Hvem er det egentlig som styrer verden?
Mange vil nok besvare spørsmålet ovenfor med ett ord — Gud. Men det er verdt å merke seg at det ikke et eneste sted i Bibelen står at Jesus Kristus eller hans Far er denne verdens egentlige hersker. Jesus sa tvert imot: «Denne verdens hersker [skal] bli kastet ut.» Og han tilføyde: «Verdens hersker kommer. Og han har ikke noe tak på meg.» — Johannes 12: 31; 14: 30; 16: 11.
Vi ser altså at denne verdens hersker står i opposisjon til Jesus. Hvem kan det være?
Forholdene i verden gir oss en pekepinn
Til tross for velmenende menneskers bestrebelser har verden vært hjemsøkt av store lidelser opp gjennom hele historien. Mange som tenker over dette, undrer seg. Det gjorde også den nå avdøde redaktøren David Lawrence, som sa: «’Fred på jorden’ — så godt som alle ønsker det. ’God vilje overfor mennesker’ — nesten alle folk på jorden har god vilje overfor hverandre. Hva er det da som er galt? Hvorfor henger trusselen om krig over menneskene, når de har et naturlig ønske om å leve i fred med hverandre?»
Det virker paradoksalt, ikke sant? Selv om folk har et naturlig ønske om å leve i fred, er det vanlig at de hater og dreper hverandre — og det med så stor ondskap. Tenk på de kaldblodige og avskyelige grusomhetene som er blitt begått. Mennesker har brukt gasskamre, konsentrasjonsleirer, flammekastere, napalmbomber og andre sjokkerende metoder for ubarmhjertig å torturere og slakte hverandre ned.
Tror du at mennesker, som lengter etter fred og lykke, av seg selv er i stand til å gjøre så onde ting mot hverandre? Hvilke krefter er det som driver folk til å begå slike avskyelige ting, eller som manøvrerer dem inn i situasjoner hvor de føler seg tvunget til å begå grusomheter? Har du noen gang lurt på om det er en eller annen ond, usynlig makt som påvirker folk til å begå slike voldshandlinger?
Hvem verdens herskere er
Vi trenger ikke å gjette oss til svaret, for Bibelen viser tydelig at en intelligent, usynlig person har hatt kontrollen over både mennesker og nasjoner. Den sier: «Hele verden ligger i den ondes makt.» Og Bibelen viser hvem denne onde er, ved å si: «Han som kalles Djevelen og Satan . . . villeder hele den bebodde jord.» — 1. Johannes 5: 19; Åpenbaringen 12: 9.
Ved en anledning da Jesus ble «fristet av Djevelen», drog ikke Jesus i tvil den rolle Satan spiller som denne verdens hersker. Bibelen forteller hva som skjedde: «Djevelen tok ham også med seg til et usedvanlig høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet, og han sa til ham: ’Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.’ Da sa Jesus til ham: ’Gå bort, Satan!’» — Matteus 4: 1, 8—10.
Tenk på dette. Satan fristet Jesus ved å tilby ham «alle verdens riker». Men ville Satans tilbud ha vært en virkelig fristelse hvis Satan i virkeligheten ikke var disse rikenes hersker? Nei, det ville det ikke ha vært. Og legg merke til at Jesus ikke benektet at alle disse verdslige regjeringene var Satans, noe han ville ha gjort hvis Satan ikke hadde hatt makt over dem. Satan Djevelen er altså verdens usynlige hersker! Bibelen kaller ham faktisk «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Men hvordan fikk i det hele tatt en så ond person denne mektige stillingen?
Han som ble Satan, hadde vært en engel som Gud hadde skapt, men han begynte å misunne Gud hans stilling. Han utfordret Guds rettmessige styre. Han brukte en slange som talerør for å bedra den første kvinne, Eva, og klarte på den måten å få henne og mannen hennes, Adam, til å gjøre som han sa, framfor å gjøre som Gud sa. (1. Mosebok 3: 1—6; 2. Korinter 11: 3) Han påstod også at han kunne få alle Adam og Evas ennå ufødte etterkommere til å vende seg bort fra Gud. Gud lot det derfor gå en viss tid, så Satan kunne prøve å bevise sin påstand. Men det har Satan ikke klart å gjøre. — Job 1: 6—12; 2: 1—10.
Det er verdt å merke seg at Satan ikke er alene om å styre verden. Han klarte å overtale noen av de andre englene til å slutte seg til ham i opprøret mot Gud. Disse ble demoner, hans medskyldige i åndeverdenen. Bibelen omtaler disse når den formaner de kristne: «Stå fast mot Djevelens listige anslag; for vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men . . . mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner.» — Efeserne 6: 11, 12.
Stå de onde ånder imot
Disse usynlige, onde verdensherskerne er fast bestemt på å villede hele menneskeheten og vende alle bort fra tilbedelsen av Gud. Én måte de onde ånder går fram på, er å fremme den oppfatning at menneskene lever videre etter døden, selv om Guds Ord tydelig viser at de døde er uten bevissthet. (1. Mosebok 2: 17; 3: 19; Salme 146: 3, 4; Forkynneren 9: 5, 10; Jakob 5: 20) Det kan derfor forekomme at en ond ånd etterligner stemmen til en som er død, og snakker med den avdødes levende slektninger eller venner, enten gjennom et spiritistisk medium eller gjennom en «stemme» fra de usynlige sfærer. «Stemmen» gir seg ut for å tilhøre den avdøde, men i virkeligheten er det en demon som snakker!
Så hvis du noen gang skulle høre en slik «stemme», må du ikke la deg bedra. Avvis alt den sier, og si det samme som Jesus sa: «Gå bort, Satan!» (Matteus 4: 10; Jakob 4: 7) La ikke nysgjerrighet få deg til å ha noe med onde ånder å gjøre — med andre ord få deg til å befatte deg med spiritisme. Gud advarer sine tilbedere mot alle slags former for spiritisme. Bibelen fordømmer dem som «driver med spådomskunst . . . som rådspør et åndemedium, . . . som har som yrke å forutsi begivenheter, eller . . . som spør de døde». — 5. Mosebok 18: 10—12; Galaterne 5: 19—21; Åpenbaringen 21: 8.
Ettersom spiritisme utsetter en person for demonenes innflytelse, må du ikke ha noen som helst befatning med spiritisme, uansett hvor morsomt eller spennende det måtte se ut til å være. Dette innbefatter spåing i krystallkule, bruk av ouija-bord, ESP, spåing i hånden (kiromanti) og astrologi. Demonene har også forårsaket lyder og andre fysiske fenomener i hus som de har gjort til sitt territorium.
Dessuten benytter onde ånder seg av menneskenes syndige tilbøyelighet ved å fremme litteratur, filmer og TV-programmer som legger vekt på umoral og unaturlig seksuell atferd. Demonene vet at urette tanker som ikke blir drevet ut av sinnet, vil gjøre uutslettelige inntrykk og få mennesker til å oppføre seg umoralsk — akkurat som demonene selv. — 1. Mosebok 6: 1, 2; 1. Tessaloniker 4: 3—8; Judas 6.
Det kan nok være at mange hånlig avviser den tanke at det er onde ånder som styrer denne verden. Men det er ikke overraskende, for Bibelen sier: «Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel.» (2. Korinter 11: 14) Hans aller snedigste bedrag har vært å gjøre mange blinde for det faktum at han og hans demoner faktisk eksisterer. Men la deg ikke bedra! Djevelen og hans demoner finnes, og du må hele tiden stå dem imot. — 1. Peter 5: 8, 9.
Heldigvis er den tiden nær da Satan og hans hær ikke finnes mer! «Verden [deriblant dens demoniske herskere] forsvinner, og det gjør også dens begjær,» forsikrer Bibelen oss, «men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 17) For en lettelse det vil bli å slippe denne onde innflytelsen! Måtte vi derfor være blant dem som gjør Guds vilje og får glede seg over evig liv i Guds rettferdige, nye verden. — Salme 37: 9—11, 29; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Sitatene fra Bibelen er fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.
[Bilde på side 4]
Kunne Satan tilby Jesus alle verdens riker hvis de ikke var hans?