Kan vi stole på historien?

«Kunnskap i historie gir . . . en følelse av at vi er en del av et fellesskap som fortsetter gjennom tidene helt fra lenge før vi blefødt, til lenge etter vår død.» — A COMPANION TO THE STUDY OF HISTORY AV MICHAEL STANFORD.

Å LEVE uten å vite noe om fortiden er på en måte som å leve uten hukommelse. Uten historie ville du og din familie, den folkegruppe og den nasjon du tilhører, være tilsynelatende uten røtter, uten fortid. Det ville se ut som nåtiden ikke hadde noe grunnlag, og den ville virke nesten meningsløs.

Vi kan lære mye av historien. Den kan hjelpe oss til å unngå å gjøre de samme feilene igjen og igjen. En filosof sa at de som glemmer fortiden, er dømt til å gjenta den. Gjennom historiekunnskap blir vi kjent med tidligere sivilisasjoner, utrolige oppdagelser, fascinerende folkeslag og forskjellige livssyn.

Men historie handler jo om fortidens folk og hendelser, så hvordan kan man vite om historien er til å stole på? Skal vi lære noe verdifullt av den, må den jo være sann. Og når vi har funnet det som er sant, så bør vi godta det, selv om sannheten ikke alltid er behagelig. Fortiden kan være som en rosehage — den er vakker, men har sine torner; den kan inspirere, og den kan stikke.

I de neste artiklene skal vi drøfte noen trekk ved studiet av menneskenes historie. Dette kan hjelpe oss til å vurdere hvor pålitelig det vi leser, er. Vi skal også drøfte hvordan den våkne leser kan dra nytte av autentisk historie.

[Bilde på side 3]

Hva kan vi lære av historien?

[Bilde på side 3]

Dronning Nefertiti

[Bilderettigheter på side 3]

Nefertiti: Ägyptisches Museum der Staatlichen Museen Preußischer Kulturbesitz i Berlin

Margen: Fotografiet er tatt med tillatelse av British Museum