Å fotografere en sommerfugl
HAR du noen gang forsøkt å fotografere en sommerfugl? Det kan være en frustrerende opplevelse og litt av en tålmodighetsprøve. De flagrer forbi på sin tilsynelatende endeløse leting etter mat og drikke og gir deg sjelden tid nok til å ta et bra bilde. Skjønnhetene har knapt landet og slått ut vingene før de enten samler vingene igjen eller letter, akkurat idet du forsøker å få dem i fokus.
Så forestill deg min reaksjon da en av min venner i Sydney i Australia sa: «La oss dra til Sommerfuglhuset i Mittagong.» Her hadde jeg sjansen til å se sommerfugler på nært hold og kanskje ta noen bra bilder under ideelle forhold.
Da vi kom inn i den delen av huset der sommerfuglene kunne fly fritt omkring i naturlige omgivelser, skjønte vi med en gang at vi befant oss i et rom med tropisk klima, isolert fra temperaturforandringene utenfor. Dette er avgjørende for at sommerfuglene skal kunne overleve. Rundt omkring oss flagret disse sarte skapningene fra plante til plante. Straks vi kom inn, så vi en vakker oransjefarget monark som var i ferd med å legge egg på en sitrusplante. I Australia er monarken kjent som vandreren (Danaus plexippus). Den kom hit fra Nord-Amerika i 1870 og er nå utbredt både i østre og sørlige strøk og i nærheten av Perth lengst vest.
Kerry, guiden vår, forklarte oss at disse sommerfuglene parer seg ende mot ende. Men det merkelige er at dersom hannen plutselig blir skremt, letter han og bærer med seg hunnen. Forestill deg at du måtte bære noen som veide like mye som deg selv, samtidig med at du fløy! Så, til vår forbauselse, så vi det skje i virkeligheten — der hadde vi en hann som fløy sin vei over buskene med hunnen passivt hengende etter seg!
Monarken er jo kjent verden over for de lange reisene den presterer. Som boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?a sier: «Monarksommerfuglene forlater Canada om høsten, og mange overvintrer i California eller i Mexico. Noen av dem flyr over 3200 kilometer. En sommerfugl tilbakela 130 kilometer på en dag.» Men her er et eiendommelig faktum: «De sommerfuglene som drar sørover om høsten, er unge individer som aldri har sett overvintringsstedene. Hva som setter dem i stand til å finne disse stedene, er fortsatt et av naturens uoppklarte mysterier.» — The Story of Pollination.
Men klarte vi å fotografere noen av disse unnvikende skapningene? Ja! De syntes å være vant til at mennesker beveget seg rundt i deres fuktige verden, og slo seg rolig ned på planter og til og med på folks hoder. Så fotografene, særlig videokamera-entusiastene, hadde en stor dag. Det var virkelig en glede å kunne se disse levende bilder på TV-skjermen etterpå ved hjelp av videoutstyr.
Andre australske sommerfugler vi så, var den svartvingete Hypolimnas bolina, som har hvite prikker med fiolette ringer rundt på vingene. En annen skjønnhet var den blåstripete Hypolimnas alimena, som har fine tegninger av prikker og rysjer rundt kanten på vingene og blå striper innenfor. Den har slektninger på Ny-Guinea, Molukkene og Salomonøyene.
Sommerfugler har alltid interessert meg. For meg er deres forvandling fra larver via puppe- eller hvilestadiet til flygende undere et vitnesbyrd, ikke om naturens og utviklingens såkalte blinde krefter, men om den systematiske Skaper, som har gjort alle ting vidunderlige på hver sin måte. — Innsendt.
[Fotnote]
a Utgitt av Selskapet Vakttårnet.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Side 16: monark; 1. Yoma sabina; 2. puppe; 3. ulysses; 4. fuglevinge; 5. fuglevinger som parer seg; 6. Cethosia penthosilea
[Rettigheter]
Alle sommerfuglene: Sommerfuglhuset, Mittagong, Australia