ER

[vekke; oppvekke].

1. Judas førstefødte sønn, som han fikk med sin kanaaneiske hustru. Juda tok Tamar til hustru til Er, men ettersom Er viste seg å være ond i Jehova Guds øyne, lot Jehova ham dø før han fikk avkom. – 1Mo 38: 1–7; 46: 12.

2. En sønn av Sjelah, som var den tredje sønnen Juda fikk med sin kanaaneiske hustru. – 1Mo 38: 2–5; 1Kr 4: 21.

3. En av Jesu Kristi forfedre; en sønn av Jesus (Jose[s]) og far til Elmadam. – Lu 3: 28, 29; se NW, fotn.