Nøyaktig tidsberegning, tiden riktig fordelt

SELV om du bør legge størst vekt på kvaliteten av din undervisning, fortjener tidsberegningen også oppmerksomhet. Det er meningen at møtene våre skal begynne og slutte til bestemte tider. For at det skal la seg gjøre, må det være et samarbeid mellom alle som har en andel i programmet.

I bibelsk tid hadde folk et annet syn på livet enn det som er vanlig mange steder i dag. Tiden ble angitt med slike omtrentlige begreper som «omkring den tredje time» eller «omkring den tiende time». (Matt. 20: 3—6; Joh. 1: 39) Det var sjelden noen grunn til å angi nøyaktige tidspunkter for hverdagslige gjøremål. I dag har folk i noen deler av verden et lignende syn på tiden.

Men selv om den lokale kulturen eller personlig smak og behag kan få folk til å ha et noe avslappet forhold til tiden, er det en fordel at vi lærer å være tidsbevisste. Når det er flere som har poster på programmet, må en være klar over hvor mye tid som er satt av til hver post. Prinsippet «la alt skje sømmelig og med orden» kan med fordel anvendes på tidsberegningen på møtene våre. — 1. Kor. 14: 40.

Hvordan du kan lære å beregne tiden godt. Nøkkelen er forberedelse. Talere som har vanskeligheter med tidsberegningen, har som regel ikke forberedt seg godt nok. Det kan være at de er for selvsikre. Eller det kan rett og slett være at de har utsatt forberedelsene til siste minutt. God tidsberegning forutsetter først og fremst at du verdsetter det oppdraget du har fått, og at du er villig til å forberede deg godt.

Har du fått et leseoppdrag? Gjennomgå først leksjonene 4 til 7, som dreier seg om flytende tale, pausering, betoning og framheving av de sentrale tankene. Anvend så denne veiledningen mens du leser det tildelte stoffet høyt. Ta tiden på deg selv. Trenger du å lese raskere for å holde deg innenfor den tildelte tiden? Øk hastigheten når du leser deler som er mindre viktige, men fortsett å pausere og lese langsommere for å framheve viktige tanker. Øv om og om igjen. Etter hvert som du blir flinkere til å lese flytende, blir det lettere å beregne tiden.

Skal du tale ut fra notater? Det er ikke nødvendig å utarbeide svært omfattende notater — nærmest et fullt manuskript — for å beregne tiden nøyaktig. Da du arbeidet med leksjon 25, lærte du en bedre metode. Ha disse fem punktene i tankene: (1) Utarbeid godt stoff, men ikke ta med for mye. (2) Ha hovedpunktene klart for deg, men ikke lær hele setninger utenat. (3) Angi i disposisjonen hvor mye tid du har tenkt å bruke på hver del av talen, og hvor mye tid det skal ha gått når du kommer til bestemte punkter. (4) Vurder under forberedelsene hvilke detaljer du kan utelate hvis du oppdager at du får problemer med å holde deg innenfor tiden. (5) Øv på framføringen av talen.

Det er viktig å øve. Når du øver, så merk deg hvor mye tid du bruker på hver del av talen. Gjennomgå talen om og om igjen inntil du kan holde hele talen innenfor den tildelte tiden. Ikke prøv å presse inn for mye stoff. Gi deg selv noe å gå på, ettersom det kan ta litt lengre tid å holde talen for en forsamling enn når du øver for deg selv.

Fordel tiden riktig. God tidsberegning henger nøye sammen med at du fordeler tiden riktig mellom de forskjellige delene av talen. Du bør bruke mest tid på hoveddelen av talen. Det er den som inneholder hovedpunktene i undervisningen. Innledningen bør være akkurat lang nok til at du når de tre målene som er drøftet i leksjon 38. Hoveddelen bør ikke være så lang at du ikke får nok tid til en virkningsfull avslutning, i tråd med veiledningen i leksjon 39.

Det at du anstrenger deg for å beregne tiden godt, fører til at talen blir bedre, og viser at du har respekt både for andre som har poster på programmet, og for menigheten som et hele.