Er lykkespill noe for kristne?
BØR kristne mennesker delta i lykkespill for å forsøke å få noe uten å yte noe? Nei, for Guds Ord oppfordrer oss til å forsørge oss selv og vår familie ved å arbeide: «’Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.’ . . . ved å arbeide i stillhet skal [de] spise mat de selv tjener til.» — 2. Tessaloniker 3: 10, 12.
En sosiolog har sagt at et lotteri er ’et middel hvorved mange fattige mennesker gjør noen få mennesker rike’, og dette gjelder lykkespill i sin alminnelighet. Kan en som er kristen, tenke seg å berike seg selv på bekostning av folk som neppe har råd til å være med på det? Kristne bør ’elske sin neste som seg selv’. (Markus 12: 31) Men lykkespill påvirker snarere til selviskhet enn til kjærlighet og snarere til likegyldighet enn til medfølelse.
Drivkraften bak lykkespill er ofte begjær — griskhet — som er fremmed for kristendommen. I Romerne 7: 7 sier Paulus: «Du skal ikke begjære.» Ordet «begjære» betyr ’ønske sterkt; attrå’. Er ikke dette en treffende beskrivelse av en spillers intense ønske om å vinne sine medmenneskers penger? Et slikt ønske er uforenelig med kravet om at de kristne skal dele med andre og gi.
Bibelen sier: «Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Timoteus 6: 10) Dette passer på den situasjonen en lidenskapelig spiller befinner seg i. Han er slave under en vane som påfører ham den ene smerten etter den andre.
Jesus sa at folk kan kjennes på sine «frukter». (Matteus 7: 20) I tillegg til at tilværelsen er miserabel for lidenskapelige spillere og deres familier, har lykkespill også lenge vært assosiert med uærlighet og kriminalitet. The New Encyclopædia Britannica opplyser: «Det dårlige rykte som hefter ved lykkespill, skyldes for en stor del uærlighet blant dem som arrangerer slike spill.» Organisert forbrytervirksomhet har vært knyttet til både lovlig og ulovlig lykkespill. Kunne en kristen tenke seg å støtte slik virksomhet på noen måte, selv om det skulle skje indirekte?
Som forklart i den andre artikkelen i denne serien, er lykkespill ofte forbundet med en overtroisk jakt på lykketall, lykkedager eller lykketreff. I hundrevis av år har spillere dyrket lykkens gudinne og søkt hennes gunst. Romerne kalte henne Fortuna, og i byen Roma ble det etter hvert reist 26 templer til hennes ære.
Profeten Jesaja henviste til en lignende guddom som ble kalt Gad, og som ble tilbedt av frafalne israelitter. Han skrev: «Dere som har gått bort fra [Jehova] . . . , som dekker offerbord for Gad.» (Jesaja 65: 11) På årets siste dag var det vanlig å dekke bord for Gad med forskjellig slags mat. På denne måten håpet folk i fortiden å sikre seg hell og lykke i det kommende år.
Gud anerkjente ikke dem som var naive og stolte på at Gad eller lykkens gudinne skulle løse deres problemer. Det ble satt likhetstegn mellom det å stole på lykkens gudinne og det å gå bort fra den sanne Gud, Jehova. De kristne bør heller ikke bøye seg for Fortunas luner. De bør derimot stole på den sanne Gud, Jehova, den Gud som lover oss rikdommer av langt større verdi, og som aldri vil svikte oss.