Gud husker på sin Sønn

JESUS gråt da hans venn Lasarus døde. Tror du at Jehova ble lei seg da Jesus led og døde? — Bibelen sier at ting som skjer, kan få Gud til å føle seg såret og til og med føle smerte. — Salme 78: 40, 41; Johannes 11: 35.

Kan du forestille deg hvor vondt det var for Jehova å se på at hans kjære Sønn døde? — Jesus var sikker på at Gud ikke ville glemme ham. Så det siste han sa før han døde, var: ’Far, i dine hender overgir jeg mitt liv.’ — Lukas 23: 46.

Jesus var sikker på at han ville få en oppstandelse, at han ikke kom til å bli værende i «Hades», eller i graven. Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, siterte apostelen Peter det som Skriftene hadde forutsagt om Jesus. Han sa at Jesus «ikke ble forlatt i Hades, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse». (Apostlenes gjerninger 2: 31; Salme 16: 10) Jesu kjød vil si hans legeme, eller kropp. Det som Peter sa, betyr at Jesu legeme ikke ble så lenge i graven at det fikk tid til å gå i forråtnelse og lukte vondt.

Før Jesus døde, hadde han selv sagt til disiplene at han ikke kom til å være død særlig lenge. Han forklarte dem at han kom til å «bli drept og bli oppreist på den tredje dag». (Lukas 9: 22) Så disiplene burde ikke ha blitt overrasket da Jesus ble oppreist. Men ble de det? — Nå skal du høre.

Det er fredag ettermiddag, cirka klokken tre, da den store Lærer dør på torturpælen. En rik mann som heter Josef, og som er medlem av Sanhedrinet, tror på Jesus, men han har ikke fortalt noen at han gjør det. Da han får vite at Jesus er død, går han til Pilatus, den romerske stattholderen. Han spør om han kan få ta Jesus ned fra pælen for å gravlegge ham. Etterpå bærer han Jesus til en hage hvor det er et gravkammer, en hule hvor man legger døde mennesker.

Etter at Josef har lagt Jesus i graven, ruller han en stor stein foran inngangen. På den måten stenger han graven. Så kommer den tredje dagen, som er søndag. Det er før soloppgang, så det er fortsatt mørkt. Noen soldater holder vakt ved graven. Overprestene har sendt dem dit for å passe på den. Vet du hvorfor? —

Prestene har også hørt at Jesus sa at han kom til å bli oppreist fra de døde. Så de vil at noen skal stå vakt ved graven og passe på at disiplene hans ikke kommer og stjeler liket og så går rundt og sier at Jesus er blitt oppreist fra de døde. Plutselig begynner bakken å riste, og det kommer et lysglimt i mørket. Det er en engel som Jehova har sendt! Soldatene blir så redde at de ikke klarer å røre seg. Engelen går bort til graven og ruller bort steinen. Graven er tom!

Ja, det er som apostelen Peter sa senere: «Denne Jesus har Gud oppreist.» (Apostlenes gjerninger 2: 32) Gud har gjort Jesus levende igjen, og han har gitt ham et legeme som var likt det legemet Jesus hadde før han kom til jorden. Det vil si at Jesus er blitt oppreist som en ånd, med et slikt legeme som englene har. (1. Peter 3: 18) Så hvis mennesker skal få se Jesus, må han lage seg et kjødelig legeme, en menneskekropp. Er det det han gjør? — Vi kan se hva Bibelen sier om det.

Nå kommer solen opp. Soldatene har gått sin vei. Maria Magdalena og noen andre kvinner som er disipler av Jesus, er på vei til graven. De sier til hverandre: ’Hvem skal rulle bort den tunge steinen for oss?’ (Markus 16: 3) Men da de kommer fram til graven, er steinen allerede rullet bort. Og graven er tom! Jesu legeme ligger ikke der! Maria Magdalena løper med én gang av gårde for å finne noen av Jesu apostler.

De andre kvinnene blir igjen ved graven. De lurer på hvor Jesu legeme kan være. Plutselig står to menn i skinnende klær foran dem. Det er to engler! De sier til kvinnene: ’Hvorfor ser dere etter Jesus her? Han er blitt oppreist. Skynd dere av gårde og fortell det til disiplene hans.’ Du kan sikkert tenke deg hvor fort kvinnene løper! På veien treffer de en mann. Vet du hvem det er? —

Det er Jesus, som har tatt på seg et menneskelig legeme! Han sier også til dem: ’Gå og fortell det til disiplene mine.’ Tenk så glade kvinnene er! De finner disiplene og sier til dem: ’Jesus lever! Vi har sett ham!’ Maria har allerede fortalt Peter og Johannes om den tomme graven. Nå kommer de til graven, som du ser på bildet her. De ser de linbindene som Jesus var inntullet i, men de vet ikke helt hva de skal tro. De vil helst tro at Jesus er blitt levende igjen, men det er liksom for godt til å være sant.

Senere den søndagen viser Jesus seg for to av disiplene sine som er på vei til en landsby som heter Emmaus. Jesus kommer bort til dem og går sammen med dem på veien. Han snakker med dem, men de kjenner ham ikke igjen, for han har ikke det samme legemet som han hadde før. Men da Jesus spiser sammen med dem og ber en bønn, kjenner de ham igjen. De blir så glade at de skynder seg den lange veien tilbake til Jerusalem! Kanskje det er like etter dette at Jesus viser seg for Peter for at Peter også skal se at Han lever.

Senere den søndagskvelden er mange av disiplene samlet i et rom. Dørene er låst. Men plutselig står Jesus midt i rommet hos dem! Nå vet de helt sikkert at den store Lærer er blitt levende igjen. Tenk så glade de er! — Matteus 28: 1—15; Lukas 24: 1—49; Johannes 19: 38 til 20: 21.

I 40 dager viser Jesus seg i forskjellige menneskelige legemer for at disiplene skal se at han lever. Så forlater han jorden og vender tilbake til sin Far i himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 9—11) Det tar ikke lang tid før disiplene begynner å fortelle alle at Gud har oppreist Jesus fra de døde. De fortsetter til og med å forkynne når prestene slår dem og sørger for at noen av dem blir drept. De vet at hvis de dør, så vil Gud huske på dem, akkurat som han husket på sin Sønn.

Tenk så annerledes disse disiplene til Jesus var enn mange mennesker som lever i dag! Det er mange som bare tenker på påskeegg, påskekyllinger og påskeharer på den tiden av året da Jesus døde og ble oppreist. Men Bibelen sier ikke noe om slike ting. Den sier at vi må tjene Gud.

Vi kan være som Jesu disipler ved å fortelle andre at Gud har gjort noe helt fantastisk, at han har oppreist sin Sønn fra de døde. Vi trenger aldri å være redde, ikke engang hvis noen sier at de skal drepe oss. Hvis vi dør, vil Jehova huske på oss og oppreise oss, akkurat som han oppreiste Jesus.

Blir vi ikke glade når vi får vite at Gud husker på dem som tjener ham, og til og med vil oppreise dem fra de døde? — Det at vi vet dette, burde føre til at vi får lyst til å lære om hvordan vi kan gjøre Gud glad. Visste du at vi mennesker kan gjøre Gud glad? — Det kan vi lese om i det neste kapitlet.