BARSILLAI

(Barsịllai) [av jern].

1. En meholatitt; hans sønn Adriel giftet seg med Sauls datter Merab. – 1Sa 18: 19; 2Sa 21: 8.

2. En velstående gileaditt, «en meget stor mann», fra byen Rogelim. Barsillai var en av tre som hjalp David og hans hær med mat og sengeutstyr under Absaloms opprør. (2Sa 17: 27–29) Da David vendte tilbake til Jerusalem, ledsaget Barsillai ham og hans menn til Jordan. På grunn av sin høye alder («Jeg er i dag åtti år gammel») sa han nei takk til Davids tilbud om å få tilhøre hoffet og sendte i stedet Kimham. Ved avskjeden kysset David Barsillai og velsignet ham. (2Sa 19: 31–40) Like før David døde, husket han Barsillai og bad Salomo om å vise hans sønner kjærlig godhet og la dem ’være blant dem som spiste ved hans bord’. – 1Kg 2: 7.

3. En prest som giftet seg med en datter av gileaditten Barsillai (etter alt å dømme identisk med nr. 2) og tok sin svigerfars navn. Da hans etterkommere vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon, fant de ikke sine navn i slektsregistrene og ble derfor utelukket fra prestedømmet. – Esr 2: 61, 62; Ne 7: 63, 64.