ELI, II
(Elị).
Like før Jesus døde på torturpælen, omkring den niende time, det vil si cirka klokken tre om ettermiddagen, ropte han: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?» («Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?») (Mt 27: 46; Mr 15: 34) Noen av dem som stod like ved, trodde at han ropte på Elia. Årsaken til at de misforstod det Jesus sa, kan ha vært at han talte utydelig som følge av intense smerter, eller at dialekten hans skilte seg ut fra deres. (Mt 27: 47; Mr 15: 35) Ved å rope til sin himmelske Far i anerkjennelse av at Han var hans Gud, oppfylte Jesus Salme 22: 1.