AIDS — en krise for tenåringer
AIDS-epidemien kjenner ingen grenser når det gjelder alder; her er det ingen generasjonskløft. Rapporter fra hele verden inneholder tragiske beviser for at «AIDS sprer seg blant tenåringer, en ny tendens som foruroliger ekspertene». Slik lød overskriften til en artikkel om AIDS i The New York Times. Omfanget av AIDS-smitten blant tenåringer «kommer til å bli den neste krisen,» sa dr. Gary R. Strokash, som er leder for ungdomsmedisinsk avdeling ved et ansett medisinsk senter i Chicago. «Det er forferdelig, og det kommer til å bli ødeleggende,» sa han. «Det er ingen tvil om at 1990-årenes AIDS-epidemi vil ramme . . . tenåringer hvis det ikke kommer noen vaksine,» sa sjefen for ungdomsklinikken på Kaiser Permanente legesenter i San Francisco. En anerkjent AIDS-spesialist i New York sa om AIDS-syke tenåringer: «Vi mener det er en krisesituasjon.»
Den kanadiske avisen The Toronto Star skrev om den skremmende utvikling man regner med vil finne sted nå som AIDS sprer seg blant tenåringer. «I øyeblikket er situasjonen langt verre enn noen er klar over,» sa en lege. «Jeg mener det er et forferdelig problem som vi ikke har særlig tak på. Vi kommer til å finne ut hvor ille det er, etter hvert.» Helsepersonell og statsmenn verden over kommer til å bli enig i legens enkle uttalelse etter hvert som AIDS-svøpen brer seg.
Det var ikke før helt nylig at AIDS-ekspertene begynte å fokusere på ungdommer som en spesielt utsatt gruppe når det gjelder risikoen for å bli smittet av HIV-viruset. «Vi snakker om noe som for ett år siden bare var en teoretisk mulighet,» sa en lege i New York. Men «leger som for bare ett år siden ikke hadde en eneste tenåringspasient som var smittet, har nå et dusin eller flere,» meldte The New York Times.
Forskere mener at selv om den tilgjengelige informasjon om tenåringer som er smittet, er alarmerende, er dette bare så vidt toppen av isfjellet, ettersom symptomene ofte ikke viser seg før det har gått gjennomsnittlig fra sju til ti år etter at en er blitt smittet. Så det kan være at de som blir smittet av HIV i begynnelsen av tenårene, ikke utvikler AIDS-symptomer før i slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene.
I en fersk undersøkelse som omfattet alle som var født i staten New York siden 1987, fant helsedirektoratet at hvert 1000. barn som var født av 15-åringer, hadde antistoffer mot HIV-viruset, noe som tyder på at moren var smittet. Den samme undersøkelsen viste at hvert 100. barn som var født av 19-åringer, hadde antistoffer mot viruset. En annen undersøkelse, som ble foretatt av CDC (det amerikanske senter for sykdomskontroll), viste at 20 prosent av de amerikanske mennene og 25 prosent av de amerikanske kvinnene som får diagnosen AIDS, er i 20-årene. Ifølge denne undersøkelsen har de fleste pådratt seg sykdommen som tenåringer.
Hvordan kan dette ha seg, når barn som blir født med viruset, sjelden, om i det hele tatt, lever såpass lenge at de kommer opp i tenårene?
Forskere og leger er snare til å bekrefte at dagens tenåringer er «usedvanlig seksuelt aktive, noe omfanget av seksuelt overførte sykdommer blant dem viser,» meldte The New York Times. Hvert år får hver sjette tenåring en seksuelt overført sykdom, og hver sjette tenåringsjente som er seksuelt aktiv, har hatt minst fire forskjellige seksualpartnere, ifølge Center for Population Options.
«Til tross for oppfordringer til bare å ’si nei’ mister den amerikanske gjennomsnittstenåring sin jomfruelighet i en alder av 16 år,» meldte bladet U.S.News & World Report. «Ettersom det er få tenåringer som blir testet, vet ikke de fleste av dem som er smittet, at de er bærere av HIV-viruset,» sa bladet. Uten hensyn til den seksuelle promiskuitet som er knyttet til bruken av det narkotiske stoffet crack, og uten hensyn til om de har rømt hjemmefra eller ikke, så er «amerikanske tenåringer et lett bytte for AIDS,» skrev en AIDS-ekspert. «Det er allerede 2,5 millioner tilfelle av seksuelt overførte sykdommer blant dem hvert år.» Dr. Gary Noble, som arbeider for CDC, gjorde denne iakttagelsen: «Vi vet at deres seksuelle atferd medfører en betydelig smitterisiko.»
HIV-viruset overføres på stadig flere måter, og én av dem er gjennom ungdommer som vanker i storbygatenes hardere miljøer. Noen av dem er ikke kommet opp i tenårene ennå, og mange har rømt fra foreldre som har mishandlet dem. Blant disse har det vært en dramatisk økning i antall narkomane som bruker crack. Mange har tydd til prostitusjon for å skaffe penger til narkotika eller for å få et sted å sove. I Sør-Amerika «arbeider ofte piker helt ned i ni—tiårsalderen som prostituerte, noen ganger for en tallerken mat,» sa en brasiliansk barnerådgiver. «Mange vet lite om AIDS eller sex. Jeg har hatt jenter som ikke ante at de var gravide, men som trodde at det var noe de hadde ’pådratt seg’, i likhet med en forkjølelse,» sa hun.
Dr. Philip Pizzo, som er AIDS-ekspert og sjef for pediatrisk avdeling ved det amerikanske kreftforskningsinstitutt, sa at den utbredte HIV-smitte blant tenåringer som har rømt hjemmefra, lover dårlig for AIDS-epidemien. «Over en million som har rømt hjemmefra, lever av sex. En del av dem vil utvilsomt bli integrert i samfunnet igjen.»
Er det noe rart at AIDS-epidemien sprer seg så raskt blant tenåringer verden over? Er det umulig å stanse den? Ja, det er det så lenge de som er smittet, og de som ikke kan si nei til førekteskapelig sex, fortsetter å være likegyldige. Tenk for eksempel på denne rapporten fra den sørafrikanske avisen The Sunday Star. I en undersøkelse som nylig ble foretatt blant 1142 pasienter som hadde seksuelt overførte sykdommer, innrømmet 70 prosent at de hadde mellom tre og 80 seksualpartnere i måneden. Noen av dem var fortsatt seksuelt aktive og smittet andre.
Det er dessverre mange tenåringer som er nokså likegyldige til det å få AIDS. For dem er hver dag en slik kamp for tilværelsen — det er så mange måter å dø på på gaten — at de ikke kan konsentrere seg om noe som kanskje kan koste dem livet flere år senere. I mellomtiden vil det sikkert bli funnet en helbredelsesmåte som kan redde dem, mener de. «Ungdommer er et typisk eksempel på en gruppe som ikke ser ti år fram i tiden,» sa en AIDS-ekspert.
Mange har også den skremmende misoppfatning at deres seksualpartnere ikke lyver når de sier at de er smittefrie. Svært ofte er dette ikke tilfellet. Selv mange som har langt fremskreden AIDS, smitter andre med vilje på grunn av sinne eller hevnlyst.
Vi må heller ikke overse sprøytenarkomane som blir smittet gjennom urene sprøyter — en smittevei som allerede har krevd sine offer. Og endelig kan vi nevne trusselen om å få AIDS via blodoverføring, en trussel som hele tiden er der. Mange uskyldige offer har allerede dødd av sykdommen, og enda flere kommer til å dø av blod som inneholder HIV-smitte. Mange leger og sykepleiere er redd for å stikke seg på infiserte sprøyter, noe som kan forandre livet deres for godt. Er det noe rart at AIDS kalles 90-årenes og framtidens krise?