«Menneskets viktigste nytteplante»
Av Våkn opp!s medarbeider i Kenya
FOR de fleste mennesker står kokospalmen som selve symbolet på hvile og avslapning. Men for dem som bor i byen Mombasa, som ligger på en øy utenfor Kenyas kyst, representerer den mye mer. Noen omtaler denne imponerende kjempen som «livets tre». For dem som bor her langs kysten, har kokospalmen den forunderlige evnen at den ikke bare forskjønner landskapet, men også dekker mange av menneskets grunnleggende behov.
Kokospalmens forskjellige deler har et vell av anvendelsesmuligheter. Det er derfor ikke overraskende at denne palmen er blitt kalt et «overflodens tre», «melkeflasken på menneskehetens trappestein» og «menneskets viktigste nytteplante». Boken The Coconut Palm—A Monograph sier: «Den tilveiebringer kanskje flere produkter som mennesket kan nyttiggjøre seg, enn noe annet tre.»
Laget av kokosnøtter
De som bor langs kysten av Kenya, gjør oppfinnsomt bruk av kokospalmen på en rekke områder. Ta for eksempel Kadii, en lokal husmor. Hun har bodd her i tropene siden hun var barn. «Har kokospalmen alltid spilt en viktig rolle for din familie?» spør vi.
Kadii svarer: «Jeg husker tydelig at vi brukte kokosnøtter på kjøkkenet i min barndom. Siden skallene er svært harde og nokså holdbare, passet det fint å bruke dem som kopper og sleiver. De større skallene ble brukt til suppeboller og øser. Det var en del av undervisningen på skolen å lære hvordan vi kunne forarbeide kokosnøttene og lage husgeråd av dem.»
Kadiis mann, Mbagah, som også er oppvokst her ved kysten, har mye å fortelle om hvordan deler av kokospalmen brukes andre steder enn på kjøkkenet. «Da jeg var gutt, syntes jeg dette treet var helt uunnværlig,» forteller han.
Han forteller for eksempel om kokospalmens ved, som er hard og sterk: «Vi brukte den som bygningsmateriale og laget blant annet tømmerflåter, stolper, påler og taksperrer av den.»
Hva med palmebladene? «I de fleste landsbyer finnes det kvinner som lever av å flette disse bladene til store matter som brukes til taktekking,» forteller Mbagah. Selv om et hus i tropene blir utsatt for stekende sol, kan beboerne ha det kjølig og behagelig innendørs. Taket av palmeblad skjermer ikke alene mot solen, men slipper også inn en lett bris som senker temperaturen i rommet. Det er vanskelig å forestille seg et mer effektivt tak. Flettede palmeblad tjener også som dekorative vegger, gjerder og dører.
«La oss ikke glemme det tykke fiberlaget som omgir kokosnøtten,» fortsetter Mbagah med et stolt smil. «En får tak i det ved å spidde kokosnøtten på en skarp pigg av tre eller jern som er festet i bakken. Vi tar kokosnøtten med begge hender, støter den ned mot piggen og vrir den slik at fiberlaget løsner fra nøtten.» Det tykke fiberlaget kan bearbeides til kokosfiber, eller kokosbast, som har en vakker, gyllen farge og kan brukes til framstilling av dørmatter, tepper, børster og koster og som fyll i madrasser.
«Lifligere enn vin»
Kokosnøtten utgjør en viktig del av kostholdet og spises nesten uansett hvilket stadium den befinner seg på. Den umodne kokosnøtten (som på lokalspråket, kiswahili, kalles dafu) inneholder en vannaktig, sunn og næringsrik drikk som smaker helt nydelig. Drikken kan serveres i sin naturlige ’kartong’ ved at en rett og slett stikker hull i toppen av nøtten. Dette er den ideelle tørstedrikk i tropene! Den berømte oppdagelsesreisende Marco Polo skal ha sagt om den: «Væsken er klar som vann, den er kjølig, har bedre smak og er lifligere enn vin eller noen annen drikk.»
Turister som smaker denne lokale drikken for første gang, sier ofte noe lignende. Og når en har drukket opp væsken, kan en bryte av et stykke av skallet og bruke det til å skrape ut det geléaktige fruktkjøttet. Det er mykt og har en smak som både er frisk og søt. Den umodne kokosnøtten er kanskje en sjelden delikatesse for besøkende, men for lokalbefolkningen langs kysten er kokosmelk en hverdagsdrikk, og den er høyt verdsatt når det er sparsomt med drikkevann.
Kokosnøtten benyttes i matlagingen
Den mest verdifulle delen av den modne kokosnøtten er fruktkjøttet. En kan spise det rett fra skallet, rive det og blande det i forskjellige retter eller presse det for å trekke ut den herlige melken.
Kadii forteller: «Som ung jente måtte jeg passe på at det alltid fantes kokosmelk på kjøkkenet.» Fisk, kylling, bønner, ris, poteter, maniok og brød er tradisjonelt blitt tilsatt kokosmelk for å forbedre smaken. Den framhever også smaken på karriretter. Men vi er nysgjerrige etter å få vite hvordan Kadii fikk tak i melken.
«Vi pleide å bruke en mbuzi,» forteller Kadii. Mbuzi er et hverdagsuttrykk på kiswahili som betegner et lite tresete cirka 15 centimeter over bakken. Det har en skarp, taggete kant som stikker opp fra det, og som er laget spesielt med tanke på at en skal kunne rive kokosnøtter for hånd. «Vi barn syntes det var moro å sitte ved mbuzien. Vi pleide å ta en halv kokosnøtt og skrape innsiden mot den taggete kanten inntil skallet var renset for alt kokoskjøttet. Deretter la vi det revne fruktkjøttet i en lang traktlignende sil som var laget av palmeblad. Så presset vi ut den nydelige kokosmelken.»
Kokosnøtten er i virkeligheten en frukt, og den passer fint sammen med mange andre tropiske frukter. Tennene løper i vann bare ved tanken på en dessert bestående av skiver av frisk papaya, ananas, mango, banan, appelsin og pasjonsfrukt med revet kokos eller til og med kokosfløte på toppen.
Et gammelt ordspråk sier: «Den som planter en kokospalme, planter . . . mat og drikke, en bolig for seg selv og en arv for barna sine.» Kokospalmen er derfor mye mer enn et symbol på hvile og avslapning. Det kan diskuteres hvorvidt den er menneskets viktigste nytteplante, men for folk i denne delen av Afrika er kokospalmen avgjort et overflødighetshorn!