Vær flittig til å lese

DYR kan ikke gjøre det du gjør akkurat nå. Hvert sjette menneske har ikke lært å lese — ofte på grunn av manglende skolegang — og av dem som har lært det, er det mange som ikke gjør det regelmessig. Evnen til å lese har likevel stor betydning, for ved hjelp av det trykte ord kan du lære om andre land, bli kjent med mennesker som kan berike ditt liv, og skaffe deg praktisk kunnskap som hjelper deg til å mestre livets bekymringer.

Evnen til å lese har innvirkning på hvor mye en ungdom får ut av skolegangen. Når han søker arbeid, kan hans leseevne avgjøre hvilken type arbeid han kan få, og hvor mange timer han må arbeide for å tjene til livets opphold. Husmødre som leser godt, kan dra bedre omsorg for familien ved å sørge for riktig kosthold og god hygiene og ved å forebygge sykdom. Mødre som er flinke til å lese, kan dessuten øve svært positiv innflytelse på barnas intellektuelle utvikling.

Det største utbyttet du har av å lese, er selvfølgelig at det hjelper deg til å ’finne kunnskap om Gud’. (Ordsp. 2: 5) Mye av det vi er opptatt med i tjenesten for Gud, har med evnen til å lese å gjøre. Bibelen og bibelske publikasjoner blir lest på menighetsmøtene. Dine resultater i felttjenesten har nøye sammenheng med hvordan du leser. Og når du skal forberede deg til slik virksomhet, er du nødt til å lese. Av den grunn avhenger din åndelige vekst for en stor del av dine lesevaner.

Noen som er i ferd med å lære Guds veier å kjenne, har begrenset skolegang. De trenger kanskje å få opplæring i å lese for å kunne gjøre større åndelige framskritt. Eller det kan være at de trenger personlig hjelp til å forbedre sin leseferdighet. På steder med slike behov går menighetene inn for å arrangere lese- og skrivekurser basert på en spesiell publikasjon som er utarbeidet for det formålet. Mange tusen har hatt stor nytte av dette tiltaket. Fordi det er viktig å kunne lese godt, arrangerer noen menigheter kurser som hjelper deltakerne til å forbedre sin leseferdighet. De blir holdt i forbindelse med den teokratiske tjenesteskolen. Også på steder der det ikke blir arrangert slike kurser, kan en gjøre fine framskritt ved å bruke noe tid hver dag på å lese høyt og ved å være regelmessig til stede på skolen og delta i programmet.

Dessverre har blant annet tegneserier og fjernsynet fått mange til å forsømme det å lese. Hvis en ser mye på fjernsyn og leser lite, kan det hemme utviklingen av leseferdigheten og evnen til å tenke og resonnere klart og uttrykke seg godt.

«Den tro og kloke slave» skaffer til veie publikasjoner som hjelper oss til å forstå Bibelen. De inneholder et vell av opplysninger om viktige åndelige sannheter. (Matt. 24: 45; 1. Kor. 2: 12, 13) De holder oss også orientert om hvordan verdensforholdene utvikler seg, og hva dette betyr. De hjelper oss til å bli bedre kjent med naturens verden, og de lærer oss hvordan vi kan mestre forskjellige årsaker til bekymring. Framfor alt viser de hvordan vi kan tjene Gud på rette måte, slik at vi oppnår hans godkjennelse. Slikt oppbyggende lesestoff hjelper deg til å utvikle deg som et åndelig menneske.

Evnen til å lese godt er selvfølgelig ikke en dyd i seg selv. Denne ferdigheten må brukes på rette måte. Vi må være selektive med hensyn til hva vi leser, slik vi også må være med hensyn til hva vi spiser. Hvorfor skulle vi spise noe som ikke inneholder virkelig næring eller til og med kan forgifte oss? På samme måte kan vi spørre: Hvorfor skulle vi lese noe, om enn bare flyktig, som kan forderve vårt sinn og hjerte? Bibelens prinsipper bør være den norm vi bedømmer all slags lesestoff ut fra. Før du avgjør hva du vil lese, er det fint å ha i tankene slike skriftsteder som Forkynneren 12: 12, 13; Efeserne 4: 22—24; 5: 3, 4; Filipperne 4: 8; Kolosserne 2: 8; 1. Johannes 2: 15—17; 2. Johannes 10.

Betydningen av å lese med det rette motiv kommer klart fram i evangelieberetningene. I Matteus’ evangelium ser vi for eksempel at Jesus stilte kunnskapsrike religiøse ledere slike spørsmål som: «Har dere ikke lest?», og: «Har dere aldri lest dette?» før han besvarte deres listige spørsmål ut fra Skriftene. (Matt. 12: 3, 5; 19: 4; 21: 16, 42; 22: 31) Én ting vi kan lære av det, er at hvis vi leser med et urett motiv, kan vi komme til å trekke feilaktige slutninger eller gå fullstendig glipp av poenget. Fariseerne leste i Skriftene fordi de trodde at de ville oppnå evig liv ved hjelp av dem. Men som Jesus påpekte, blir ikke en slik lønn gitt til dem som ikke elsker Gud og ikke godtar hans foranstaltning for frelse. (Joh. 5: 39—43) Fariseernes motiver var selviske, og derfor trakk de mange gale slutninger.

Kjærlighet til Jehova er det reneste motiv vi kan ha for å lese hans Ord. Slik kjærlighet ansporer oss til å lære Guds vilje å kjenne, for kjærligheten «gleder seg ved sannheten». (1. Kor. 13: 6) Selv om vi tidligere ikke har likt å lese, vil det at vi elsker Jehova ’av hele vårt sinn’, få oss til å bruke sinnet energisk for å tilegne oss kunnskap om ham. (Matt. 22: 37) Kjærlighet vekker interesse, og interesse stimulerer læring.

Lesning går hånd i hånd med gjenkjennelse. Mens du leser akkurat nå, gjenkjenner du ord og husker hva de betyr. Du kan øke lesehastigheten hvis du lærer deg å gjenkjenne større enheter. I stedet for å stoppe opp for å se på hvert enkelt ord kan du prøve å se på flere ord om gangen. Etter hvert som du utvikler denne evnen, vil du oppdage at du lettere forstår det du leser.

Når du leser dypere stoff, kan det derimot være at du får mer ut av innholdet ved å bruke en annen metode. Da Jehova formante Josva til å lese i Skriftene, sa han: «Denne lovboken skal ikke vike fra din munn, og du skal . . . lese i den med dempet stemme.» (Jos. 1: 8) Å snakke med dempet stemme er noe en person ofte gjør når han sitter i dype tanker. Det hebraiske ordet som er gjengitt med ’lese med dempet stemme’, blir derfor også oversatt med «meditere». (Sal. 63: 6; 77: 12; 143: 5) Når vi mediterer, tenker vi grundig over noe; vi går ikke fort fram. Ved å lese på en ettertenksom måte lar vi Guds Ord virke sterkere på vårt sinn og hjerte. Bibelen inneholder profetier, veiledning, ordspråk, poesi, guddommelige domsbudskaper, detaljerte opplysninger om Jehovas hensikt og en lang rekke eksempler fra det virkelige liv — som alt sammen er verdifullt for dem som ønsker å vandre på Jehovas veier. Det er virkelig nyttig å lese Bibelen på en måte som gjør at innholdet blir innprentet i vårt sinn og hjerte.

Mens en leser, er det fint å se seg selv i de situasjonene som blir beskrevet. Prøv å se de forskjellige personene for ditt indre øye, og vær følelsesmessig engasjert i det de opplever. Dette er forholdsvis lett når en leser en slik beretning som den om David og Goliat, som er nedskrevet i 1. Samuelsbok, kapittel 17. Men selv detaljerte opplysninger i 2. Mosebok og 3. Mosebok om oppføringen av tabernaklet eller innsettelsen av presteskapet blir levende når du ser for deg dimensjonene og materialene eller forestiller deg duften av røkelsen, det ristede kornet og de dyrene som ble frambåret som brennofre. Tenk på hvor ærefryktinngytende det må ha vært å utføre prestetjeneste. (Luk. 1: 8—10) Det at sanser og følelser blir aktivisert på denne måten, gjør det lettere å oppfatte betydningen av det en leser, og å huske det.

Hvis du ikke passer på, kan det imidlertid fort skje at du mister konsentrasjonen. Du kan ha blikket festet på siden, men tankene kan være et annet sted. Blir det spilt musikk? Står TV-en på? Er det noen andre i familien som prater? Hvis det lar seg gjøre, er det best å lese på et rolig sted. Men det som distraherer, kan også komme innenfra. Kanskje du har hatt en hektisk dag. Hvor lett er det ikke å gjenoppleve dagens hendelser i tankene! Det er selvfølgelig bra å tenke tilbake på ting som har skjedd — men du bør ikke gjøre det mens du leser. Du er kanskje konsentrert til å begynne med, og det kan til og med være at du innleder lesningen med en bønn. Men etter hvert begynner tankene å flakke. Prøv igjen. Tving deg selv til å holde oppmerksomheten rettet mot det stoffet du leser. Gradvis vil du oppleve at du blir flinkere.

Hva gjør du når du støter på et ord du ikke forstår? Noen ukjente ord blir kanskje definert eller drøftet i teksten. Det kan også være at sammenhengen viser hva de betyr. Hvis ikke, bør du ta deg tid til å slå opp ordet i en ordbok, hvis du har en slik tilgjengelig, eller merke av ordet, så du kan spørre noen om betydningen senere. På den måten kan du utvide ordforrådet og øke leseforståelsen.

Apostelen Paulus sa til Timoteus at han skulle fortsette å legge vekt på opplesning, altså lesning til gagn for andre. (1. Tim. 4: 13) Virkningsfull opplesning innebærer mer enn bare å framsi ordene i en tekst. Oppleseren trenger å forstå ordenes betydning og oppfatte de tankene de uttrykker. Bare da kan han formidle stoffet korrekt og gjenskape de spesielle følelsene det rommer. Dette krever selvfølgelig grundig forberedelse og øving. Derfor formante Paulus: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning.» Du får verdifull opplæring i denne ferdigheten på den teokratiske tjenesteskolen.

«Den flittiges planer fører visselig til fordeler, men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» (Ordsp. 21: 5) Hvor sant er ikke det når det gjelder vårt ønske om å lese! For å oppnå fordelene må vi planlegge godt, så ikke andre gjøremål fortrenger lesningen.

Når pleier du å lese? Har du utbytte av å lese tidlig om morgenen? Eller er du mer opplagt senere på dagen? Hvis du kan sette av om så bare 15 til 20 minutter hver dag til å lese, vil du bli overrasket over hvor mye du kan komme igjennom. Nøkkelen er regelmessighet.

Hvorfor har Jehova valgt å la sine storslåtte hensikter bli nedskrevet i en bok? For at folk skal kunne rådføre seg med hans skrevne Ord. Det gjør at de kan tenke over Jehovas underfulle gjerninger, fortelle om dem til barna sine og legge seg dem på sinne. (Sal. 78: 5—7) Det beste vi kan gjøre for å vise verdsettelse av Jehovas gavmildhet på dette området, er å være flittige til å lese hans livgivende Ord.