Fra flasker til vakre perler

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NIGERIA

DU HAR det travelt. Du rekker hånden ut etter en flaske på bordet, men den glir ut av fingrene dine, faller ned på gulvet og går i knas. Du sukker, feier opp alle skårene og kaster dem i søppelbøtten. Dermed anser du deg ferdig med den saken.

Men hvis du hadde bodd i byen Bida i Nigeria, kunne dette i stedet ha vært begynnelsen. Til hva og hvordan? Jo, blant nupefolket i Bida finnes det kunsthåndverkere som kan forvandle en ødelagt flaske til et vakkert perlekjede. Det er en ferdighet som har gått i arv fra generasjon til generasjon, og som ikke har forandret seg særlig mye i århundrenes løp.

Hvordan man lager perler i Bida

Verkstedet er en liten, rund hytte av tørket leire. Midt på gulvet står en pottemakerovn. I den legger håndverkerne noen vedstykker, som de tenner på. Ved hjelp av en blåsebelg får de ilden til å blusse kraftig opp. Etter at de har lagt på mer ved, stikker en rød flamme opp over toppen av ovnen. En flaske blir hengt opp på en stang over ovnen, og snart mykner glasset og henger som en klump på stangen.

Perlemakeren lager én og én perle om gangen. Han plasserer en spiss stang over ilden ved siden av den stangen som glasset henger på. Når den spisse enden blir rødglødende, flytter han den bort til den hengende klumpen av smeltet glass. Ved å dreie stangen med fingrene vikler han så en passelig mengde glass rundt spissen.

Deretter glatter han ut glasset og former det til en perle ved hjelp av en lang, flat jungelkniv. Hvis han er særlig dyktig, kan det være at han arbeider med glass i forskjellige farger samtidig og lager et mønster på hver perle. Til slutt bruker han kniven for å flytte perlen forsiktig fra stangen og ned i en skål med aske, hvor den kan ligge og kjølne. Perlen er nå ferdig. Fordi stangen har etterlatt et hull, kan perlen tres på en snor. Alt som da gjenstår, er å vaske perlen og tre den på en snor sammen med andre perler, slik at det blir et halskjede av det.

Hvordan ferdighetene føres videre

Hvordan lærer man seg kunsten å lage perler? Barna til nupefolket begynner med å se på. Senere, når de blir ti år gamle, hjelper de til med å samle og hogge opp ved til ovnen.

Neste skritt er å håndtere blåsebelgen. Den er laget av to tøyposer som er forbundet med hverandre og festet til hvert sitt skaft. «Blåseren» må holde ett skaft i hver hånd og bevege dem raskt opp og ned. For å klare det må han ha både styrke og koordineringsevne. Han må være sterk nok til å pumpe luft gjennom hele arbeidsprosessen, som kan vare i flere timer.

Han må også koordinere bevegelsene sine for å kunne holde en konstant rytme og pumpe luft i nøyaktig den takten som kreves. Hvis han pumper for langsomt, vil ikke varmen fra ovnen gjøre glasset mykt nok til at det kan bearbeides. Hvis han pumper for raskt, kan varmen bli så sterk at den får det smeltede glasset til å løsne fra stangen og falle ned i ilden.

En lærling i perlemakerfaget håndterer vanligvis blåsebelgen i fem år. Deretter får han endelig lære hvordan han skal forme perler. En del av utfordringen ved dette arbeidet består i å lære seg å utholde heten fra ilden, som kan være litt av en prøvelse fordi den kommer i tillegg til heten fra den tropiske solen.

Opplæringen foregår trinnvis. Etter at lærlingen har hjulpet en erfaren perlemaker med å håndtere stengene, lærer han å forme små, ensfargede perler. Med tiden går han et skritt videre og lager større perler og perler som er dekket av et mønster av glass i en annen farge. Erfarne perlemakere får arbeidet til å se enkelt ut, men det tar tid å tilegne seg de ferdighetene som er nødvendige for å lage én og én perle om gangen i en serie hvor alle er like store og har samme form og mønster.

Det er et givende arbeid å lage perler. Perlemakerne gleder seg over å se at folk over hele landet pynter seg med de fargerike perlene de lager — barna bærer gjerne små perler, kvinnene kunstferdig utformede perler og mennene store perler som brukes i seremonielle sammenhenger. Det er også hyggelig å oppleve at folk samler seg rundt verkstedet under høytidene for å synge og danse til rytmen fra blåsebelgen.

Boken History of West Africa sier: «Nupefolkets kunstneriske arbeider i . . . glass . . . er fremdeles noe av det beste man finner i Afrika.» Andre er enige. En kristen misjonær sa: «Vi kjøpte perler både fra Bida og andre steder for å gi dem bort til familie og venner når vi drog på ferie. Da vi kom til USA, foretrakk alle vennene våre de perlene som var laget i Bida.»

[Bilde på side 26]

Glasset oppvarmes ved hjelp av en ovn