Ellevte kapittel

Bevar freden i hjemmet

1. Nevn noe av det som kan være årsak til splittelse i en familie.

DE SOM tilhører en familie hvor det hersker kjærlighet, forståelse og fred, kan være lykkelige. Du har forhåpentligvis en slik familie. Men det er dessverre utallige familier som denne beskrivelsen ikke passer på, og som av en eller annen grunn er splittet. Hva er det som skaper splittelse i en familie? I dette kapitlet skal vi drøfte tre ting. I noen familier har ikke alle medlemmene samme religion. I andre familier har ikke alle barna de samme biologiske foreldre. I andre familier igjen er det slitet for føden eller ønsket om flere materielle goder som driver partene fra hverandre. Likevel er det slik at forhold som skaper splittelse i ett hjem, ikke nødvendigvis har den virkningen i et annet hjem. Hva kommer det av?

2. Hvor vender noen seg for å få veiledning i familielivet, men hva er den beste kilde til slik veiledning?

² Innstillingen er én faktor. Hvis du oppriktig forsøker å se saken fra den andres side, er det mer sannsynlig at du skal kunne se hva du må gjøre for å bevare enheten i familien. Hvor du søker veiledning, er en annen faktor. Mange følger råd fra arbeidskamerater, naboer, journalister eller andre mennesker. Noen har imidlertid satt seg inn i hva Guds Ord sier om deres situasjon, og så har de fulgt det de har lært der. Hvordan kan det hjelpe en familie til å bevare freden i hjemmet? — 2. Timoteus 3: 16, 17.

HVIS DIN MANN HAR EN ANNEN TRO

3. a) Hva sier Bibelen om det å gifte seg med en som har en annen tro? b) Nevn noen grunnprinsipper som får sin anvendelse hvis den ene ektefellen er en troende og den andre ikke.

³ Bibelen fraråder oss på det sterkeste å gifte oss med en som har en annen tro. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Korinter 7: 39) Men det kan være at du lærte Bibelens sannhet å kjenne etter at du hadde giftet deg, og at mannen din ikke ville høre. Hva da? Ekteskapsløftet gjelder naturligvis like fullt. (1. Korinter 7: 10) Bibelen legger vekt på at ekteskapet skal være en varig ordning, og oppfordrer gifte mennesker til å løse sine uoverensstemmelser i stedet for å flykte fra dem. (Efeserne 5: 28—31; Titus 2: 4, 5) Men sett at din mann har sterke innvendinger mot at du utøver Bibelens religion. Han prøver kanskje å hindre deg i å gå på menighetens møter, eller han sier kanskje at han ikke vil at hans kone skal gå fra hus til hus og snakke om religion. Hva skal du gjøre?

4. På hvilken måte kan en gift kvinne vise empati hvis hennes mann ikke har samme tro som hun har?

⁴ Spør deg selv: «Hvorfor reagerer mannen min på den måten?» (Ordspråkene 16: 20, 23) Hvis han ikke riktig forstår hva det er du holder på med, er han kanskje bekymret for deg. Eller han blir kanskje utsatt for press fra sine slektninger fordi du ikke lenger følger visse skikker som er viktige for dem. «Alene tilbake i huset følte jeg meg forlatt,» sa en mann. Han følte at hans kone forlot ham til fordel for en religion. Men stoltheten hindret ham i å innrømme at han følte seg ensom. Din mann har kanskje behov for å bli forsikret om at din kjærlighet til Jehova ikke betyr at du nå elsker din mann mindre enn før. Pass på at du bruker tid sammen med ham.

5. Hvilket likevektig syn må en gift kvinne ha på det å underordne seg?

⁵ Men det er noe enda viktigere du må ta hensyn til hvis du skal gripe situasjonen klokt an. Guds Ord sier til gifte kvinner: «Fortsett å underordne dere under deres menn, som det sømmer seg i Herren.» (Kolosserne 3: 18) Bibelen advarer på denne måten mot en uavhengighetens ånd. Og når skriftstedet sier «som det sømmer seg i Herren», antyder det at når en kvinne underordner seg under sin mann, må hun også huske at hun skal underordne seg under Herren. Det må være likevekt.

6. Hvilke prinsipper bør en gift kristen kvinne huske?

⁶ For en kristen er det å være til stede på menighetens møter og å forkynne for andre om den tro en har fått ved å studere Bibelen, viktige trekk ved den sanne tilbedelse som ikke må forsømmes. (Romerne 10: 9, 10, 14; Hebreerne 10: 24, 25) Hva ville du så gjøre hvis et menneske gav deg direkte befaling om ikke å følge et bestemt krav fra Gud? Jesu Kristi apostler sa rett ut: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Deres eksempel skaper presedens for mange situasjoner i livet. Vil kjærligheten til Jehova få deg til å vise ham den udelte hengivenhet som med rette tilkommer ham? Vil din kjærlighet til mannen din og den respekt du har for ham, samtidig få deg til å forsøke å gjøre dette på en måte som han kan godta? — Matteus 4: 10; 1. Johannes 5: 3.

7. Hva må en gift kristen kvinne være fast besluttet på?

⁷ Jesus viste at dette ikke alltid ville la seg gjøre. Han sa at troende medlemmer av noen familier ville føle seg avskåret fra resten av familien, som om det hadde kommet et sverd mellom dem, som følge av motstand mot den sanne tilbedelse. (Matteus 10: 34—36) En kvinne i Japan opplevde det. Mannen hennes motarbeidet henne i elleve år. Han behandlet henne svært dårlig, og ofte låste han henne ute. Men hun stod fast i troen. Venner i den kristne menighet hjalp henne. Hun bad uopphørlig og fant stor oppmuntring i det som står i 1. Peter 2: 20. Denne kristne kvinnen var overbevist om at hvis hun holdt ut, ville mannen en vakker dag begynne å tjene Jehova sammen med henne. Og det gjorde han.

8, 9. Hvordan bør en gift kvinne opptre overfor sin mann for ikke å skape unødige vanskeligheter?

⁸ Det er mange praktiske ting du kan gjøre for å påvirke din ektefelles holdning. Hvis mannen din ikke liker den religionen du har, bør du ikke gi ham grunn til å klage over andre ting. Hold huset rent. Vær nøye med ditt utseende. Vær snar til å gi uttrykk for kjærlighet og verdsettelse. Gi ham din støtte i stedet for å kritisere ham. Vis at du venter at han skal ta ledelsen. Gi ikke igjen med samme mynt hvis du mener at du er blitt urettferdig behandlet. (1. Peter 2: 21, 23) Ta hensyn til at mannen din også er ufullkommen, og hvis det oppstår en krangel, så vær ydmyk og vær den første til å be om unnskyldning. — Efeserne 4: 26.

⁹ La ikke det at du går på møter, være en grunn til at måltidene blir forsinket. Når det gjelder den kristne tjeneste, kan du kanskje delta i den til tider da mannen din ikke er hjemme. Det vil være klokt av en kristen kvinne å la være å forkynne for sin mann når han ikke liker det. Hun bør heller følge apostelen Peters råd: «Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel, fordi de har vært øyenvitner til deres rene livsførsel forbundet med dyp respekt.» (1. Peter 3: 1, 2) Kristne hustruer bestreber seg på å legge Guds ånds frukter for dagen i stadig større grad. — Galaterne 5: 22, 23.

HVIS DIN KONE HAR EN ANNEN TRO

10. Hvordan bør en troende ektemann opptre overfor sin kone hvis hun har en annen overbevisning?

¹⁰ Men sett at det er mannen som er en aktiv kristen, og hans kone ikke er det. Bibelen gir rettledning for slike situasjoner. Den sier: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.» (1. Korinter 7: 12) Bibelen sier også til ektemenn: «Fortsett å elske deres hustruer.» — Kolosserne 3: 19.

11. Hvordan kan en gift mann utøve sin stilling som familiens overhode på en taktfull måte hvis hans kone ikke er en aktiv kristen?

¹¹ Hvis din kone har en annen tro enn du har, må du være særlig nøye med å vise henne respekt og ta hensyn til hennes følelser. Som et voksent menneske har hun krav på frihet til å utøve sin religion, selv om du ikke er enig i det hun tror på. Når du snakker med henne om din tro for første gang, må du ikke vente at hun skal ta avstand fra noe som hun har trodd på i lang tid, til fordel for noe nytt. I stedet for å si rett ut at det ikke er riktig å følge religiøse skikker som hun og familien hennes har satt pris på i mange år, bør du tålmodig prøve å hjelpe henne til å resonnere ut fra Skriftene. Hun føler seg kanskje forsømt hvis du bruker mye tid på virksomheten i menigheten. Hvis hun motarbeider deg når du bestreber deg på å tjene Jehova, kan det være at det hun egentlig prøver å si, er: «Jeg må få mer av tiden din!» Vær tålmodig. Når du er kjærlig og hensynsfull, kan det hende at hun med tiden kan bli hjulpet til å begynne å utøve den sanne tilbedelse. — Kolosserne 3: 12—14; 1. Peter 3: 8, 9.

OPPLÆRINGEN AV BARNA

12. Hvordan bør bibelske prinsipper anvendes i opplæringen av barna, selv om foreldrene ikke har samme tro?

¹² I et hjem hvor familien ikke er forent i tilbedelsen, kan det noen ganger bli strid om den religiøse opplæringen av barna. Hvordan bør de bibelske prinsipper anvendes? Bibelen pålegger faren hovedansvaret for opplæringen av barna, men moren har også en viktig rolle å spille. (Ordspråkene 1: 8; jevnfør 1. Mosebok 18: 19; 5. Mosebok 11: 18, 19.) Selv om faren ikke anerkjenner Kristi lederskap, er han like fullt familiens overhode.

13, 14. Hva kan en kvinne gjøre hvis mannen hennes nekter henne å ta barna med på kristne møter eller å studere med dem?

¹³ Noen ikke-troende fedre har ingen innvendinger mot at moren underviser barna i religion. Andre har det. Sett at mannen din nekter deg å ta barna med på menighetens møter eller til og med forbyr deg å studere Bibelen med dem hjemme. Da må du prøve å finne likevekten mellom flere forpliktelser — din forpliktelse overfor Jehova Gud, din forpliktelse overfor din mann, ditt overhode, og din forpliktelse overfor dine kjære barn. Hvordan kan du få det til?

¹⁴ Du vil naturligvis legge saken fram for Jehova i bønn. (Filipperne 4: 6, 7; 1. Johannes 5: 14) Men i siste instans blir det du som må treffe en avgjørelse. Hvis du opptrer med takt og gjør det helt klart for mannen din at du ikke utfordrer hans stilling som familiens overhode, kan det være at motstanden etter hvert avtar. Selv om mannen din forbyr deg å ta barna med på møtene eller å lede et formelt bibelstudium med dem, kan du likevel undervise dem. Prøv å innprente kjærlighet til Jehova i dem når du snakker med dem, og ved å være et godt eksempel. Andre ting som du kan innprente i dem på den måten, er tro på Guds Ord, respekt for foreldrene — også for faren — kjærlig omtanke for andre og gode arbeidsvaner. Kanskje faren med tiden legger merke til de gode resultatene og verdsetter de anstrengelsene du gjør deg. — Ordspråkene 23: 24.

15. Hvilket ansvar har en troende far med hensyn til opplæringen av barna?

¹⁵ Hvis du er en gift mann og det er du som er en troende, mens din kone ikke er det, må du påta deg det ansvar å oppdra barna dine «i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Mens du gjør det, må du naturligvis opptre vennlig, kjærlig og rimelig overfor din kone.

HVIS DU IKKE HAR SAMME RELIGION SOM DINE FORELDRE

16, 17. Hvilke bibelske prinsipper må barn huske hvis de antar en annen tro enn den foreldrene har?

¹⁶ Det er ikke lenger uvanlig at selv mindreårige antar religiøse synspunkter som avviker fra foreldrenes. Har du gjort det? I så fall har Bibelen noen gode råd til deg.

¹⁷ Guds Ord sier: «Vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’.» (Efeserne 6: 1, 2) Det innebærer å vise sunn respekt for foreldrene. Men selv om det er viktig å være lydig mot sine foreldre, må en ikke være det uten å ta hensyn til den sanne Gud. Når et barn blir gammelt nok til å begynne å treffe sine egne avgjørelser, har det stadig større ansvar for sine handlinger. Det gjelder ikke bare i forhold til verdslige lover, men særlig i forhold til Guds lov. «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud,» sier Bibelen. — Romerne 14: 12.

18, 19. Hvordan kan barn som har en annen religion enn sine foreldre, hjelpe foreldrene til å forstå deres tro bedre?

¹⁸ Hvis din tro får deg til å gjøre visse forandringer i ditt liv, må du forsøke å se saken fra dine foreldres side. De vil sannsynligvis være fornøyd hvis det at du blir kjent med Bibelens lære og lever etter den, fører til at du blir mer respektfull, lydigere og raskere til å gjøre det de ber deg om. Men hvis din nye tro også får deg til å forkaste trosoppfatninger og skikker som de personlig setter stor pris på, føler de kanskje at du kaster vrak på det de har prøvd å gi deg i arv. De er kanskje også redd for hvordan det skal gå med deg hvis det du gjør, ikke er særlig populært der dere bor, eller hvis det får deg til å la være å satse på noe som de mener vil hjelpe deg til å gjøre det godt materielt sett. Stolthet kan også være en hindring. De føler kanskje at du i virkeligheten sier at du har rett, og at de tar feil.

¹⁹ Du bør derfor så snart som mulig prøve å ordne det slik at foreldrene dine får hilse på noen av de eldste eller andre modne medlemmer av menigheten. Prøv å oppmuntre dem til å bli med til Rikets sal for å høre hva som blir sagt, og se med egne øyne hva slags mennesker Jehovas vitner er. Etter hvert blir de kanskje mildere stemt. Selv om foreldre skulle være ubøyelige i sin motstand, ødelegge bibelsk litteratur og forby barna å overvære kristne møter, behøver ikke situasjonen å være håpløs. Som oftest har barna muligheter til å lese andre steder, til å snakke med andre kristne og til å forkynne for og hjelpe andre på en uformell måte. Du kan også be til Jehova. Noen unge må vente til de blir gamle nok til å flytte hjemmefra, med å gjøre noe mer. Men uansett hvordan situasjonen er hjemme hos deg, må du ikke glemme å ’ære din far og din mor’. Gjør ditt for å skape fred i hjemmet. (Romerne 12: 17, 18) Jag framfor alt etter fred med Gud.

Å VÆRE STEFORELDER — EN UTFORDRING

20. Hvilke følelser kan barn ha hvis de har en stefar eller stemor?

²⁰ I mange hjem er det slik at den situasjonen som utgjør den største utfordringen, ikke er av religiøs, men av biologisk art. Mange familier i vår tid omfatter barn som den ene av foreldrene eller begge har fra tidligere ekteskap. Barna i en slik familie kan bli sjalu, eller de kan bære nag til hverandre eller til steforelderen. De kan føle at de kommer i en lojalitetskonflikt. Det kan føre til at de avviser alle forsøk fra steforelderens side på å være en god far eller mor. Hva kan hjelpe dem som tilhører en stefamilie, til å komme godt ut av det med hverandre?

21. Hvorfor bør steforeldre vende seg til bibelske prinsipper for å få hjelp, selv om deres situasjon er spesiell?

²¹ Vær klar over at de bibelske prinsippene som gjør andre familier lykkelige, gjelder i deres familie også, selv om forholdene er litt spesielle. Det kan kanskje virke som om situasjonen i øyeblikket blir lettere når disse prinsippene blir ignorert, men det vil sannsynligvis føre til hjertesorg senere. (Salme 127: 1; Ordspråkene 29: 17) Framelsk visdom og skjelneevne — visdom for å anvende guddommelige prinsipper med tanke på langsiktige fordeler, og skjelneevne for å forstå hvorfor de andre i familien sier og gjør bestemte ting. Det er også nødvendig å vise empati. — Ordspråkene 16: 21; 24: 3; 1. Peter 3: 8.

22. Hvorfor kan det være vanskelig for barn å godta en stefar eller en stemor?

²² Hvis du er en steforelder, ble du kanskje godt mottatt av barna i den tiden du bare var en venn av familien. Men nå da du er blitt deres stefar eller stemor, har de kanskje forandret holdning. Det kan være at barna husker den biologiske faren eller moren som ikke lenger bor sammen med dem, og plages av en lojalitetskonflikt; de føler kanskje at du ønsker å overta den hengivenheten de føler for den forelderen som ikke er der. Noen ganger vil de kanskje uten omsvøp minne deg om at du ikke er deres far eller deres mor. Slike uttalelser er sårende. Likevel er det viktig at du følger dette rådet: «Vær ikke hastig i din ånd til å føle deg krenket.» (Forkynneren 7: 9) Skjelneevne og empati er nødvendig for at du skal forstå barnas følelser.

23. Hvordan bør en gå fram når det gjelder tukt, i en familie med stebarn?

²³ Disse egenskapene er av største betydning når en skal gi tukt. Konsekvent tukt er nødvendig. (Ordspråkene 6: 20; 13: 1) Og ettersom ingen barn er helt like, kan tukten variere fra gang til gang. Noen steforeldre har kommet til at det i hvert fall i begynnelsen er best at den biologiske forelderen tar seg av tuktingen. Men det er viktig at begge er enige om at det er behov for tukt, og støtter hverandre, og at ingen av dem favoriserer sitt eget barn framfor et stebarn. (Ordspråkene 24: 23) Lydighet er viktig, men man må også ta hensyn til ufullkommenheten. Ikke overreager. Tukt i kjærlighet. — Kolosserne 3: 21.

24. Hva kan bidra til å avverge moralske problemer mellom personer av motsatt kjønn i en stefamilie?

²⁴ Det at familien samles for å snakke sammen, kan bidra mye til å avverge problemer. Slike samtaler kan hjelpe familien til å konsentrere oppmerksomheten om det som er det viktigste i livet. (Jevnfør Filipperne 1: 9—11.) De kan hjelpe den enkelte til å forstå hvordan han eller hun kan bidra til at familien når de målene den har satt seg. Åpenhjertige samtaler i familien kan også avverge moralske problemer. Jenter trenger å forstå hvordan de må kle seg og te seg når de er sammen med stefaren og eventuelle stebrødre, og gutter må forstå hva som er passende oppførsel overfor stemoren og eventuelle stesøstre. — 1. Tessaloniker 4: 3—8.

25. Hvilke egenskaper kan bidra til at en bevarer freden i en stefamilie?

²⁵ Vær tålmodig når du står overfor den spesielle utfordring det er å være en steforelder. Det tar tid å bygge opp nye forhold. Det kan være en formidabel oppgave å skulle gjøre seg fortjent til kjærlighet og respekt fra barn som en ikke er knyttet til med blodets bånd. Men det går an. Et vist og forstandig hjerte og et sterkt ønske om å behage Jehova er nøkkelen til fred i en stefamilie. (Ordspråkene 16: 20) Det er egenskaper som også kan hjelpe deg til å mestre andre situasjoner.

ER DITT HJEM SPLITTET PÅ GRUNN AV MATERIELLE INTERESSER?

26. På hvilke måter kan en familie bli splittet som følge av problemer og holdninger som gjelder materielle ting?

²⁶ Holdningen til materielle ting og problemer i den forbindelse kan splitte en familie på mange måter. Noen familier blir dessverre oppløst på grunn av uenighet i pengespørsmål og ønsket om å bli rik — eller i hvert fall litt rikere. Når begge ektefellene arbeider utenfor hjemmet og utvikler en «mine penger, dine penger»-holdning, kan de drive fra hverandre. Selv om de ikke tretter, kan de få liten tid til hverandre når begge arbeider. Noe som blir stadig vanligere i verden, er at fedre bor borte fra sin familie i lange perioder — i måneder eller til og med år — for å tjene mer enn de noen gang kunne tjene hjemme. Det kan føre til svært alvorlige problemer.

27. Nevn noen prinsipper som kan hjelpe en familie under økonomisk press.

²⁷ Det går ikke an å fastsette bestemte regler for slike situasjoner, for de forskjellige familier har ulike problemer og ulike behov. Bibelens veiledning kan ikke desto mindre være til hjelp. Ordspråkene 13: 10 antyder for eksempel at en noen ganger kan unngå unødig slit og strev ved å ’rådføre seg med hverandre’. Det betyr at en ikke bare gir uttrykk for sine egne synspunkter, men at en også søker råd og finner ut hva den andre mener. Det at en setter opp et realistisk budsjett, kan gjøre det lettere å samarbeide. Noen ganger blir det nødvendig at begge ektefellene tar seg arbeid utenfor hjemmet — kanskje midlertidig — for å dekke økte utgifter, særlig når de har barn eller andre som de skal forsørge. I slike tilfeller kan mannen forsikre sin kone om at han fremdeles har tid til henne. Han og barna kan hjelpe til med noe av det arbeidet som hun normalt kanskje ville ta seg av alene. — Filipperne 2: 1—4.

28. Hvilke påminnelser vil kunne hjelpe en familie til å være forent?

²⁸ Det er imidlertid viktig å huske at selv om vi må ha penger i denne tingenes ordning, gjør ikke penger noen lykkelige. Og penger kan ikke gi noen liv. (Forkynneren 7: 12) Å legge for stor vekt på materielle ting kan føre til ødeleggelse både åndelig og moralsk sett. (1. Timoteus 6: 9—12) Hvor mye bedre er det ikke å søke Guds rike og hans rettferdighet først og vite at Gud velsigner de anstrengelser vi gjør oss for å skaffe oss de nødvendige ting til livets opphold! (Matteus 6: 25—33; Hebreerne 13: 5) Når du setter de åndelige interesser på førsteplassen og først og fremst søker fred med Gud, kan det hende at din familie virkelig blir forent på de måtene som betyr mest, selv om den skulle være splittet i visse henseender.

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FAMILIEMEDLEMMER TIL Å BEVARE FREDEN I HJEMMET?

De kristne framelsker skjelneevne. — Ordspråkene 16: 21; 24: 3.

Et ektepar behøver ikke å ha samme religion for å kunne vise hverandre kjærlighet og respekt. — Efeserne 5: 23, 25.

En kristen vil aldri med overlegg bryte Guds lov. — Apostlenes gjerninger 5: 29.

De kristne er fredsstiftere. — Romerne 12: 18.

Vær ikke snar til å føle deg krenket. — Forkynneren 7: 9.

[Ramme på side 139]

LOVFORMELIGE EKTESKAP — EN ÆRBAR ORDNING SOM BRINGER FRED

I dag er det mange menn og kvinner som lever sammen som mann og kone uten å ha inngått noen juridisk bindende avtale. Det er en situasjon som en ny troende kanskje må forholde seg til. Noen steder kan en slik samlivsform være alminnelig anerkjent eller i samsvar med de lokale stammeskikker, men den er ikke lovfestet. Bibelens norm krever at to som lever sammen, skal ha inngått et lovformelig ekteskap. (Titus 3: 1; Hebreerne 13: 4) Ifølge Bibelen kan dessuten de som tilhører den kristne menighet, bare ha én ektefelle. (1. Korinter 7: 2; 1. Timoteus 3: 2, 12) At denne normen blir fulgt, er første betingelse for at det skal være fred i hjemmet. (Salme 119: 165) Jehovas krav er ikke urealistiske eller byrdefulle. Hensikten med det han lærer oss, er at det skal være til gagn for oss. — Jesaja 48: 17, 18.

[Bilde på side 130]

Prøv å se saken fra den andres side

[Bilde på side 138]

Følg Bibelens veiledning, enten du er en biologisk forelder eller en steforelder