ATALJA

(Atạlja).

1. Dronning i Juda; datter av Israel-kongen Akab og hans hustru Jesabel; sønnedatter av Omri. (2Kg 8: 18, 26) Hun var søster til Israel-kongen Jehoram og søster eller halvsøster til Akabs øvrige 70 sønner, som alle ble drept på Jehus befaling. (2Kg 3: 1, 2; 10: 1–9) Atalja ble av politiske grunner gitt som hustru til Jehoram, Juda-kongen Jehosjafats eldste sønn. (2Kg 8: 25–27; 2Kr 18: 1) Hun ble mor til Akasja, som med tiden ble konge i Juda.

Atalja fulgte sin mors, Jesabels, eksempel og egget sin mann, Jehoram, til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, de åtte årene han regjerte. (1Kg 21: 25; 2Kr 21: 4–6) Og i likhet med sin mor utøste Atalja store mengder uskyldig blod. Da hennes onde sønn Akasja døde etter å ha vært konge i et år, drepte hun alle de andre som var av kongelig ætt, unntatt spedbarnet Jehoasj, som var blitt gjemt bort av øverstepresten og dennes kone, som var Jehoasjs tante. Dernest utropte Atalja seg selv til dronning og hersket i seks år, ca. 905–899 f.v.t. (2Kr 22: 11, 12) Sønnene hennes plyndret Jehovas tempel for de hellige tingene og gav dem som offergaver til Ba’al. – 2Kr 24: 7.

Da Jehoasj ble sju år, førte den gudfryktige øverstepresten Jehojada ham fram fra skjulestedet og kronet ham, den rettmessige tronarvingen. Da Atalja hørte larmen av folkemengden, skyndte hun seg til templet, og da hun fikk se hva som var på ferde, ropte hun: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» Øverstepresten Jehojada gav ordre om at hun skulle føres utenfor tempelområdet og henrettes ved «hesteinngangen» til palasset; hun var muligens den siste gjenlevende av Akabs avskyelige hus. (2Kg 11: 1–20; 2Kr 22: 1 til 23: 21) Følgende ord viste seg virkelig å være sanne: «Ikke noe av Jehovas ord, det som Jehova har talt mot Akabs hus, vil falle uoppfylt til jorden.» – 2Kg 10: 10, 11; 1Kg 21: 20–24.

2. En benjaminitt av Jerohams hus som bodde i Jerusalem. – 1Kr 8: 26–28.

3. Far til en av dem som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t.; tilhørte Elams slekt. – Esr 8: 1, 7.