Hagebruk på økologisk vis

TA EN neve jord fra grønnsakhagen din. Er denne jorden så full av ugressmidler, insektmidler, gnagermidler og soppmidler at den nærmest virker steril? Eller kryr den av mark, insekter og alle slags mikroorganismer? Hvis jorden din myldrer av liv, kan det være at du, enten du er klar over det eller ikke, anvender prinsippene for økologisk hagebruk.

Økologisk hagebruk innbefatter ofte metoder som går ut på å forbedre jordkvaliteten ved hjelp av naturlige, biologiske virkemidler. Ett av formålene er å bygge opp et økosystem hvor plantene er så robuste at de vil være motstandsdyktige overfor skadedyr og sykdommer. I land hvor det har vært vanlig å bruke syntetiske kjemikalier i hagebruk, er det nå en økende interesse for økologisk hagebruk. Hvorfor? Av flere grunner.

For det første har giftrester i frukt og grønnsaker noen ganger utgjort en alvorlig helsefare. Boken Pesticide Alert meldte for eksempel følgende: «Sommeren 1985 ble nesten 1000 personer i Canada og flere av veststatene [i USA] forgiftet av vannmeloner som inneholdt rester av plantevernmidlet Temik.»

Mange ser også på det å drive økologisk hagebruk som en måte å beskytte miljøet på. Gjentatt bruk av kjemiske plantevernmidler har gjort at noen skadedyr er blitt motstandsdyktige overfor visse midler. Forskere har derfor utviklet giftstoffer som er enda farligere. Disse sterke kjemikaliene har sivet ut i grunnvannet og forurenset vår dyrebare vannforsyning.

En annen fordel ved økologisk hagebruk er at det fører til at mindre avfall blir kastet på søppelfyllingene. Hvordan kan det ha seg? Matavfall og hageavfall utgjør en betydelig del av søplet vårt. Men istedenfor å kaste dette organiske avfallet kan en legge det i hauger og la det gå i forråtnelse. Resultatet blir en næringsrik kompost. Vi synes kanskje ikke tanken på en slik blanding er særlig tiltalende, men for plantene er det rene delikatessen.

Og endelig er det noen som betrakter det å drive med økologisk hagebruk som en fin mulighet til å få litt mosjon, nyte solen, arbeide med jorden og iaktta hvordan bittesmå frø spirer og blir til planter som vokser seg frodige og friske. Virker det som økologisk hagebruk er noe for deg? Hvis det gjør det, så la oss sette i gang! Det første vi må gjøre, er å se nærmere på jordsmonnet i hagen din.

Hvordan er vekstvilkårene?

I mange hager er det enten leirjord eller sandjord. Hvis jorden inneholder for mye sand, vil dens store partikler gjøre at den har for liten evne til å holde på vann og næringsstoffer til at det gagner plantenes rotsystem. Hvis jorden på den annen side har for stort innhold av leire, vil den bestå av tynne lag som ligger så tett at vannet enten ikke klarer å trenge gjennom den harde overflaten, og derfor renner vekk, eller at det trenger litt ned i jorden og så blir stående der, slik at planterøttene ikke får tilgang til luft og blir kvalt.

Planterøttene trives best i jord som har en balanse mellom store og små partikler. En slik jord holder på nok fuktighet til at røttene ikke tørker ut, samtidig som den lar overflødig vann trenge igjennom. I slik jord, som er en blanding av leire, sand, silt og organisk materiale, får luft sirkulere fritt, og det gjør det mulig for mikroorganismer å utføre sin oppgave, nemlig å tilføre jorden næringsstoffer.

Både når det gjelder leirjord og sandjord, bør store mengder med organisk materiale — kompost — blandes inn for å oppnå den rette balansen. Når komposten blir blandet inn i jorden, vil den forbedre jordsmonnet. Ettersom kompost holder på fuktigheten, akkurat som en svamp, trengs det mindre vanning. Kompost inneholder dessuten millioner av nyttige bakterier som vil fortsette å bryte ned det råtnende materialet og omdanne det til næringsstoffer som plantene trenger for å vokse skikkelig. Kompost bidrar også til at jorden verken blir for sur eller for alkalisk.

Når vekster med lange røtter, som kløver eller andre belgvekster, blir blandet inn i jorden, vil det bidra til at tung jord løses opp, og at innholdet av organisk materiale øker. Jorddekking — å dekke jorden med for eksempel et lag sagflis eller klipt gress — vil også bidra til å endre jordens sammensetning.

Den utrolige meitemarken spiller en særdeles viktig rolle når det gjelder å forbedre jordsmonnet i hagen din. Meitemarken graver ganger ned i jorden — inntil fire meter dypt. På den måten lufter den jorden, tar med seg forskjellige mineraler opp til overflaten og sørger for at det blir bedre drenering av vann. I prosessen etterlater den seg også ekskrementer, som ifølge boken Step by Step Organic Vegetable Gardening er «fem ganger rikere på nitrogen, fosfor og kalium [enn] jordsmonnet ellers».

Padder, fugler og insekter — grønnsakhagens venner

«Men hva med skadedyrene i grønnsakhagen,» spør du kanskje. «Hvordan kan jeg bli kvitt dem uten å gjøre bruk av plantevernmidler?» Vær klar over at plantevernmidler ikke bare dreper de uønskede skadedyrene. De fjerner også slike nyttige organismer som meitemarker og sopp. Glem heller ikke at padder er nyttige for hagen din. En padde kan i løpet av tre måneder spise mer enn 10 000 skadeinsekter. Padder er ikke kresne i matveien. Deres kosthold innbefatter slike plantefiender som sirisser, spinnere, «hærormer», løvskognonner og nakensnegler.

Fugler er også effektive når det gjelder å bekjempe skadedyr i grønnsakhager. Ifølge boken Gardening Without Poisons matet en gjerdesmett som ble iakttatt, «i løpet av én sommerettermiddag ungene sine med 500 edderkopper og sommerfugllarver». Dersom du ønsker å «innby» noen gjerdesmetter eller andre insektetende fugler til hagen din, bør du henge opp noe fuglemat eller reirmateriale lett synlig. Da kan det være at det ikke går lang tid før din «innbydelse» blir tatt vel imot! Hva så med insekter? Det finnes mange nyttige insekter som lever av skadeinsekter. Hvis du kjøper noen marihøner og slipper dem ut i hagen din, vil de straks begynne å lete etter sin favorittføde, bladlus. I enkelte land går det også an å kjøpe eggkapsler til knelere som kan settes ut i hagen. Når eggene er blitt klekt ut, vil knelerne fortære praktisk talt hvert eneste insekt som krysser deres vei.

Planter og bekjempelse av skadedyr

Du kan også bruke visse planter til å bekjempe bestanden av skadedyr i hagen din. Ha planter som skadedyrene unnviker, i nærheten av de plantene som trenger å bli beskyttet. Nematoder (rundorm), som angriper og svekker mange planters røtter, holder seg for eksempel på god avstand fra fløyelsblomster. Hvite kålsommerfugler skyr rosmarin, salvie og timian, og det kan derfor være bra å ha disse vekstene i nærheten av kålplanter. En bør imidlertid være klar over at noen planter også tiltrekker seg skadedyr.

En praktisk metode for å bekjempe skadedyr og sykdommer er planteveksling. Istedenfor å dyrke samme planteslag på samme jordstykke år etter år kan du kanskje veksle planteslag i grønnsakhagen din. På den måten kan du unngå en syklus av sykdoms- og skadedyrangrep.

Økologisk hagebruk kan være utfordrende og kreve både tid og tålmodighet. Det kan ta deg mange måneder å opparbeide et godt jordsmonn ved hjelp av økologiske virkemidler. Du vil kanskje oppleve tilbakeslag, og da kan det være fristende å ty til kjemiske sprøytemidler. Men før du gjør det, bør du stoppe opp og tenke over de langsiktige fordelene ved ikke å bruke giftige kjemikalier. Hvis du er tålmodig, kan det være at du om ikke så lenge har en kjøkkenhage som frambringer smakfulle, økologisk dyrkede grønnsaker som er mindre utsatt for problemer med skadedyr og sykdommer enn andre grønnsaker. Grønnsakhagen vil nok ikke bli helt problemfri, men hvis du er tålmodig, kan du komme til å oppdage at du blir fornøyd med resultatene. Så hvis du liker å dyrke grønnsaker, hvorfor ikke da prøve å lage din egen økologiske hage?

[Bilde på side 17]

Leirjord

[Bilde på side 17]

Sandjord

[Bilde på side 17]

God plantejord

[Bilder på side 18]

Grønnsakhagens venner

En padde kan i løpet av tre måneder spise mer enn 10 000 skadeinsekter

En gjerdesmett som ble iakttatt, matet «i løpet av én sommerettermiddag ungene sine med 500 edderkopper og sommerfugllarver»

Meitemarken lufter jorden og tar med seg forskjellige mineraler opp til overflaten

Marihønas favorittføde er bladlus, et skadeinsekt

[Bilde på side 18]

Når komposten blir blandet inn i jorden, vil den forbedre jordsmonnet