Hvorfor bygge i tre?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I JAPAN

ØVERST på en trekirke sitter 22 løkformede kupler som glinser som sølvblanke fiskeskjell i det kjølige solskinnet i Nordvest-Russland. Ved nærmere øyesyn viser det seg at kuplene er kledd med tusener av små treplater som nå er slitt av tidens tann. I innpå tre hundre år har denne trebygningen på en øy i Onegasjøen tålt de strenge vintrene i området. Den utgjør et taust vitnesbyrd om at tre er et usedvanlig holdbart materiale.

Andre bygninger utgjør et enda sterkere vitnesbyrd om dette. Rundt omkring i Nord-Europa finnes det trebygninger som har vært i bruk i enda lengre tid. Nordmennene begynte for alvor å bygge i tre omkring 1100-tallet, og deres verk er fremdeles å se her og der på landsbygda. I England, i nærheten av Ongar i Essex, befinner det seg en meget gammel trebygning som fremdeles holder stand i det beryktede klimaet. Den ble oppført cirka år 1013. Men den eldste trebygningen av alle er nok et tempel i Japan. Det er flere hundre år eldre enn dette igjen.

Den eldste trebygningen

Hvordan har Horyuji-templet kunnet bli bevart så lenge? Det skyldes i første rekke den utmerkede kunnskap om trematerialer som de som opprinnelig bygde det, hadde. De visste hvilke tresorter og hvilke deler av treet de skulle bruke til bestemte formål. I dette tilfellet valgte de hinoki (japansk sypress), og de brukte eksemplarer som hadde vokst i minst tusen år før de ble hogd.

Tømrermesteren Tsunekazu Nishioka, som nylig døde, arbeidet mesteparten av sitt liv med restaurering av templet. Han mente at naglene — som ble framstilt på samme måte som samuraisverdene, ved gjentatte oppvarmings- og utsmiingsteknikker — også har hatt mye å si for templets lange levetid. Under restaureringsarbeidet har man benyttet de gamle naglene, for, som han sa: «Dagens nagler varer ikke 20 år engang.»

Noen vil kanskje betvile at Horyuji-templet er 1300 år, i betraktning av at 35 prosent av materialene er skiftet ut i vårt århundre. Men mange av de største søylene, de viktigste bærebjelkene og takskjeggbordene er av det opprinnelige treverket. Nishioka sier: «Jeg tror templet kommer til å bli stående i tusen år til.»

Det er ikke så rart at fortidens japanere utviklet en forkjærlighet for tre, når tømmer av en slik kvalitet vokste omkring dem på alle kanter. Ennå i vår tid vitner husene deres om at denne forkjærligheten har gått i arv.

Japanske hus

Innvendig blir det gjort utstrakt bruk av tre, men man maler det ikke. Både søyler, dører, møbler og annet får en overflatebehandling som gjør at den naturlige strukturen og fargen trer fram. Planker på verandaen blir gjerne ikke behandlet i det hele tatt. Det ubehandlede trevirket glir naturlig inn blant trærne og buskene i hagen. Det virker harmonisk og beroligende, ikke stimulerende.

Mange japanere sier at det er et slikt hus de drømmer om. De kvalitetsmaterialene som trengs til et slikt hus, koster imidlertid nå altfor mye for en vanlig arbeider. Japanerne liker imidlertid å bruke tre der de kan, for historien har lært dem at tre ikke bare er pent, men også er et velegnet materiale i Japan, i omgivelser som ofte blir rammet av jordskjelv og tyfoner, og hvor somrene er varme og fuktige og vintrene kalde.

Grunnen til at tre egner seg godt i jordskjelvutsatte land, er at trevirket bøyer og vrir seg når det blir utsatt for slike belastninger som ville få stein og tilsvarende materialer til å sprekke. Tre har også utmerkede fuktighetsbevarende og isolerende egenskaper. Selv om det er mye regn og høy luftfuktighet i Japan fra juni til og med august, råtner ikke trehusene. Trevirket tilpasser seg og bidrar til å gjøre tilværelsen behageligere i denne tiden, fordi det kan oppta fuktighet fra luften og senere avgi fuktighet. For folk flest er det imidlertid helt andre grunner til at tre er så attraktivt.

Et attraktivt materiale

Når folk verden over velger å bruke tre, er det først og fremst fordi det tar seg godt ut. I sin bok Collins Good Wood Handbook forklarer Albert Jackson og David Day: «I og med at tre er et naturprodukt, er hvert enkelt trestykke unikt. Hvert stykke fra ett og samme tre, eller til og med fra ett og samme bord, vil være forskjellig. Styrken og fargen kan være den samme, men strukturen er alltid forskjellig. Det er denne uensartetheten når det gjelder karakter, styrke, farge, anvendelighet og til og med duft, som gjør at tre er så attraktivt.»

Hvorfor varierer strukturen slik? Jo, noen treslag danner rette årer i veden, andre danner knudrete, bølgete eller til og med krøllete mønstre. Mens et tre vokser, vil det ofte forandre vekstretning, og det vokser ut grener, og insekter og andre småkryp kommer og går. Alt dette bidrar til at det blir dannet interessante mønstre. I tillegg vil mønsteret bli forskjellig alt etter i hvilken retning man sager materialet. Ett rødbrunt treslag sages slik at materialet får et markert mønster med nesten svarte linjer. Det har fått benevnelsen sebratre i noen land og tigertre i andre land.

Fargevariasjonen er også med på å gjøre tre til et attraktivt materiale. Det er ikke alt treverk som er brunlig. Fra India og Sri Lanka kommer det svart kjerneved av ibenholt, fra Vest-Afrika rødt til purpurbrunt angolatre og fra Mellom- og Sør-Amerika dyprød mahogni. Den lyse, oransjerøde veden i brasiltreet får en dyp rødbrun farge når den blir utsatt for lys. Noen tresorter er grønne og noen rosa. Fra Alaska kommer lysegult tre av nutkasypressen, og den europeiske platanlønnen er enda lysere. Helt i enden av spektret har vi treslag som er nesten helt hvite.

Noe annet som mange liker med tre, er duften. Ett velluktende treslag er einer. Salomos tømrere kledde gulvet i templet med bord av einer. (1. Kongebok 6: 15, NW) Kanskje duften av einer fylte luften og noen ganger blandet seg med duften av røkelse. (2. Krønikebok 2: 4) Dette treslaget er ikke bare kjent for sin duft, men også for å være holdbart og motstandsdyktig mot råte.

Man kunne si mye mer positivt om tre. Tre har så mange gode egenskaper at man kan lure på om det i det hele tatt finnes noe negativt å si om dette materialet.

En gave

Det skal innrømmes at ikke all slags trevirke er motstandsdyktig mot skadedyr, og at ikke all slags trevirke er motstandsdyktig mot forråtnelse eller holder seg i hundrevis av år. Den største betenkeligheten ved å bygge i tre er brannfaren. Men ved sterk varme vil det ta tid før tunge trebjelker forkulles, og før de mister styrken, og de vil holde lenger enn stål før de bryter sammen. I dag er det imidlertid ikke så mange hus som har slike tunge, solide bjelker og søyler som man brukte før i tiden. Hvis et trehus begynner å brenne, er det derfor bare å komme seg ut så fort råd er.

Tre er ikke et billig, simpelt byggemateriale. Når man benytter omhyggelig utvalgte trematerialer som er riktig behandlet, kan man få et godt isolert hus som vil kunne være til nytte i flere hundre år. Enkelte autoriteter på området hevder at et slikt hus aldri ville forfalle hvis det ble godt vedlikeholdt. Enten det er tilfellet eller ikke, er tre virkelig et av de fineste byggematerialer Skaperen har gitt oss.

[Bilde på side 17]

Trekirke med løkformede kupler på en øy i Onegasjøen

[Rettigheter]

Tass/Sovfoto

[Bilder på side 18]

Horyuji-templet i Japan