Menneskenes styre veies på vektskål

Del 10: Et fullkomment styre til slutt!

Teokrati: fra de greske ordene «the·osʹ» (gud) og «kraʹtos» (et styre); altså et styre ved Guds ledelse eller administrasjon, til tider utøvd gjennom utnevnte representanter.

HVIS du hadde råd til å kjøpe et ekte perlekjede eller en diamantring, ville du da nøye deg med en dårlig imitasjon av ekte perler eller av en ekte diamant? Sannsynligvis ikke, med mindre du var blitt bedratt og var forledet til å tro at det du fikk, var det beste du kunne få.

Når det gjelder styreformer, er hundrevis av millioner mennesker blitt forledet til å tro at de får det beste de kan få. I virkeligheten sitter de igjen med dårlige etterligninger. Det er ikke noe rart at de er skuffet, misfornøyd og frustrert.

Menneskenes søken etter et godt styre

William Ralph Inge, tidligere anglikansk domprost ved St. Paul’s Cathedral i London, skrev i 1922: «Et godt styre forblir den største av menneskenes velsignelser, og ingen nasjon har noensinne hatt det.» Hvorfor ikke?

Vi får en delvis forklaring i det John F. Kennedy, USAs 35. president, sa: «Ingen regjering er bedre enn de menneskene som utgjør den.» Ettersom selv de mest begavede politikere er ufullkomne, er enhver regjering som mennesker danner, dømt til å mislykkes.

Den engelske skuespillforfatteren Philip Massinger, som levde på 1600-tallet, hadde rett da han skrev: «Den som vil herske over andre, må først være herre over seg selv.» Men hvilket ufullkomment menneske er egentlig herre over seg selv? Det er i virkeligheten ingen politiker som har nok kunnskap og visdom til å føre kontroll med begivenheter og situasjoner og derved sikre sin egen lykke og sitt eget ve og vel, langt mindre millioner av andres lykke og ve og vel. Og selv om han alltid var i stand til å treffe riktige avgjørelser, ville han ikke ha hatt makt til å gjennomføre dem.

Den amerikanske essayforfatteren Brooks Atkinson innså dette problemet og kom til følgende konklusjon i 1951: «Vi trenger supermennesker som kan herske over oss — jobben er så enorm, og behovet for klok dømmekraft er så presserende. Men dessverre finnes det ingen supermennesker.» I dag, cirka 40 år senere, finnes det fremdeles ingen supermennesker.

Det har i virkeligheten aldri vært Guds hensikt at menneskene skulle styre seg selv. For at vi skal kunne glede oss over et fullkomment styre, trenger vi mer enn bare supermenneskers styre. Vi trenger et teokrati, et gudsstyre.

Hva slags teokrati?

Teokrati er den styreform som fantes i Eden, hvor Gud satte det første menneskepar. Som den rettmessige Overherre stod Gud opprinnelig for styre og stell og utøvde myndighet.

Da den jødiske historieskriveren Flavius Josefus for rundt 1900 år siden laget det greske ordet som oversettes med «teokrati», brukte han det om det gamle Israel. Det var riktig å beskrive nasjonen Israel på den måten, for den var på den tiden en nasjon som var utvalgt av Gud. Den ble styrt av ham, selv om hans styre ble administrert gjennom jordiske representanter. — 5. Mosebok 7: 6; 1. Krønikebok 29: 23.

Da begrepet «teokrati» ble innført på andre språk, var det til å begynne med for det meste begrenset til den betydningen Josefus hadde gitt det. Men senere fikk det flere bibetydninger. Ifølge The Encyclopedia of Religion er det «i stor utstrekning blitt brukt om noe så forskjellig som faraonenes Egypt, det gamle Israel, middelalderens kristenhet, kalvinismen, islam og tibetansk buddhisme».

Historikeren W. L. Warren sier at «i det engelske monarki var det et element av teokratisk kongedømme — kongen var det fremste redskap i den guddommelige plan for verdens orden, var Guds representant og domsavsiger». Dewey Wallace jr. ved George Washington universitet i USA forklarer at ordet i nyere tid også er blitt brukt som et uttrykk for «’opplyst’ forakt for ’prestestyrte’ samfunn».

Betydningen av ordet er nå så omfattende at det gir rom for mange slags teokratier. Hva slags teokrati trenger vi?

Falske teokratier

Det første menneskelige styre som vår skrevne historie forteller om, ble grunnlagt for cirka 4000 år siden av Nimrod. Dette oldebarnet av Noah gjorde seg selv til konge og ble, som Bibelen beskriver ham, «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». (1. Mosebok 10: 8, 9, NW) Ved å gjøre seg selv til hersker i opposisjon til Jehova gjorde Nimrod seg selv til en politisk gud. I egenskap av det hadde han Guds hovedmotstanders, den falske guden Satan Djevelens, støtte. (2. Korinter 4: 4) Nimrods styre var en etterligning av det virkelige teokrati.

Da innbyggerne i Nimrods rike senere ble spredt ut over hele jorden, fortsatte folk å gå ut fra at deres statsform var teokratisk, at den fikk sin myndighet fra den gud eller de guder de tilbad. (1. Mosebok 11: 1—9) The Encyclopedia of Religion sier at ordet «teokrati» derfor begynte å bli brukt «for å beskrive denne tidlige fasen av den gamle orientalske sivilisasjon hvor det ikke var noe skille mellom religionen og staten».

I noen kulturer, for eksempel faraonenes Egypt, trodde folk at kongen var ektefellen til en stor gudinne eller sønnen til en gud. I andre kulturer ble det sagt lite om kongens angivelig guddommelige egenskaper eller opphav; det ble heller understreket at han var blitt guddommelig utvalgt. I Hellas på Aleksander den stores tid og deretter ble kongen betraktet som en guddom, forklarer boken A History of Political Theory, «fordi han brakte sitt rike harmoni slik Gud bringer verden harmoni». Denne historieboken sier videre: «Han var i besittelse av en guddommelighet som den jevne mann ikke hadde, og som brakte ulykke over den uverdige tronraner som gjorde krav på det høye embetet uten himmelens velsignelse.»

Denne forestillingen om kongens guddommelighet ble overført til den såkalte kristne æra. Etter at de germanske stammene var blitt omvendt til katolisismen, økte kongens anseelse. Det at kirken kronet kongen, var et tegn på at Gud selv hadde utvalgt kongen til å herske. På grunnlag av dette oppstod etter hvert doktrinen om kongenes guddommelige rett.

Allerede før den «kristne» æra hadde keiserne i Roma gitt sitt styre en teokratisk form ved å gjøre krav på å være guder. I romernes øyne var menneskers styre det samme som gudsstyre. Deres styre var derfor, etter Nimrods mønster, et falskt teokrati. Så da jødiske geistlige i det første århundre forkastet Jesus som framtidig konge ved å si: «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa de i virkeligheten at de foretrakk et falskt teokrati framfor det ekte teokrati som Jesus forkynte om. — Johannes 19: 15.

Ettersom Jehovas teokratiske styre er enhver annen styreform langt overlegen, er det ikke overraskende at Satan har prøvd å innlemme noen av dets aspekter i sine menneskelagde etterligninger — uten å lykkes. Alle disse påståtte teokratiene har ikke på langt nær nådd opp til idealet. I virkeligheten har ingen av dem vært et styre som er blitt utøvd av Gud eller av hans representanter. De har vært dårlige etterligninger av det virkelige teokrati, utslag av et ufullkomment menneskelig styre under en falsk guds kontroll.

Bibelen kaller med rette denne gud «denne verdens fyrste» og «denne verdens gud». (Johannes 12: 31; 14: 30; 2. Korinter 4: 4) Det er grunnen til at han kunne tilby Jesus «alle verdens riker og deres herlighet», en fristelse som Jesus bestemt avviste. (Matteus 4: 8—10) Jesus visste at det virkelige teokrati er et styre som utøves av den eneste sanne Gud, Jehova, så han ble ikke forledet til å godta menneskelagde erstatninger som ikke på en fullkomment likevektig måte kan gi uttrykk for de guddommelige egenskaper som er å finne i det ekte teokratiet.

Et fullkomment styre like om hjørnet

For noen år siden sa Hugh Brogan ved Essex universitet: «Hvis mennesket, det politiske dyr, skal redde seg selv og sine sivilisasjoner, kan det ennå ikke hvile fra å søke nye styreformer for å dekke tidenes stadig nye behov.» Siden Nimrods tid har menneskene gjort nettopp det. De har gjentatte ganger tenkt ut nye styreformer for å dekke tidenes behov. Men hvor lang tid tar det å bevise at menneskenes styre rett og slett ikke fungerer tilfredsstillende?

I 1914 var tiden inne til at den ufornuftige eksperimenteringen med menneskenes styre ble utfordret, ved at Jehovas messianske rike ble opprettet i himmelen!a Siden 1914 har menneskenes styreformer, som riktignok har klamret seg til livet, levd på lånt tid. (Daniel 7: 12) Vi lever i den perioden som Bibelen kaller «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Skriften på veggen, som varsler en nær forestående ødeleggelse for menneskelig styre, er så tydelig at ingen som er ærlige, kan overse den. Den kan ignoreres, men den kan ikke viskes ut.

Teokratisk styre ved Jehovas messianske rike blir i Bibelen i Daniel, kapittel 2, representert ved en stein som ble «revet løs, men ikke av menneskehender», som «traff føttene [på billedstøtten, som er et symbol på menneskenes styre] som var av jern og leire, og knuste dem». Det betyr at Guds opprettede rike snart kommer til å treffe alle de forskjellige formene for menneskenes dårlige styre og knuse dem. Hvor grundig? Bibelen svarer: «Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte det bort, så det ikke fantes spor igjen.» — Daniel 2: 34, 35.

Hvis elendige menneskelige regjeringer skal fjernes så fullstendig at det ikke vil være spor igjen av dem, er det innlysende at de som forsvarer menneskelig styre, kan regne med vanskelige tider. Millioner av mennesker som er klar over dette, forstår hvor fornuftig det er å slutte å stole på fordervet menneskelig styre og heller stole på noe bedre. Det er bare det styre som Jehova Gud, universets Skaper, utøver, som kan løse de problemene som har oppstått på grunn av flere tusen års vanstyre og vanskjøtsel. Det er bare det ekte teokrati som kan dekke vår tids behov.

Våkn opp! håper at denne serien i ti deler, «Menneskenes styre veies på vektskål», har gjort det klart for deg hvor viktig det er å treffe en personlig avgjørelse i dette spørsmålet om styre. Og framfor alt er det å håpe at serien vil hjelpe til å treffe en klok avgjørelse. Menneskenes styre er blitt veid på vektskål og funnet for lett. Hva vil du velge? Velger du en billig etterligning av det ekte? Velger du menneskers styre eller den sanne Guds, Jehovas, styre? — Daniel 2: 44; Matteus 6: 10.

[Fotnote]

[Ramme på side 22]

Hva Jehovas teokratiske styre skal utrette

◆ Gi svake gamle mennesker ungdommelig livskraft igjen. — Job 33: 25.

◆ Gjøre slutt på krig. — Salme 46: 10; Jesaja 9: 7.

◆ Sørge for at hver familie får et utmerket sted å bo. — Jesaja 65: 21.

◆ Helbrede de syke og funksjonshemmede. — Jesaja 33: 24; 35: 5, 6.

◆ Oppreise de døde. — Jesaja 25: 8; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 20: 13.

◆ Fjerne all korrupsjon, umoral og kriminalitet fra jorden. — Ordspråkene 2: 21, 22.

◆ Sørge for at det blir rikelig med mat til alle. — Salme 72: 16, EN; Jesaja 25: 6.

◆ Sørge for at det igjen blir et fredelig forhold mellom mennesker og dyr. — Jesaja 11: 6—9; Esekiel 34: 25.

◆ Gi alle et meningsfylt og givende arbeid. — Jesaja 65: 22, 23.

◆ Forvandle jorden til et verdensomfattende paradis. — Jesaja 35: 1, 6, 7; Lukas 23: 43, NW.

Dette er ikke tomme, politiske løfter som mennesker kommer med; det er løfter som Gud gir, og «det er umulig for Gud å lyve». — Hebreerne 6: 18, NW.

[Bilde på side 23]

De evige velsignelser som det fullkomne styre vil bringe, kan du også få del i!