Kirurgi uten skalpell

FØRST fikk Christine hodepine, som man mente ikke gav noen grunn til bekymring, selv om den var kraftig. Neste dag var den jo borte. Men så fikk Christine stiv nakke. Så kom hodepinen tilbake, og hun ble desorientert — uvanlige symptomer, ikke minst for et åtte år gammelt barn.

En undersøkelse ved hjelp av computertomografi (CT) på sykehuset viste at Christine hadde en karmisdannelse i hjernen — arterier var viklet sammen med vener (arteriovenøs malformasjon).a Hvis Christine ikke fikk behandling, kunne hun med tiden få hjerneslag, som kunne medføre døden.

Det er ikke mange årene siden man måtte behandle slike misdannelser ved å foreta et kirurgisk inngrep inne i hjernen. Ved åpen hjerneoperasjon bretter kirurgen hodehuden tilbake og åpner kraniet. Så må han arbeide seg inn gjennom en ømtålig labyrint av nerver og hjernevev for å komme fram til skaden. Kliniske undersøkelser som gjaldt inngrep foretatt i 1995 der pasienter ble operert for arteriovenøse malformasjoner, viste at det oppstod komplikasjoner i omkring tolv prosent av tilfellene.

Foreldrene til Christine valgte gammakniven (strålekniven) framfor skalpellen. Navnet er noe villedende, for gammakniven er egentlig ikke en kniv. Den er en teknikk som går ut på at 201 gammastråler som er nøye fokusert, blir sendt gjennom hodeskallen, som man ikke behøver å åpne. Hver stråle er i seg selv for svak til å skade det vevet den trenger igjennom. Men alle de 201 strålene er omhyggelig siktet inn mot misdannelsen for at de skal skjære igjennom og avgi en høy strålingsdose akkurat der misdannelsen er.

Ifølge noen undersøkelser har gammakniven også vist seg å være kostnadsbesparende, og det er betydelig færre tilfeller av infeksjon etter slik behandling enn etter tradisjonell nevrokirurgi. Men hvordan foregår behandlingen?

De fire hovedtrinnene ved strålekirurgi

Strålekirurgi (radiokirurgi) ved hjelp av gammakniven består av fire hovedtrinn. Først blir det festet en lett ramme til pasientens hode for at man skal ha et stabilt utgangspunkt for lokalisering av målet. Så blir det tegnet et «kart» over pasientens hjerne, enten ved hjelp av computertomografi, magnettomografi (MT) eller angiografi. Deretter blir bilder av hjernen overført til et dataprogram, et system for behandlingsplanlegging, som lokaliserer målet og bestemmer dets koordinater.

Og så kommer selve behandlingen. Da ligger pasienten med hodet i en hjelm med 201 hull som gammastrålene blir sendt igjennom. Hvor lenge varer behandlingen? Bare 15—45 minutter. Pasienten har fått lokalbedøvelse og føler ingen smerte.

Når behandlingen er over, blir pasienten værende på sykehuset til observasjon og blir vanligvis utskrevet om morgenen neste dag. Slik var det med Christine, som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen. Hun ble behandlet om torsdagen, ble utskrevet om fredagen og var tilbake på skolen om mandagen.

Hva er det som skjer med misdannelsen?

Karmisdannelsen forsvinner ikke umiddelbart. Gammaknivbehandlingen forårsaker isteden kraftig cellevekst i karveggen, og det gjør at hulrommet i blodkarene blir mindre, slik at blodstrømmen til problemområdet hemmes. Som følge av det blir de defekte blodkarene, kanskje etter et år eller to, helt tettet til. Så skrumper karmisdannelsen inn, og med tiden blir den oppløst av kroppen.

Gammakniven er også blitt brukt for å behandle små ondartede svulster som er tydelig avgrenset fra omgivelsene, og også noen dattersvulster (metastaser) som har spredt seg til hjernen fra kreft i andre deler av kroppen. Ved bruk av gammakniven har man dessuten oppnådd lovende resultater ved trigeminusnevralgi (en smertefull tilstand som har med en av ansiktsnervene å gjøre), epilepsi, Parkinsons sykdom og noen tilfeller av smerter som det har vært umulig å lindre.

Det er selvfølgelig fortsatt en del hjernesvulster og tilstander som gammakniven ikke kan gjøre noe med. Om ytterligere framskritt innen nevrokirurgien vil føre til enda mer effektiv behandling, gjenstår å se. I mellomtiden gir gammakniven håp for mange pasienter som har en svulst.

[Fotnote]

[Ramme på side 21]

Strålekirurgiens utvikling

Gammakniven ble utviklet for nesten 50 år siden av nevrokirurg Lars Leksell og biofysiker Börje Larsson. Leksell oppdaget at én intens strålingsdose kunne fjerne dyptliggende lesjoner i hjernen uten at det var nødvendig å skjære — altså uten at man blødde eller risikerte infeksjon.

Leksell kalte sin nye framgangsmåte stereotaktisk strålekirurgi. Endelig hadde legene en metode de kunne bruke for å behandle deler av hjernen som de tidligere ikke hadde hatt adgang til, uten å behøve å bruke skalpell for å arbeide seg brutalt inn gjennom en labyrint av ømtålige nerver og hjernevev. Men man måtte vente i mange år før man kunne ta denne nye teknikken i bruk, til det var utviklet moderne teknikker for billedframstilling, som CT og MT, som kan fortelle kirurgene nøyaktig hvor de skal rette strålene. Gammakniven ble første gang tatt i bruk i Stockholm i 1968.

[Bilder på side 20]

De fire hovedtrinnene ved gammaknivbehandling

1. Rammen settes på

2. Det tas bilder av hjernen

3. Bildene analyseres ved hjelp av datateknikk som ledd i behandlings- planleggingen

4. Selve behandlingen

[Rettigheter]

Bildene er gjengitt med tillatelse av Elekta Instruments, Inc., som produserer Gamma Knife®