Helseforholdene verden over — en stadig større kløft
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I BRASIL
DA ALI MAOW MAALIN fikk kopper i Somalia i 1977, havnet han ikke bare på sykehus, men også på avisenes førstesider. Han fikk behandling og ble frisk, og i 1980 erklærte WHO (Verdens helseorganisasjon) at kopper, denne sykdommen som hadde hjemsøkt millioner av mennesker i århundrenes løp, var utryddet fra jordens overflate. Det ble sagt at Ali var den siste i hele verden som ble rammet av kopper.
I 1992 omtalte WHO også andre helsefremmende landevinninger: I løpet av 1980-årene fikk flere mennesker i utviklingsland tilgang til rent drikkevann og gode sanitærforhold. Dessuten fikk en større del av befolkningen i de minst utviklede landene et behandlingstilbud i lokalsamfunnet. Det har ført til en reduksjon i barnedødeligheten noen steder i løpet av det siste tiåret.
Skremmende realiteter
Disse landevinningene blir imidlertid svekket av tilbakeslag og overskygget av truende framtidsutsikter. Tenk over noen få skremmende realiteter.
HIV/AIDS — På verdensbasis er over 17 millioner mennesker smittet av HIV, det viruset som forårsaker AIDS. Omkring tre millioner av dem ble smittet i løpet av et av de siste årene — omkring 8000 hver dag. Det er over en million barn som er blitt smittet. Om kort tid kan så mange barn dø av AIDS at det mer enn raderer ut de framskrittene som er gjort i løpet av de senere tiårene i arbeidet for å få ned barnedødeligheten. Og epidemien er akkurat i ferd med å begynne å eksplodere mange steder, for eksempel i Asia. Over 80 prosent av alle HIV-ofrene bor i utviklingsland, ifølge Aids and Development.
Tuberkulose — Tuberkulose har for en stor del vært ignorert de siste 20 årene, men nå hjemsøker denne sykdommen verden på ny; den tar livet av omkring tre millioner mennesker hvert år, noe som gjør den til verdens fremste dødsårsak i gruppen smittsomme sykdommer. Over 98 prosent av dødsfallene fant sted i utviklingsland. Og som om situasjonen ikke var ille nok fra før av, har tuberkelbasillen dannet en dødbringende allianse med HIV, noe som har brakt forferdelige resultater. Det ventes at innen år 2000 vil en million HIV-smittede personer dø av tuberkulose hvert år.
Kreft — Det er nå flere tilfelle av kreft i utviklingsland enn i industriland.
Hjertesykdommer — «Vi står foran en verdensomfattende infarktkatastrofe,» advarer dr. Ivan Gyarfas i WHO. Hjertesykdommer hjemsøker ikke lenger bare industrilandene. I Latin-Amerika vil for eksempel to—tre ganger flere dø av hjertesykdommer enn av smittsomme sykdommer. Innen få år vil hjerteinfarkt og hjerneslag være den fremste dødsårsaken i utviklingslandene.
Tropesykdommer — WHO advarer: «Tropesykdommene ser ut til å være på offensiven. Kolera har spredt seg til det amerikanske kontinent . . . , epidemier av gulfeber og denguefeber berører enda flere, og malariasituasjonen blir stadig verre.» Bladet Time sier: «I de fattige landene er kampen mot smittsomme sykdommer allerede blitt en katastrofe.» Det er nå omkring to millioner som dør av malaria hvert år, og det etter at man trodde at sykdommen var så å si utryddet for omkring 40 år siden.
Sykdommer som gir diaré — Antall unge dødsofre i utviklingsland er sjokkerende. Nesten 40 000 barn dør hver dag som følge av infeksjoner eller underernæring; hvert åttende sekund dør et barn av sykdommer som gir diaré.
Sammenhengen mellom fattigdom og dårlig helse
Hva forteller disse tallene oss? «Utviklingslandene angripes på to fronter,» sier en sakkyndig innen helsevesenet. «De rammes nå av alle de moderne kroniske sykdommene som dukker opp, men samtidig også av de gjenværende tropesykdommene.» Hva fører det til? En urovekkende «geografisk kløft» har kommet til syne, sier boken Achieving Health for All by the Year 2000. Det er derfor rundt 40 afrikanske og asiatiske land som «ikke holder tritt med resten av verden» hva helsetjenesten angår. Kløften er meget stor — og den vokser.
Det er mange grunner til at kløften vokser, men ifølge bladet World Health er fattigdom en av hovedårsakene til dårlig helse. (Jevnfør Ordspråkene 10: 15.) Fattige mennesker er gjerne dømt til å leve under utilfredsstillende boligforhold kjennetegnet av dårlige sanitærforhold, mangel på rent vann, overbefolkning og trangboddhet. Disse tre faktorene reduserer ikke bare muligheten til god helse, men virker rett og slett sykdomsframkallende. Legg så til underernæring, som svekker kroppens motstandskraft mot sykdom, så forstår du hvorfor fattigdom har omtrent samme virkning på et menneskes helse som termitter har på treverk.
Når dødelige sykdommer trenger inn i folks hjem og gjør mennesker til krøplinger og tar livet av barn, er det de fattige som blir hardest rammet. Noen eksempler: I Sør-Afrika er hyppigheten av tuberkulose hundre ganger høyere i fattige strøk enn i de områdene i det samme landet hvor det bor folk med høy inntekt. I Brasil dør seks ganger flere av lungebetennelse og influensa i fattige områder enn i mer velstående områder like i nærheten. Og i India dør ti ganger flere barn i fattige familier enn i de rikeste familiene. Et sørgelig faktum trer tydelig fram: «Fattigdom er helseskadelig.»
Det er ikke til å undres over at de over en milliard menneskene som bor i slummen, sitter igjen med en følelse av håpløshet. De kan ikke gjøre noe med de egentlige årsakene til fattigdommen, og de tragiske konsekvensene dominerer livet deres. Hvis du har dårlig helse som følge av at du er fattig, føler kanskje også du deg hjelpeløst fortapt på den gale siden av kløften. Men enten du er fattig eller ikke, er det visse skritt du kan ta for å beskytte din og dine barns helse. Hvilke skritt? Den neste artikkelen inneholder noen forslag.