjennom maten . . . trenger kroppen hele tiden proteiner, fettstoffer, mineraler og vitaminer i riktige mengder for å kunne delta i kroppsprosessene og for å reparere og fornye kroppscellene. Når du spiser ubehandlede og naturlige matvarer, kan du være ganske viss på at du får den nødvendige næring og ikke ’tomme kalorier’.»

Riktig tid

Riktig tid er ikke når du ser på TV. En kan sitte i timevis og småspise, kanskje fettholdig potetgull eller kjeks eller desserter som inneholder masse sukker og hundrevis av tomme kalorier. Det er så vanskelig å slutte, for fettet og saltet setter smak på maten, og sukkeret er en fryd for den som er glad i søtsaker.

Noen ernæringsforskere er nå kommet til «den overbevisning at kroppen er mindre tilbøyelig til å samle opp fettdepoter hvis måltidene inntas oftere og er mindre, uten at det daglige inntaket av mat blir redusert. De har også funnet at det måltidet som er viktigst og derfor bør inneholde de fleste kalorier for dagen, er frokosten».

Riktig mengde

Spis variert kost og spis nok. Du har lært hva som vil skje hvis fettcellene får panikk fordi du spiser ekstra lite. I et eksperiment fikk noen rotter bare ett måltid om dagen. I løpet av undersøkelsen ble antallet av de enzymene som er ansvarlige for lagringen av fett, ti ganger så stort. Det het i rapporten: «Det var som om kroppen deres sa: ’Det øyeblikk det kommer mer mat, er jeg klar til å avleire ekstra fett, i tilfelle jeg opplever denne påkjenningen en gang til!’»

Så «hvis du må slanke deg, bør du ikke begå den feilen å faste eller bare spise ett måltid om dagen (som egentlig er en 23-timers faste)». Vær fornøyd med å gå sakte ned i vekt, et halvt kilo eller kanskje bare et kvart kilo i uken. Det tok lang tid før kiloene kom på, så gi kroppen tid til å kvitte seg med dem. Spis såpass mye at fettcellene er avslappet og til og med er villige til å gi fra seg noen av sine egne kalorier. Men ikke begynn å fråtse. Nok er nok!

Og etter hvert som tiden går, er mindre nok. Muskelcellene svinner med alderen, og fettcellene tar deres plass. Ettersom den magre kroppsmassen krever mest energi, fører det at den avtar, til at energibehovet avtar, og at stoffskiftet nedsettes. Hvis inntaket av mat ikke reduseres tilsvarende, samler det seg fett. Og hvis eldre mennesker mosjonerer mindre — noe som vanligvis er tilfellet — blir enda mer mat til fett. Men en forsker sier: «Du kan mosjonere bort det fettet som er i musklene.» Og husk at du kan ødelegge et godt slankeopplegg hvis du skeier ut med en matorgie en gang i blant.

Riktig mosjon

Forskeren Covert Bailey sier i sin bok Fit or Fat?: «I siste instans er det mosjon som helbreder fedme! . . . Det forholder seg ganske enkelt slik at de som driver med aerobisk trening regelmessig, ikke blir overvektige. Hvis jeg tilbød en pille som kunne redusere kroppens tendens til å danne fett, ville overvektige mennesker stille seg i kø for å kjøpe den. Jeg har en slik pille å tilby; det tar bare 12 minutter om dagen å svelge den!» De fleste data viser imidlertid at det tar minst 20 minutter før fordelene ved aerobics inntreffer.

Den mosjon Bailey tenker på, er aerobics — vedvarende bevegelser som får hjertet til å pumpe fortere. Dermed får kroppen rikelige mengder med oksygen til forbrenningen av fett. Vanlige former for mosjon i denne kategorien er jogging, tauhopping, sykling og rask gange. Før en går i gang med et slikt mosjonsprogram, er det best å rådføre seg med en lege. De fleste slankeeksperter anbefaler mosjon, slik det fremgår av de følgende uttalelsene.

Det at stoffskiftet nedsettes, noe «som normalt skjer når en spiser mat som tilfører kroppen lite energi, kan helt eller delvis forhindres ved at en tar fysisk aktivitet med i programmet». — JAMA.

«Blant slankeekspertene er det alminnelig enighet om at regelmessig mosjon er én nøkkel [en viktig nøkkel] til det å gå ned i vekt og holde vekten. Et treningsprogram som er godt for hjertet og karsystemet, forhøyer kroppens hvilestoffskifte så lenge som 15 timer etterpå, og det betyr at flere kalorier blir forbrent også etter at du har sluttet treningen.» — Bladet Parents.

«I ethvert effektivt slankeprogram er mosjon en nødvendighet. At mosjonen foregår regelmessig, er viktigere enn at den er hard.» — Conn’s Current Therapy.

«Mosjon forandrer oss. Det øker stoffskiftet, øker muskelmassen, forhøyer nivået av kaloriforbrukende enzymer inne i musklene og øker forbrenningen av fettstoffer. . . . Det kan også påvises at de som er i god fysisk form, har litt høyt stoffskifte. Selv når de hviler, forbrenner de flere kalorier enn de som er overvektige.» — Fit or Fat?

Etter at et oppslagsverk har advart om at overvekt kan føre til døden på grunn av hjertesykdom og høyt blodtrykk, kommer det med denne gode nyheten: «Det er en trøst å vite at den skadelige virkningen av overvekt oppheves når en trimmer og går ned i vekt.» — The Encyclopedia of Common Diseases.

«Det som er trist,» sier Bailey, «med de alvorlig overvektige som ofte sier at de vil gjøre hva som helst, absolutt hva som helst, for å gå ned i vekt, er at de ikke gjør det eneste som vil være godt for dem. De vil ikke mosjonere skikkelig.»

Vi skjønner at det ikke er så rart at det lett lagres fett, når vi vet at kroppen kan omdanne både spisefett, proteiner og karbohydrater til fett. «Nesten alt du spiser,» sier Bailey, «kan omdannes til fett, hvis det i det hele tatt kan fordøyes.» Hurtigslankekurer forandrer kroppens kjemi, slik at «du får en overvektig persons kjemi. Du blir lettere tykk nå enn da du begynte!»

Det trengs noen spesielle enzymer til forbrenningen av fettstoffene. Hvis du ikke har disse enzymene, «blir du overvektig. Enzymene vil bare øke hvis du stimulerer DNA ved å mosjonere, og hvis du spiser nok, slik at det er aminosyrer tilgjengelig til biosyntesen,» sier Bailey.

Det hender at musklene plutselig trenger ekstra energi og krever femti ganger så mye energi på brøkdelen av et sekund. For å få det må de ha enzymer som kan formidle energikildenes stoffskifte. Slike spesielle enzymer som kan forbrenne kalorier så fort, finnes bare i muskelceller. Nitti prosent av alle de kaloriene som forbrennes i kroppen, forbrennes i musklene. Disse enzymene er i mitokondriene rundt om i muskelcellene, og under mosjon fremmer de forbrenningen av fettstoffer i muskelvevet for å skaffe energi.

Boken Fit or Fat? sier om disse enzymene: «Det er gjentatte ganger blitt vist at jevnlig aerobisk trening faktisk fører til flere og større mitokondrier i hver muskelcelle. Ytterligere biokjemiske undersøkelser har bekreftet at det ved mosjon er en økning i enzymer som formidler stoffskifteprosesser, inne i disse mitokondriene.» Aerobics får det til å skje; uten slik trening kommer fettet.

Boardroom Reports for 15. desember 1988 priser fordelene ved mosjon: «Fysisk inaktivitet fordobler risikoen for hjerteslag, og forskere setter stillesittende mennesker i samme høyrisikogruppe når det gjelder hjerteslag, som røykere og mennesker med høyt blodtrykk eller høyt kolesterolinnhold i blodet.» Det blir tilføyd at «det å bære vekter mens en jogger eller går, i høy grad øker de helsemessige fordelene ved mosjonen». Det anbefales å begynne med vekter på et kvart kilo og overdrive armbevegelsene.

Vær oppmerksom på hva som får deg til å spise når du ikke bør. Kjenn de unnskyldningene du kommer med for å svekke dine gode forsetter. Si nei til dem med en gang! Forkast dem.

Ha vilje til å vinne! Vit hva du må gjøre, og gjør det! Spis riktig kost i riktige mengder og stol på at kroppen utnytter maten riktig. Kroppen har lett for å tilpasse seg. Den tilpasser seg den tynne fjelluften ved å danne flere røde blodlegemer for å transportere oksygen — men det tar tid. Den tilpasser seg varme solstråler ved å tilføre huden mer melanin for å beskytte den mot ultrafiolette stråler — men det tar tid. Og den vil tilpasse seg stadig mosjon ved å danne de enzymene som trengs for å forbrenne flere fettstoffer og skaffe energi — men det tar tid.

Vær derfor tålmodig. Det tok tid før du la på deg de overflødige kiloene; gi deg tid til å bli kvitt dem. Arbeid mot målet ditt skritt for skritt. Små daglige seirer når det gjelder mat og mosjon, gjør det som først var et ork, til en vane, og snart vil vanen drive deg jevnt og trutt fram til ditt nye jeg! Vinn krigen, bli kvitt fettet og gled deg over seieren!

[Bilder på side 9]

Innendørs aerobics:

Tauhopping

Sykling på ergometersykkel

[Bilder på side 10]

Utendørs aerobics:

Jogging

Rask gange