Kapittel 97

Arbeiderne i vingården

«MANGE som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første,» har Jesus nettopp sagt. Nå illustrerer han det ved å fortelle en lignelse, som begynner slik: «Himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.»

Han fortsetter: «[Husbonden] ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide? Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også.»

Husbonden, eieren av vingården, er Jehova Gud, og vingården er Israels nasjon. Arbeiderne i vingården er personer som er tatt inn i lovpakten, særlig de jøder som lever på apostlenes tid. Det er bare de arbeiderne som arbeider full dag, det inngås lønnsavtale med. Lønnen er en denar for en dags arbeid. Ettersom «den tredje time» er klokken ni om morgenen, arbeider de som begynner ved den tredje, den sjette, den niende og den ellevte time, henholdsvis bare i ni, seks og tre timer og i én time.

De som arbeider i 12 timer, full dag, representerer de jødiske lederne, som hele tiden har vært opptatt i religiøs tjeneste. De er ikke som Jesu disipler, som mesteparten av livet har vært fiskere eller har hatt andre verdslige yrker. Ikke før om høsten i år 29 e.Kr. sendte «husbonden» ut Jesus Kristus for å samle dem som skulle være hans disipler. De ble dermed «de siste», de som begynte å arbeide i vingården ved den ellevte time.

Den symbolske arbeidsdagen slutter med Jesu død, og tiden kommer da arbeiderne skal få sin lønn. Den uvanlige regelen at de siste blir betalt først, blir fulgt: «Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første. De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men gav seg til å klage på husbonden og sa: De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?» Til slutt gjentok Jesus det han tidligere hadde sagt: «Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»

Utbetalingen finner ikke sted ved Jesu død, men på pinsedagen i år 33 e.Kr., da Kristus, «forvalteren», utøser den hellige ånd over sine disipler. Disse disiplene av Jesus er som «de siste», som de arbeiderne som kom ved den ellevte time. Denaren representerer ikke den hellige ånds gave i seg selv. Denaren er noe disiplene skulle bruke her på jorden. Det er noe som har betydning for deres evige liv. Det er det privilegium å være en åndelig israelitt, salvet til å forkynne om Guds rike.

Snart oppdager de som ble leid først, at Jesu disipler har fått sin lønn, og de ser dem bruke den symbolske denaren. Men de vil ha mer enn den hellige ånd og de Rikets privilegier som er knyttet til den. De ikke bare klager og kommer med innvendinger, men går så langt at de forfølger Kristi disipler, «de siste» arbeiderne i vingården.

Er denne oppfyllelsen i det første århundre den eneste oppfyllelsen av Jesu lignelse? Nei, kristenhetens presteskap nå i det 20. århundre har på grunn av sine stillinger og sitt ansvar vært «de første» som er blitt leid som arbeidere i Guds symbolske vingård. De betraktet innviede forkynnere som var knyttet til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, som «de siste» som skulle få noe virkelig oppdrag i Guds tjeneste. Men faktum er at det er nettopp disse, som presteskapet foraktet, som fikk denaren — den ære å tjene som salvede ambassadører for Guds himmelske rike. Matteus 19: 30 til 20: 16.

▪ Hva representerer vingården? Hvem representerer vingårdens eier, de som arbeidet i 12 timer, og de som arbeidet i én time?

▪ Når sluttet den symbolske arbeidsdagen, og når fant utbetalingen sted?

▪ Hva er utbetalingen av denaren et bilde på?