Korallene — i fare og i ferd med å dø
IKKE noe sted er havet klarere enn i tropene. Det er krystallklart, krystallblått. Den hvite sandbunnen 15 meter under deg gir inntrykk av å være så nær at du kan ta på den. Du tar på deg svømmeføtter og dykkermaske. Du justerer snorkelen, og idet du lar deg gli ned i det varme vannet, hindrer luftbobler utsynet for et øyeblikk. Så kan du rette blikket nedover. Se der! Store røde og blå papegøyefisker gnager på de mange korallene og spytter ut småbitene, som blir en del av sandbunnen. Brått farer det forbi en sølvskimrende regnbue av tropiske fisker — røde, gule, blå, oransje, fiolette. Det er et yrende liv overalt, og sansene dine er overveldet.
Dette er koralljungelen. Den strekker seg oppover fra sandbunnen og brer seg utover med sine tusenvis av levende armer. Rett foran deg har du en flott formasjon av elghornkorall, over seks meter høy og omtrent like bred. Tjue meter unna er det hjortehornkorall, som er mindre enn elghornkorall. De tynnere grenene dens fyller området som en skog. Disse korallene har treffende navn — de ser rett og slett ut som dyrehorn. Fisk og andre sjødyr finner mat og ly i grenene deres.
Før trodde man at koraller bestod av planter, men nå vet vi at koraller er kalksteinsformasjoner som dannes av kolonier av dyr som kalles polypper. De fleste polypper er små, ikke mer enn et par centimeter i diameter. Den bløte korallpolyppen fester seg til naboen ved hjelp av slimdekket vev. Om dagen ser korall ut som stein, for da trekker polyppene seg inn i skjelettet. Men om natten ser det helt annerledes ut: Polyppene rekker ut tentaklene sine så de bølger forsiktig fram og tilbake og gir revet et bløtt, loddent utseende. Det steinaktige «treet» som polyppene bor i, er deres felles skjelett. Det er murt opp av kalsiumkarbonat som polyppene utvinner av havvannet.
De forskjellige typene av korallkolonier bygger skjeletter med hver sin egenartede form. Verden over finnes det over 350 forskjellige typer korall, med fantastiske former og farger og av en forbløffende størrelse. Navnene får oss til å tenke på ting på landjorden — tre-, søyle-, bord- og paraplykorall — eller på planter — nellik-, salat-, jordbær- og soppkorall. Ser du den store hjernekorallen der? Det er lett å forstå hvordan den har fått navnet sitt.
I denne undersjøiske jungelen myldrer det av liv, fra mikroskopiske planter og dyr til rokker, haier, store murener og havskilpadder. Her finnes det også noen fisker som du kanskje aldri har hørt om — knallgule klovnefisker, lilla Beau Gregories, svarte og hvite Zanclus canescens, oransje trompetfisker, mørkeblå kirurgfisker, indigoblå havabborer og mørke- og lysebrune dragefisker. Alle slags farger, størrelser og former er å finne. Noen av disse skapningene er vakre, andre bisarre, men interessante er de alle sammen. Se, der er det en blekksprut som gjemmer seg bak en søylekorall! Den er i ferd med å fortære en musling som den har åpnet. Det er med koralljungelen som det er med jungler på landjorden — en kolossal variasjon av livsformer er vevd sammen, og de er alle avhengig av det store mangfoldet som finnes der. Korallenes forplantningssyklus og deres evne til å drive med havstrømmene og bygge opp nye revkolonier ble nærmere beskrevet i Våkn opp! for 8. juni 1991.
Korallrev danner de største biologiske strukturer som finnes på jorden. Et av dem er Det store barriererevet, som ligger utenfor den nordøstlige kysten av Australia. Det er 2000 kilometer langt og dekker et område som tilsvarer England og Skottland til sammen. En korall kan veie flere tonn og strekke seg bortimot ti meter opp over havbunnen. Korallrev vokser i alle grunne tropiske farvann, helt ned til 60 meters dyp. De har særtrekk som varierer fra sted til sted, så ved å undersøke en bit av en korall kan eksperter fastslå hvilket hav og til og med hvilket område den stammer fra. Korallrev kan bare vokse i et miljø som er fattig på næringsstoffer, og det forklarer hvorfor vannet er usedvanlig klart der hvor det finnes koraller. Korallene får næring fra alger (med det vitenskapelige navnet zooxanteller) som lever i polyppenes gjennomskinnelige kropper, og dessuten fra mikroskopiske dyr som fanges inn av korallenes tentakler. Resultatet er et korallrev som huser tusenvis av livsformer i havområder hvor det ellers ikke er ly å finne.
Korallrevene er også de biologisk sett mest produktive av alle økosystemer i havet. Tidsskriftet U.S.News & World Report sa det slik: «Korallrevene er havets motstykke til de tropiske regnskogene. Der myldrer det av livsformer: hornkoraller som sjøviften bølger fram og tilbake, fjærlignende sjøliljer, neonfargede fisker og svamper, reker, hummer og sjøstjerner, for ikke å snakke om fryktinngytende haier og store murener. Alle er avhengige av at det stadig vokser korall, slik at de kan ha et sted å holde til.» Korallrevene er også til nytte for livet på land i og med at de utgjør en barriere mellom bølgene som skyller inn fra havet, og kysten, og ved at de danner grunnlaget for tusenvis av tropiske øyer.
Frisk korall er brun, grønn, rød, blå eller gul, alt etter hva slags alger som holder til i de gjennomskinnelige korallpolyppene. De mikroskopiske algene er planter og lever i symbiose med polyppene, som er dyr. Algene nyttiggjør seg det sollyset som skinner gjennom polyppene, og absorberer polyppenes avfallsprodukter, deriblant karbondioksid, og slik får de næring. Til gjengjeld skaffer algene korallene oksygen, næring og energi ved hjelp av fotosyntesen. Dette kompaniskapet med algene gjør det mulig for korallene å vokse hurtigere og å overleve i det næringsfattige tropiske vannet. Begge parter nyter godt av det beste i planteverdenen og dyreverdenen. For en mesterlig og vis konstruksjon!
Avfargede, livløse skjeletter
Det er ikke rart at det er så stor aktivitet der nede! Men hva er det der? Avfargede, livløse skjeletter. Grener er brukket av og er i ferd med å smuldre opp. Noen er allerede gått helt i oppløsning. Denne delen av korallskogen er død eller døende. Ingen fisker. Ingen reker. Ingen hummer. Ingenting. Det er en undervannsørken. Du betrakter det hele med vantro blikk. For et sjokk! Idyllen er ødelagt. Selv etter at du er kommet om bord i båten igjen, plager spørsmålene deg. Hva kan denne ødeleggelsen skyldes? En ulykke? Sykdom? Naturlige årsaker? Du vil gjerne vite svarene.
Selv om de steinaktige korallene ser robuste ut, er de svært skjøre. Man kan komme til å skade dem ved bare å ta på dem, så hvis man dykker, bør man unngå det. Båtfolk bør også være forsiktige og la være å ankre opp på korallrev. Andre farer korallene er utsatt for, er kjemisk forurensning, oljesøl, kloakk, tømmerhogst, avrenning fra åkrer, bunnskraping, sedimentdannelse og inntrenging av ferskvann. Det er svært ødeleggende når kjølen på en båt treffer et rev. For høy eller for lav temperatur kan også skade eller drepe korallene. Når det oppstår stress, støter korallene algene ut i tykke skyer, og de blir straks spist av fisker. Hvis de stressende forholdene vedvarer i uker eller måneder, inntreffer det avfarging, og korallene dør. Og når korallene dør, dør hele miljøet omkring revet. Økosystemet bryter sammen og forsvinner.
Avfarging er blitt utbredt i alle tropiske havområder. Dette har skapt uro blant havforskere verden over. Når det inntreffer avfarging i stor skala, er skaden uopprettelig. Det som har skjedd i de tropiske farvann de senere årene, har gjort verden smertelig klar over omfanget av avfargingen og koralldøden. Det har riktignok av og til forekommet avfarging av koraller her og der i mange år, men de tilfellene som nå dukker opp, er de alvorligste noensinne. Omfanget er dessuten verdensomfattende. Et eller annet har gått til angrep på de fleste arter av levende koraller verden over, slik at korallrevenes økosystemer bryter sammen.