Hvorfor eldes vi?

«Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.» — JOB 14: 1.

DU HAR kanskje tenkt at det ikke er til å unngå at alt levende blir svekket og utslitt. Biler og støvsugere som vi bruker i hverdagen, slutter etter hvert å virke. Det er lett å tenke at det er det samme som skjer med dyrene når de blir gamle og dør. Men Steven Austad forklarer: «Levende organismer er svært annerledes enn maskiner. Den mest fundamentale forskjellen er muligens de levende organismenes evne til å reparere seg selv.»

Den måten menneskekroppen reparerer seg selv på etter en skade, er forbløffende, men de reparasjonene den foretar rent rutinemessig, er i visse henseender enda mer forunderlige. Ta for eksempel knoklene. «Fra utsiden ser de tilsynelatende livløse ut, men knoklene består av levende vev som ustanselig bryter ned og gjenoppbygger seg selv gjennom hele vårt voksne liv,» sier bladet Scientific American. «Denne nydannelsen fører i virkeligheten til at hele skjelettet blir byttet ut hvert tiende år.» Andre deler av kroppen blir oftere fornyet. Noen celler i huden, leveren og tarmene kan bli byttet ut nesten hver dag. Hvert sekund produserer kroppen omkring 25 millioner nye celler som erstatter gamle celler. Hvis dette ikke hadde skjedd og ikke alle deler av kroppen stadig var blitt reparert eller erstattet, ville vi ha blitt gamle allerede som barn.

Det faktum at vi ikke slites ut, viste seg å være enda mer merkverdig da biologene begynte å studere molekylene inni levende celler. Når cellene i kroppen din blir byttet ut, må hver av de nye cellene ha en kopi av ditt DNA, det molekylet som inneholder mye av den informasjonen som behøves for å fornye hele kroppen. Tenk så mange ganger DNA-molekyler er blitt kopiert, ikke bare siden du ble til, men helt siden de første menneskene ble til! For å forstå hvor utrolig dette er, så tenk deg hva som ville ha skjedd hvis du kopierte et dokument i en kopimaskin og så brukte kopien for å lage den neste kopien. Hvis du gjorde dette gjentatte ganger, ville kvaliteten på kopiene bli dårligere og dårligere, og til slutt ville kopiene bli uleselige. Men når cellene i menneskekroppen deler seg gang på gang, blir heldigvis ikke kvaliteten på DNA-molekylene forringet, de slites ikke ut. Hvorfor ikke? Fordi cellene har mange måter å reparere feilene på, hvis det oppstår feil når DNA-molekylene kopieres. Hadde det ikke vært slik, hadde menneskene sluttet å eksistere for lenge siden!

Ettersom alle deler av kroppen — fra de store organene til de bittesmå molekylene — konstant blir fornyet eller reparert, kan ikke aldringen fullt ut forklares med slitasje. De mange systemene i kroppen reparerer og fornyer seg selv i mange tiår, hvert system på forskjellig måte og i forskjellig hastighet. Men hvorfor begynner da alle å svikte omtrent samtidig?

Er aldringen programmert?

Hvorfor lever en huskatt i 20 år, mens en pungrotte på omtrent samme størrelse bare lever i 3 år?a Hvorfor kan en flaggermus leve i 20—30 år, mens en mus bare kan leve i 3 år? Hvorfor kan en kjempeskilpadde leve i 150 år, mens en elefant bare kan leve i 70 år? Slike ting som kosthold, kroppsvekt, hjernens størrelse og den hastigheten som livsprosessene foregår i, forklarer ikke hvorfor det er så stor forskjell på livslengden. Encyclopædia Britannica skriver: «I den genetiske koden ligger det instrukser som fastsetter den øvre grensen for hvor lenge en art kan leve.» Den maksimale livslengden står skrevet i genene. Men hva er det som forårsaker at alle kroppsfunksjonene begynner å svikte når man nærmer seg slutten av denne livslengden?

Molekylarbiologen dr. John Medina skriver: «Det ser ut til at noen mystiske signaler rett og slett dukker opp til bestemte tidspunkter og gir celler beskjed om å slutte å utføre normale funksjoner.» Han skriver også: «Det finnes gener som kan gi celler, ja hele organismer, beskjed om å eldes og dø.»

Kroppen kan sammenlignes med en bedrift som har gått bra i mange tiår. Men plutselig slutter de som sitter i ledelsen, å ansette og lære opp nye arbeidere, de slutter å reparere og skifte ut maskinene, og de slutter å vedlikeholde lokalene. Det kommer snart til å gå nedover med bedriften. Hvorfor sluttet alle disse lederne å følge den linje de hadde fulgt før, som hadde gitt så gode resultater? Dette spørsmålet ligner på det spørsmålet biologer som studerer aldringsprosessen, stiller seg. Boken The Clock of Ages sier: «Et av de store mysteriene innen aldersforskning er spørsmålet om hvorfor cellene slutter å reprodusere seg og begynner å dø.»

Kan aldringsprosessen stanses?

Aldring er blitt kalt «det mest kompliserte av alle biologiske problemer». Etter flere tiår med vitenskapelig forskning har man ikke funnet årsaken til aldringsprosessen, og man har absolutt ikke funnet noe som kan motvirke den. I 2004 publiserte bladet Scientific American en advarsel fra 51 aldersforskere. Den lød: «Ingen produkter som for tiden finnes på markedet — ikke et eneste ett — har ennå vist seg å forsinke, stanse eller reversere menneskets aldring.» Et fornuftig kosthold og mosjon kan riktignok styrke helsen og minske risikoen for å dø en for tidlig død på grunn av sykdom, men ikke noe har vist seg å forsinke aldringen. Disse konklusjonene minner oss om en uttalelse av Jesus som vi finner i Bibelen: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» — Matteus 6: 27.

Dr. Medina summerer opp de framskrittene som er gjort i arbeidet for å finne et middel mot aldring, og skriver: «Vi vet egentlig ikke hvorfor vi i det hele tatt eldes. . . . Kampen mot kreft ble startet for flere tiår siden, men vi har ennå ikke funnet et middel mot kreft. Og aldringsprosessen er uendelig mye mer komplisert enn de mekanismene som ligger til grunn for kreft.»

Forskningen har ledet til en viktig konklusjon

Forskningen på hvordan levende organismer fungerer, og hvorfor de eldes, har ikke knust alt håp om å leve lenger. Dette arbeidet har fått noen forskere til å trekke en konklusjon som er viktig for forståelsen av aldringsprosessen. Molekylarbiologen Michael Behe skriver: «I løpet av de siste 40 årene har moderne biokjemi avdekket cellens hemmeligheter. . . . Resultatet av den økte innsats som er gjort for å granske cellen — for å granske livet på molekylarnivå — er et høyt, klart og gjennomtrengende rop om at den er konstruert!» Noen har på intelligent vis konstruert de levende organismene. Behe er naturligvis ikke den første som har kommet til den konklusjonen. Etter at en salmist i gammel tid hadde grunnet over menneskekroppens oppbygning, skrev han: ’Jeg er på en fryktinngytende måte dannet på underfullt vis.’ — Salme 139: 14.

Hvis alt levende er blitt konstruert, oppstår det et spennende spørsmål: Skapte Gud, den Store Konstruktør, menneskene med en livslengde som er omtrent som mange av dyrenes, eller ønsker han at vi skal leve lenger enn dyrene?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

’Vi er dannet på underfullt vis’

[Bilde på sidene 4 og 5]

Er aldring et resultat av slitasje?

[Bilderettigheter på side 6]

DNA: Foto: www.comstock.com