Vi betrakter verden

Dyr fra andre land invaderer Spania

«Over 40 arter dyr fra ulike deler av verden har invadert Spania til vanns, til lands og i luften og gjort store skader på den stedegne floraen og faunaen,» melder den spanske avisen El País. Listen over inntrengere omfatter maller fra Tyskland, munkeparakitter fra Argentina og mink fra Nord-Amerika. Mange er blitt brakt til Spania for å selges som eksotiske kjæledyr eller av andre kommersielle grunner. Noen har rømt fra eieren, andre er blitt sluppet fri fordi eieren ble lei dem eller ikke hadde noen nytte av dem. «De artene som hører hjemme i Spania, har i den senere tid gått tilbake i antall fordi de mangler naturlige tilholdssteder, men nå er de invaderende artene en annen viktig årsak til tilbakegangen,» sier biologen Daniel Sol.

Ny motgift mot slangegift

«Indiske forskere har oppdaget at hønseegg kan danne molekyler som kan brukes i behandling av slangebitt,» skriver The Times of India. Kyllinger som er omkring tolv uker gamle, får en injeksjon med en «subletal [ikke dødelig] dose slangegift intramuskulært» og en påfyllingsdose to—tre uker senere. Etter 21 uker begynner de å legge egg som inneholder antistoffer mot slangegiften. Forskerne håper at denne motgiften som man får fra egg, kan erstatte hesteserum og spare hestene for smerter, skriver avisen. Australske forskere har allerede oppnådd gode resultater med denne nye teknologien ved dyreforsøk. Hvis motgift produsert av egg viser seg å virke på mennesker, vil den komme til god nytte i India, hvor det blir rapportert om 300 000 tilfeller av slangebitt hvert år. Ti prosent av dem som blir bitt, dør.

Sommerfuglens flukt

«Forskere har i en årrekke forsøkt å forstå hva det er som gjør at sommerfuglene klarer å manøvrere på en så mesterlig måte i lav hastighet — at de kan sveve og fly bakover og sidelengs uten tilsynelatende å gjøre seg særlige anstrengelser,» skriver London-avisen The Independent. To forskere ved Oxford universitet mener nå at de omsider har oppdaget hemmeligheten. Ved hjelp av en spesielt utformet vindtunnel og røykstrimer som angav i hvilken retning luftstrømmen gikk, observerte de admiralsommerfugler i flukt. Mens sommerfuglene fløy til og fra kunstige blomster i vindtunnelen, ble de overvåket av digitale høyhastighetskameraer som registrerte luftstrømmen omkring vingene. Forskerne oppdaget at «sommerfuglenes flagrende bevegelser ikke er tilfeldige og uberegnelige, men at de skyldes at sommerfuglene behersker en lang rekke aerodynamiske mekanismer». Forskerne håper at de ved hjelp av denne kunnskapen skal kunne bygge små fjernkontrollerte luftfartøyer med et vingespenn på bare noen centimeter. Utstyrt med kamera kan disse styres inn i trange rom og ta bilder som folk kan få se.

Søvnløshet i Italia

I 2002 deltok over 600 leger og over 11 000 pasienter i den mest omfattende undersøkelse av søvnløshet som noen gang har vært foretatt i Italia. Resultatene viste at over tolv millioner italienere lider av søvnløshet, skriver avisen La Stampa. Av dem som deltok i undersøkelsen, var det 65 prosent som var døsige om morgenen, og 80 prosent som var døsige en eller annen gang i løpet av dagen, og 46 prosent hadde vondt for å konsentrere seg når de var på arbeid. «De som kjører bil, løper en høy risiko, for 22 prosent av ulykkene på veiene skyldes døsighet,» melder avisen. Undersøkelsen viste også at 67 prosent av dem som hadde dette problemet, aldri hadde snakket med legen sin om det. Mario Giovanni Terzano, som ledet undersøkelsen, sa at «i hvert fall 20 prosent lider av søvnløshet uten noen påviselig årsak». Men en legeundersøkelse kan vise at det foreligger et fysisk problem. Andre årsaker til søvnløshet, sa Terzano, kan være angst (24 prosent), stressende hendelser (23 prosent) og depresjon (6 prosent).

Saigaen truet av utryddelse

«I 1993 streifet over en million saigaer, eller steppeantiloper, omkring på steppene i Russland og Kasakhstan. I dag er det færre enn 30 000 igjen,» melder bladet New Scientist. Dyret er blitt offer for «en omfattende tyvjakt,» heter det i rapporten. «Biologer sier at de aldri før har opplevd en så plutselig og dramatisk nedgang i bestanden av et stort pattedyr.» Hva er årsaken til tyvjakten? Naturvernere som var bekymret for det utrydningstruede neshornet, foreslo i begynnelsen av 1990-årene at man brukte saigahorn i stedet for horn fra neshorn i tradisjonell kinesisk medisin. Fordi det ikke lenger finnes saigaer i Kina, begynte man å jakte på de flokkene som fantes i Sentral-Asia. I løpet av fem år (1993—1998) ble bestanden nesten halvert, og i 2002 var antall dyr redusert med 97 prosent. I det sentrale Kasakhstan har 99 prosent av bestanden gått tapt. Det er bare 4000 dyr igjen der. Abigail Entwistle, en zoolog som representerer miljøvernorganisasjonen Flora and Fauna International, sier: «Vi tror at vi antagelig har bare to år på oss til å redde arten.»

Tanker, følelser og helsen

Det som foregår i sinnet vårt, kan ha mye større virkning på kroppen enn tidligere antatt, kommer det fram i en rapport i det polske bladet Wprost. «Tanker og følelser påvirker alle vitale organer og systemer i menneskekroppen: nervesystemet, immunapparatet, hormonene, blodomløpet og forplantningsorganene.» Derfor er det slik at «mennesker som lever et stressende liv, blir forkjølet og får influensa dobbelt så ofte som andre,» sier professor Marek Kowalczyk ved det militære institutt for hygiene og epidemiologi i Warszawa. Og han tilføyer at deprimerte kvinner har 50 prosent mindre sjanse for å bli gravide. Wprost skriver også at selv om stress kanskje ikke fører til kreft, kan det «framskynde utviklingen av kreft som ligger latent». Sinne kan også være skadelig for helsen, for man mener at aggressive, uvennlige mennesker oftere får hjerte- og karsykdommer og følgelig er mer utsatt for å få hjerteinfarkt.

Lovlig salg av elfenben

I løpet av bare ti år, fra 1979 til 1989, gikk den afrikanske elefantbestanden tilbake med over 50 prosent. En av grunnene til dette var den økende etterspørselen etter produkter som blir laget av støttennene. En annen grunn var at det var blitt mange flere automatvåpen blant dem som driver ulovlig jakt. Det førte til at Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES) i 1989 nedla totalforbud mot handel med elfenben. For en tid siden tillot CITES imidlertid at Sør-Afrika, Botswana og Namibia hadde et engangssalg av 60 tonn elfenben, forteller tidsskriftet African Wildlife. Dette var elfenben som var blitt beslaglagt hos krypskyttere eller tatt fra dyr som hadde lidd en naturlig død. To andre land ble nektet tillatelse til å selge elfenben, for «de hadde ikke lagt fram tilstrekkelige garantier for at de kunne forhindre ulovlig salg av elfenben,» stod det i artikkelen.