DEMONBESETTELSE

Det at en usynlig, ond ånd tar bolig i et menneske og behersker det. I bibelsk tid ble de demonbesatte plaget av åndene på forskjellige måter: Noen var stumme, noen var blinde, noen opptrådte som om de var sinnssyke, og noen var i besittelse av overmenneskelige krefter. Alle ble sørgelig mishandlet av disse usynlige tyrannene. (Mt 9: 32; 12: 22; 17: 15; Mr 5: 3–5; Lu 8: 29; 9: 42; 11: 14; Apg 19: 16) Menn, kvinner og barn var deres ofre. (Mt 15: 22; Mr 5: 2) Noen ganger ble en persons kvaler forsterket når mange demoner hadde tatt bolig i ham samtidig. (Lu 8: 2, 30) Etter at demonen var drevet ut, var personen normal og ved full sans og samling igjen. Det er forskjell på sykdom som skyldes demonbesettelse, og sykdom som skyldes en fysisk lidelse, for det skilles mellom disse plagene når det fortelles hvem Jesus helbredet. – Mt 8: 16; 17: 18; Mr 1: 32, 34.

Noen av Jesu største mirakler bestod i at han utfridde besatte av demonenes herredømme. Demonene var maktesløse overfor ham. Men ikke alle var glade for at Jesus drev ut demoner. Fariseerne beskyldte ham for å stå i ledtog med demonenes hersker, Beelsebub, mens de selv, som Jesus påpekte, i virkeligheten var Djevelens avkom. (Mt 9: 34; 12: 24; Mr 3: 22; Lu 11: 15; Joh 7: 20; 8: 44, 48–52) Jesus visste hvor han hadde denne makten til å utdrive demoner fra, og han gav åpent uttrykk for at han gjorde det i kraft av Jehovas ånd. (Mt 12: 28; Lu 8: 39; 11: 20) Demonene selv var klar over hvem Jesus var, og tiltalte ham som «Guds Sønn», «Guds Hellige» og «Jesus, Den Høyeste Guds Sønn». (Mt 8: 29; Mr 1: 24; 3: 11; 5: 7; Lu 4: 34, 41; Apg 19: 15; Jak 2: 19) Jesus tillot dem imidlertid ikke på noe tidspunkt å avlegge vitnesbyrd om hvem han var. (Mr 3: 12) På den annen side oppfordret han en mann som var blitt utfridd av demonenes makt, til å fortelle sine slektninger ’alt det Jehova hadde gjort for ham’. – Mr 5: 18–20.

Jesus gav sine 12 apostler, og senere de 70 som han sendte ut, myndighet over demonene, slik at de kunne helbrede demonbesatte i hans navn. (Mt 10: 8; Mr 3: 15; 6: 13; Lu 9: 1; 10: 17) Selv en som ikke var i følge med Jesus og hans apostler, kunne drive ut en demon i Jesu navn. (Mr 9: 38–40; Lu 9: 49, 50) Etter Jesu død hadde apostlene fortsatt denne evnen. Paulus drev således ut «en spådomsdemon» av en slavepike, noe som i høy grad vakte hennes pengekjære eieres vrede. (Apg 16: 16–19) Men da presten Skevas’ sju sønner forsøkte å drive ut en demon i Jesu navn, ’ved Jesus, han som Paulus forkynte’, kastet den demonbesatte mannen seg over alle sju og mishandlet dem og rev klærne av dem. – Apg 19: 13–16.

Ofte skyldes mentalt ulikevektige personers ville og ukontrollerte atferd at de er besatt av disse usynlige Satans håndlangere. Det hevdes at åndemedier iblant har drevet ut demoner, noe som kan få en til å tenke på Jesu ord: «Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre, har vi ikke . . . drevet ut demoner i ditt navn . . . ?’ Og likevel vil jeg da åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere!» (Mt 7: 22, 23) Det er derfor gode grunner til å gi akt på advarselen: «Vær årvåkne», og: «Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens [og dermed også demonenes] listige anslag.» – 1Pe 5: 8; Ef 6: 11.