Interessevekkende innledning

INNLEDNINGEN er en viktig del av enhver tale. Hvis du virkelig vekker tilhørernes interesse, er de mer innstilt på å lytte oppmerksomt til det du har å si. I felttjenesten får du kanskje ikke fullført presentasjonen hvis du bruker en innledning som ikke vekker interesse. Når du holder en tale i Rikets sal, vil ikke tilhørerne gå sin vei, men det kan være at enkelte begynner å tenke på noe annet hvis du ikke har vakt deres interesse.

Når du forbereder innledningen, bør du ha følgende mål i tankene: (1) å få tilhørernes oppmerksomhet, (2) å gjøre det klart hvilket emne du skal tale over, og (3) å vise hvorfor emnet har betydning for tilhørerne. I noen tilfeller kan en nå disse tre målene omtrent samtidig. Men andre ganger kan det være at en må vie dem oppmerksomhet i tur og orden, og rekkefølgen kan variere.

Hvordan du kan fange tilhørernes oppmerksomhet. Det at folk har kommet sammen for å høre på en tale, betyr ikke nødvendigvis at de er klar til å vie emnet udelt oppmerksomhet. Hvorfor ikke? Livet deres er fylt av mange ting som legger beslag på oppmerksomheten. De kan være opptatt av et problem hjemme eller av en annen av livets bekymringer. Den utfordringen du står overfor som taler, er å fange og holde på tilhørernes oppmerksomhet. Det finnes mer enn én måte du kan gjøre det på.

En av de mest berømte talene som noen gang er blitt holdt, er Bergprekenen. Hvordan begynte den? Ifølge Lukas’ beretning sa Jesus: «Lykkelige er dere fattige . . . Lykkelige er dere som nå hungrer . . . Lykkelige er dere som nå gråter . . . Lykkelige er dere når menneskene hater dere.» (Luk. 6: 20—22) Hvorfor vakte dette interesse? Ved hjelp av få ord kom Jesus inn på noen av de alvorlige problemene som hans tilhørere stod overfor. I stedet for å drøfte problemene inngående, viste han så at mennesker som hadde slike problemer, likevel kunne være lykkelige, og det gjorde han på en måte som gav tilhørerne lyst til å høre mer.

Spørsmål kan brukes på en virkningsfull måte for å vekke interesse, men de må være av rette slag. Hvis spørsmålene dine tyder på at du bare har tenkt å snakke om ting som tilhørerne har hørt før, kan interessen raskt avta. Ikke bruk spørsmål som gjør tilhørerne forlegne eller stiller dem i et dårlig lys. Prøv heller å formulere spørsmålene på en slik måte at det stimulerer tenkeevnen. Gjør en kort pause etter hvert spørsmål, så tilhørerne får tid til å tenke ut et svar. Når de føler at de har en mental dialog med deg, har du deres oppmerksomhet.

Bruk av opplevelser fra det virkelige liv er en annen god måte å fange oppmerksomheten på. Men å fortelle en historie kan virke mot sin hensikt hvis opplevelsen får noen i forsamlingen til å føle seg ille berørt. Hvis historien blir husket, men den undervisningen du gir i samme forbindelse, blir glemt, har du heller ikke oppnådd hensikten. Når det blir fortalt en opplevelse i innledningen, bør den skape grunnlaget for et betydningsfullt trekk ved selve talen. Du trenger kanskje å ta med enkelte detaljer for å gjøre fortellingen levende, men pass på at du ikke gjør den unødig lang.

Noen talere begynner med en henvisning til noe som har vært framme i nyhetene i den senere tiden, et sitat fra en lokal avis eller en uttalelse av en anerkjent autoritet. Det kan være virkningsfullt hvis det virkelig angår emnet og passer til tilhørerne.

Hvis du skal holde en tale som inngår i et symposium eller er en del av et tjenestemøte, er det vanligvis best å bruke en innledning som er kort og går rett på sak. Hvis du skal holde et offentlig foredrag, bør du være nøye med å holde deg innenfor den tiden som er satt av til innledningen. Det er hoveddelen av foredraget som overbringer de opplysningene som er av størst verdi for tilhørerne.

Av og til kan det forekomme at du står overfor en forsamling som har en skeptisk eller til og med fiendtlig innstilling. Hva kan du gjøre for å få deres oppmerksomhet? Stefanus, en kristen i det første århundre som fikk det skussmål at han var ’full av ånd og visdom’, ble med makt ført fram for det jødiske Sanhedrinet. Der holdt han en velformulert tale for å forsvare kristendommen. Hvordan begynte han? I en respektfull tone og med en henvisning til noe det var enighet om. «Menn, brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår forfader Abraham.» (Apg. 6: 3; 7: 2) På Areopagos i Aten tilpasset apostelen Paulus sin innledning til en helt annen type tilhørere. Han sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting synes å være mer hengitt til frykten for guddommene enn andre er.» (Apg. 17: 22) Fordi det ble brukt virkningsfulle innledninger, var begge disse tilhørerskarene villige til å høre mer.

Når du deltar i felttjenesten, trenger du også å fange folks oppmerksomhet. Hvis besøket ikke er avtalt på forhånd, er beboeren kanskje travelt opptatt med andre ting. I noen deler av verden ventes det at en ubedt besøkende kommer raskt til poenget. Andre steder krever skikk og bruk at han gjør unna visse formaliteter før han forteller hvilket ærend han er ute i. — Luk. 10: 5.

I begge tilfeller kan oppriktig vennlighet bidra til å skape en atmosfære som gjør at du får i gang en samtale. Det er ofte nyttig å begynne med noe som har direkte tilknytning til det beboeren har oppmerksomheten rettet mot. Hvordan kan du finne ut hva du bør si? Hvis vedkommende var opptatt med et eller annet gjøremål da du nærmet deg, kan du ta utgangspunkt i det. Kanskje han holdt på med gårdsdrift, arbeidet i hagen, reparerte bilen, laget mat, vasket klær eller passet barn. Leste han i en avis, eller så han på noe som foregikk i gaten? Vitner omgivelsene om at han er interessert i fiske, idrett, musikk, reiser, datamaskiner eller noe annet? Folk er ofte interessert i det de nylig har hørt på radio eller sett på TV. Et spørsmål eller en kort bemerkning om noe av det forannevnte kan føre til en hyggelig samtale.

Den framgangsmåten Jesus brukte da han snakket med en samaritansk kvinne ved en brønn i nærheten av Sykar, er et godt eksempel på hvordan en kan innlede en samtale i den hensikt å avlegge et vitnesbyrd. — Joh. 4: 5—26.

Du bør forberede innledningen nøye, særlig hvis du tilhører en menighet som gjennomarbeider sitt distrikt ofte. Hvis ikke, får du kanskje ikke anledning til å avlegge et vitnesbyrd.

Presenter ditt emne. I den kristne menighet vil en ordstyrer eller en som kommer før deg i programmet, vanligvis opplyse om tittelen på talen og introdusere deg. Det kan likevel være nyttig at du minner tilhørerne om emnet når du kommer med de innledende bemerkningene. En mulighet er å gjengi temaet ordrett, selv om du ikke er nødt til å gjøre det på den måten. Du bør i alle tilfeller utdype temaet etter hvert som talen skrider fram. Men i løpet av innledningen bør du på en eller annen måte henlede oppmerksomheten på emnet.

Da Jesus sendte disiplene ut for å forkynne, fikk han tydelig fram hvilket budskap de skulle overbringe. «Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’» (Matt. 10: 7) Med tanke på vår tid sa Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt.» (Matt. 24: 14) Vi blir oppfordret til å ’forkynne ordet’, det vil si holde oss til Bibelen i vår forkynnelse. (2. Tim. 4: 2) Men før vi slår opp i Bibelen eller henleder oppmerksomheten på Riket, er det ofte nødvendig å ta opp et aktuelt spørsmål. Du kan si noe om kriminalitet, arbeidsløshet, urettferdighet, krig, hvordan en kan hjelpe de unge, sykdom eller døden. Men ikke dvel for lenge ved negative ting; du forkynner et positivt budskap. Gå inn for å lede samtalen inn på Guds Ord og håpet om Riket.

Vis hvorfor emnet er viktig for tilhørerne. Hvis du skal holde en tale for menigheten, kan du være ganske sikker på at tilhørerne generelt sett er interessert i det stoffet du skal behandle. Men kommer de til å høre etter på den måten en person gjør når han lærer noe som direkte angår ham? Vil de følge med fordi de forstår at det de hører, har med deres egen livssituasjon å gjøre, og fordi du gir dem et ønske om å anvende stoffet i praksis? Det vil bare være tilfellet hvis du har vurdert tilhørerne nøye — deres livssituasjon, deres bekymringer, deres holdninger — under forberedelsene til talen. I så fall bør du få fram dette i innledningen.

Enten du taler fra podiet eller forkynner for enkeltpersoner, er en av de beste måtene å vekke interesse for et emne på å vise tilhørerne at det angår dem. Vis dem at deres problemer, deres behov eller de spørsmålene de har i tankene, har tilknytning til det emnet du drøfter. Hvis du gjør det klart at du ikke bare skal tale i generelle vendinger, men at du skal ta opp konkrete sider av saken, vil de høre enda mer oppmerksomt etter. For å oppnå det må du forberede deg godt.

Måten du sier det på. Det du sier i innledningen er det viktigste, men hvordan du sier det, kan også vekke interesse. Av den grunn bør du ikke bare forberede hva du skal si, men også den måten du skal si det på.

Ordvalget har stor betydning for om du skal klare å oppnå det du ønsker, så det kan være en fordel å forberede de to—tre første setningene forholdsvis nøye. Det er vanligvis best å bruke korte, enkle setninger. Når det gjelder en tale i menigheten, kan du skrive dem på notatarket eller lære dem utenat. Det gjør at innledningsordene får den slagkraft de bør ha. Når du framfører en virkningsfull innledning i et rolig tempo, kan du lettere oppnå den sinnsro du trenger for å holde resten av talen.

Når bør du utarbeide innledningen? Meningene er delte på dette området. Noen erfarne talere mener at forberedelsene til en tale bør begynne med innledningen. Andre som har studert talekunst, er av den oppfatning at innledningen bør utarbeides etter at en er ferdig med forberedelsene til hoveddelen av talen.

Du må naturlig nok vite hva emnet er, og hvilke hovedpunkter du har tenkt å utdype, før du kan utarbeide en passende innledning i detalj. Men hva om du skal lage en tale ut fra en trykt disposisjon? Hvis du får en idé til en innledning etter å ha lest igjennom disposisjonen, er det selvsagt ikke noe i veien for å skrive den ned. Husk dessuten at en virkningsfull innledning både må være tilpasset tilhørerne og stoffet i disposisjonen.