Elsk dem som Gud elsker

 1—3. a) Hvilken ufravikelig sannhet peker Bibelen på? b) Hvordan kan vi velge venner som påvirker oss i positiv retning?

MENNESKER er på sett og vis som svamper; de har lett for å suge til seg mye fra sine omgivelser. Det er bare så altfor lett å ta etter holdningene, normene og personlighetstrekkene til dem man har nær omgang med, uten engang å være klar over det.

² Bibelen peker på en ufravikelig sannhet når den sier: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Dette ordspråket beskriver noe mer enn bare tilfeldig kontakt. Uttrykket «vandrer med» tyder på at det er snakk om en vedvarende forbindelse.a I en kommentar til dette verset sier et bibelsk oppslagsverk: «Å vandre med noen overbringer tanken om kjærlighet og hengivenhet.» Er du ikke enig i at vi gjerne etterligner dem vi er glad i? Ettersom vi blir følelsesmessig knyttet til dem, kan de ha en formende virkning på oss — enten i positiv eller i negativ retning.

³ For å kunne bli i Guds kjærlighet må vi velge venner som påvirker oss i positiv retning. Hvordan kan vi gjøre det? Enkelt sagt kan vi gjøre det ved å elske dem som Gud elsker, slik at vi gjør hans venner til våre venner. Tenk over dette: Hvilke bedre venner kunne vi velge enn dem som har de egenskapene som Jehova ser etter hos sine venner? La oss derfor finne ut hva slags mennesker han elsker. Når vi er godt kjent med Jehovas synspunkt, blir det lettere for oss å velge sunn omgang.

 4. Hvorfor har Jehova rett til å være svært nøye med hvem han velger som venner, og hvorfor omtalte han Abraham som ’sin venn’?

⁴ Jehova er svært nøye med hvem han velger som venner. Har han ikke rett til å være det? Han er tross alt universets suverene Overherre, og å være hans venn er det største av alle privilegier. Hvem er det så han velger som venner? Jehova nærmer seg dem som setter sin lit til ham og tror på ham. Tenk for eksempel på patriarken Abraham, en mann som var kjent for sin enestående tro. Det er vanskelig å forestille seg at en menneskelig far kan bli satt på en hardere trosprøve enn å bli bedt om å frambære sin sønn som et offer.b Men Abraham «så godt som ofret Isak», i full tillit til «at Gud til og med kunne oppreise ham fra de døde». (Hebreerne 11: 17—19) Fordi Abraham viste slik tro og lydighet, omtalte Jehova ham på en hengiven måte som ’sin venn’. — Jesaja 41: 8; Jakob 2: 21—23.

 5. Hvordan ser Jehova på dem som lojalt adlyder ham?

⁵ Jehova verdsetter lojal lydighet. Han elsker dem som er villig til å sette lojaliteten mot ham foran alt annet. (2. Samuelsbok 22: 26) Som vi så i kapittel 1 i denne boken, finner Jehova stort behag i dem som velger å adlyde ham av kjærlighet. «De rettskafne har Hans fortrolige vennskap,» sier Ordspråkene 3: 32. De som lojalt oppfyller Guds krav, får en kjærlig innbydelse fra ham. De kan være gjester i hans «telt», noe som betyr at de fritt kan tilbe ham og vende seg til ham i bønn. — Salme 15: 1—5.

 6. Hvordan kan vi vise at vi elsker Jesus, og hva synes Jehova om dem som elsker hans Sønn?

⁶ Jehova elsker dem som elsker Jesus, hans enbårne Sønn. Jesus sa: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» (Johannes 14: 23) Hvordan kan vi vise at vi elsker Jesus? Det kan vi gjøre ved å holde hans bud, deriblant befalingen om å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. (Matteus 28: 19, 20; Johannes 14: 15, 21) Vi viser også kjærlighet til Jesus når vi ’følger nøye i hans fotspor’ og etterligner ham i ord og gjerning så godt det lar seg gjøre for ufullkomne mennesker. (1. Peter 2: 21) Det rører ved Jehovas hjerte å se at de som elsker hans Sønn, Kristus, anstrenger seg for å følge samme kurs som ham.

 7. Hvorfor er det fornuftig å gjøre Jehovas venner til våre venner?

⁷ Tro, lojalitet, lydighet og det å ha kjærlighet til Jesus og et sterkt ønske om å følge hans lære og eksempel — det er noe av det Jehova ser etter hos sine venner. Vi bør alle spørre oss selv: «Er det tydelig at mine nære venner har slike egenskaper og en slik måte å være på? Har jeg gjort Jehovas venner til mine venner?» Det er fornuftig å gjøre det. De som framelsker gudgitte egenskaper og forkynner det gode budskap om Riket med iver, kan påvirke oss i positiv retning ved å anspore oss til å leve i samsvar med vårt ønske om å behage Gud. — Se rammen «Hva er en god venn?»

 8. Hva gjør inntrykk på deg når det gjelder forholdet mellom a)  No’omi og Rut? b) de tre unge hebreerne? c) Paulus og Timoteus?

⁸ Bibelen forteller om mange mennesker som drog nytte av å velge sunn omgang. Du kan lese om forholdet mellom No’omi og hennes svigerdatter Rut, mellom de tre unge hebreerne som holdt sammen i Babylon, og mellom Paulus og Timoteus. (Rut 1: 16; Daniel 3: 17, 18; 1. Korinter 4: 17; Filipperne 2: 20—22) Men la oss rette oppmerksomheten mot et annet enestående eksempel: vennskapet mellom David og Jonatan.

9, 10. Hva var grunnlaget for vennskapet mellom David og Jonatan?

⁹ Bibelen forteller at etter at David hadde drept Goliat, ble «Jonatans sjel . . . knyttet til Davids sjel, og Jonatan begynte å elske ham som sin egen sjel». (1. Samuelsbok 18: 1) Det ble starten på et ubrytelig vennskap som trass i en betydelig aldersforskjell varte helt til Jonatan døde på slagmarken.c (2. Samuelsbok 1: 26) Hva var grunnlaget for det sterke båndet som ble knyttet mellom disse to vennene?

¹⁰ David og Jonatan var bundet sammen av sin kjærlighet til Gud og sitt sterke ønske om å forbli trofaste mot ham. Det var et åndelig bånd mellom disse to mennene. Hver av dem hadde egenskaper som den andre satte pris på. Jonatan var uten tvil imponert over motet og nidkjærheten til den unge mannen som fryktløst forsvarte Jehovas navn. David hadde utvilsomt respekt for den eldre mannen som lojalt støttet Jehovas ordning og uselvisk satte Davids interesser foran sine egne. Tenk for eksempel på det som skjedde da David følte seg langt nede og måtte leve som flyktning i ødemarken for å unnslippe raseriet til den onde kong Saul, Jonatans far. Som et uttrykk for bemerkelsesverdig lojalitet tok Jonatan et initiativ og «drog til David . . . for å styrke hans hånd med henblikk på Gud». (1. Samuelsbok 23: 16) Tenk deg hvordan David må ha følt det da hans kjære venn kom for å gi ham støtte og oppmuntring!d

11. Hva lærer vi om vennskap av beretningen om David og Jonatan?

¹¹ Hva lærer vi av beretningen om David og Jonatan? Vi ser først og fremst at det viktigste venner kan ha felles, er åndelige verdier. Når vi får et nært forhold til dem som har de samme trosoppfatninger og moralnormer som oss, og som deler vårt ønske om å forbli trofaste mot Gud, kan det finne sted en utveksling av tanker, følelser og erfaringer som oppmuntrer og styrker oss. (Romerne 1: 11, 12) Vi kan finne slike åndeligsinnete venner blant våre trosfeller. Men betyr det at alle som kommer på møtene i Rikets sal, er god omgang? Nei, ikke nødvendigvis.

12, 13. a) Hvorfor må vi være selektive i vårt valg av venner selv innenfor den kristne menighet? b) Hvilken utfordring møtte menigheter i det første århundre, og hvilke kraftige advarsler gav derfor Paulus?

¹² Selv innenfor menigheten må vi være selektive for å få venner som er åndelig oppbyggende. Bør dette overraske oss? Egentlig ikke. Akkurat som det kan være forskjell på hvor raskt de enkelte fruktene på et tre blir modne, kan det være forskjell på hvor raskt de enkelte kristne i menigheten blir åndelig modne. I enhver menighet finner man derfor kristne som befinner seg på forskjellige stadier i den åndelige vekst. (Hebreerne 5: 12 til 6: 3) Vi viser selvfølgelig de nye og de svake tålmodighet og kjærlighet, for vi ønsker å hjelpe dem til å vokse åndelig sett. — Romerne 14: 1; 15: 1.

¹³ En gang iblant kan det oppstå en situasjon i menigheten som gjør at vi må være forsiktig med hvem vi omgås. Noen har kanskje en tvilsom oppførsel. Andre kan utvikle en bitter eller klagende ånd. Menigheter i det første århundre møtte en lignende utfordring. Mens de fleste medlemmene var trofaste, hadde noen en urett oppførsel. Fordi enkelte i menigheten i Korint ikke holdt fast ved den kristne lære i visse spørsmål, advarte apostelen Paulus menigheten: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 12, 33) Paulus advarte Timoteus om at det selv blant de kristne kunne være noen som ikke oppførte seg på rette måte. Timoteus ble formant til å holde seg unna disse og ikke velge dem som nære venner. — 2. Timoteus 2: 20—22.

14. Hvordan kan vi anvende prinsippet bak de advarslene Paulus kom med angående omgang?

¹⁴ Hvordan kan vi anvende prinsippet bak de advarslene Paulus kom med? Vi bør unngå å ha nær omgang med dem som kan øve fordervende påvirkning, enten de befinner seg i eller utenfor menigheten. (2. Tessaloniker 3: 6, 7, 14) Vi må beskytte vår åndelighet. Husk at vi er som svamper på den måten at vi suger til oss holdningene og vanene til våre nære venner. Akkurat som vi ikke kan dyppe en svamp i eddik og vente at den skal bli fylt med vann, kan vi ikke omgås dem som øver negativ påvirkning, og vente at vi skal suge til oss noe positivt. — 1. Korinter 5: 6.

15. Hva kan du gjøre for å finne åndeligsinnete venner i menigheten?

¹⁵ Heldigvis har vi svært gode muligheter til å finne sunn omgang blant våre trosfeller. (Salme 133: 1) Hvordan kan du få åndeligsinnete venner i menigheten? Når du utvikler egenskaper og holdninger som behager Gud, vil dine likesinnete uten tvil ha lyst til å være sammen med deg. Men det kan være at du også må ta noen praktiske skritt for å bli kjent med flere og få nye venner. (Se rammen «Hvordan vi fikk gode venner».) Se etter slike som har de egenskapene du selv ønsker å utvikle. Følg Bibelens råd om å «gjøre større plass» ved å søke vennskap med trosfeller av en hvilken som helst rase, nasjonalitet eller kultur. (2. Korinter 6: 13; 1. Peter 2: 17) Ikke begrens deg til dem som er på din egen alder. Husk at Jonatan var mye eldre enn David. Mange eldre kan berike et vennskap med stor erfaring og visdom.

16, 17. Hvorfor bør vi ikke trekke oss vekk fra menigheten hvis en trosfelle sårer oss?

¹⁶ Ettersom det finnes personer med svært forskjellig personlighet og bakgrunn i menigheten, kan det fra tid til annen oppstå problemer. En trosfelle kan si eller gjøre noe som sårer oss. (Ordspråkene 12: 18) Problemene forverres noen ganger på grunn av personlighetskonflikter, misforståelser eller meningsforskjeller. Vil slike utfordringer få oss til å ta anstøt og holde oss borte fra menigheten? Ikke hvis vi har ekte kjærlighet til Jehova og til dem som han elsker.

¹⁷ Som livets Skaper og Opprettholder er Jehova verdig til å få vår kjærlighet og fullstendige hengivenhet. (Åpenbaringen 4: 11) Den menigheten han finner behag i å bruke, fortjener dessuten vår lojale støtte. (Hebreerne 13: 17) Så hvis en trosfelle sårer eller skuffer oss på en eller annen måte, vil vi ikke trekke oss vekk fra menigheten som en form for protest. Hvorfor skulle vi gjøre det? Det er jo ikke Jehova som har fornærmet oss. Ettersom vi elsker Jehova, vil vi aldri snu ryggen til ham og hans folk. — Salme 119: 165.

18. a) Hva kan vi gjøre for å fremme freden i menigheten? b) Hvilke velsignelser bringer det å velge å tilgi når det er grunnlag for å gjøre det?

¹⁸ Vår kjærlighet til våre trosfeller får oss til å fremme freden i menigheten. Jehova forventer ikke fullkommenhet av dem som han elsker, og det bør heller ikke vi gjøre. Kjærligheten gjør det mulig for oss å overse mindre krenkelser. Vi må huske at vi alle er ufullkomne og begår feil. (Ordspråkene 17: 9; 1. Peter 4: 8) Kjærligheten hjelper oss til å fortsette å «tilgi hverandre villig». (Kolosserne 3: 13) Det er ikke alltid lett å følge denne veiledningen. Hvis vi lar negative følelser få dominere, kan det hende at vi fortsetter å bære nag og kanskje føler at vår vrede er en passende straff for den som har fornærmet oss. Men i virkeligheten er det til skade for oss selv å fortsette å bære nag. Å velge å tilgi når det er grunnlag for å gjøre det, bringer rike velsignelser. (Lukas 17: 3, 4) Det gir oss fred i sinn og hjerte, bevarer freden i menigheten og beskytter framfor alt vårt forhold til Jehova. — Matteus 6: 14, 15; Romerne 14: 19.

19. I hvilke situasjoner er det nødvendig å slutte å omgås noen?

¹⁹ Det kan forekomme at vi blir bedt om å slutte å omgås en som har vært et medlem av menigheten. Denne situasjonen oppstår når en person blir ekskludert fordi han bryter Guds lov uten å angre, eller når en person fornekter troen ved å fremme falsk lære eller ved å trekke seg fra menigheten. Guds Ord sier rett ut at vi skal «slutte med å omgås» slike personer.e (1. Korinter 5: 11—13; 2. Johannes 9—11) Det kan føles tungt å måtte unngå noen som vi kanskje har hatt som venn, eller som vi er i slekt med. Vil vi ta et fast standpunkt og på den måten vise at vi setter lojaliteten mot Jehova og hans rettferdige lover foran alt annet? Husk at Jehova legger stor vekt på lojalitet og lydighet.

20, 21. a) Hvorfor er ordningen med eksklusjon et kjærlig tiltak? b) Hvorfor er det viktig at vi velger våre venner med omhu?

²⁰ Ordningen med eksklusjon er i virkeligheten et kjærlig tiltak fra Jehovas side. Hvordan det? Å ekskludere en overtreder som ikke angrer, er et uttrykk for kjærlighet til Jehovas hellige navn og alt det står for. (1. Peter 1: 15, 16) Dette tiltaket beskytter dessuten menigheten. Trofaste medlemmer av menigheten blir vernet mot forsettlige synderes usunne påvirkning og kan fortsette å utøve sin tilbedelse i visshet om at menigheten er en trygg havn der de kan søke tilflukt fra denne onde verden. (1. Korinter 5: 7; Hebreerne 12: 15, 16) Den strenge tukten er også et uttrykk for kjærlighet til overtrederen. Den kan bli akkurat den vekkeren han trenger for å komme til fornuft og ta de nødvendige skritt for å vende tilbake til Jehova. — Hebreerne 12: 11.

²¹ Det er ikke til å komme bort fra at våre nære venner kan ha en sterk, formende virkning på oss. Det er derfor viktig at vi velger våre venner med omhu. Når vi gjør Jehovas venner til våre venner og elsker dem som han elsker, kan vi ha den beste omgang det er mulig å ha. Påvirkningen fra slike venner vil hjelpe oss til å leve opp til vårt ønske om å behage Jehova.