ESTER

(Ẹster).

En foreldreløs pike av Benjamins stamme som hadde det hebraiske navnet Hadassa («myrte»); en etterkommer av noen av de jødene som ble deportert fra Jerusalem sammen med kong Jehojakin (Jekonja) i 617 f.v.t. (Est 2: 5–7) Hun var datter av Abihajil, Mordekais onkel. (Est 2: 15) Hennes eldre fetter Mordekai, som var hennes fosterfar, var blant «kongens tjenere som var i kongens port» i palasset i Susan i regjeringstiden til perserkongen Ahasverus (Xerxes I, 400-tallet f.v.t.). (Est 2: 7; 3: 2) Da Ahasverus hadde avsatt sin dronning, Vasjti, fordi hun hadde nektet å adlyde ham, befalte han at alle vakre jomfruer skulle samles og få spesiell massasje og skjønnhetspleie en tid, slik at kongen kunne velge ut en til å bli dronning i Vasjtis sted. Ester var blant dem som ble ført til kongens hus, hvor hun var under Hegais, kvinnevokterens, tilsyn. I samsvar med veiledning fra Mordekai holdt hun hemmelig at hun var jøde. (Est 2: 8, 10) Hun ble valgt til dronning i Ahasverus’ sjuende regjeringsår. (Est 2: 16, 17) Hele tiden holdt hun kontakten med Mordekai og fulgte hans anvisninger. Hun talte til kongen i Mordekais navn en gang Mordekai avslørte en sammensvergelse mot kongen. – Est 2: 20, 22.

I Ahasverus’ tolvte år la agagitten Haman, som var førsteminister, planer om å utrydde alle jødene i verdensrikets 127 provinser. Kongen gav ham myndighet til å utstede et dekret om at dette skulle bli gjort. (Est 3: 7–13) Mordekai underrettet Ester om dette og bad henne om å avsløre den onde hensikten bak Hamans plan for kongen, noe hun også gjorde. Hamans reaksjon på avsløringen gjorde kongen enda mer rasende, og Haman ble hengt. (Est 4: 7 til 7: 10) På Esters anmodning utstedte kongen et nytt dekret, som gav jødene rett til å forsvare seg på den dagen som var satt av til nedslaktingen. (Est 8: 3–14) På grunn av den kongelige forordningen og på grunn av frykt for Mordekai, som ble førsteminister i stedet for Haman, hjalp stattholderne og de øvrige embetsmennene jødene til å vinne en fullstendig seier over sine fiender. (Est 9) Mordekai utferdiget så en instruks, som ble stadfestet av Ester, om at jødene årlig skulle feire en høytid som fikk navnet purim, en skikk som holdes i hevd den dag i dag. – Est 9: 20, 21, 29.

Selv om Guds navn ikke er nevnt i Esters bok, framgår det av Mordekais og Esters handlinger at de begge var trofaste tjenere for den sanne Gud, Jehova. Ester la for dagen de egenskaper som kjennetegner en som har tillit til Guds lov. Hun «hadde en vakker skikkelse og et vakkert utseende» (Est 2: 7), men viktigere er det at hun hadde den pryd som består av «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd» (1Pe 3: 4). Det var den som gjorde at hun vant kvinnevokteren Hegais og kongens velvilje. Hun regnet ikke prangende klær og smykker som det viktigste, og derfor «bad hun ikke om noe annet enn det som . . . Hegai . . . nevnte». (Est 2: 15) Hun var meget taktfull og viste stor selvkontroll. Hun underordnet seg under sin mann, Ahasverus, og henvendte seg til ham på en taktfull og respektfull måte selv da hennes eget og hennes folks liv var truet. Hun forholdt seg taus når det var klokt å gjøre det, men talte frimodig og fryktløst når dette var nødvendig og tiden var moden for det. (Est 2: 10; 7: 3–6) Hun fulgte veiledningen fra sin modne fetter Mordekai selv når dette brakte hennes eget liv i fare. (Est 4: 12–16) Hennes kjærlighet og lojalitet overfor sitt folk, jødene, som var Guds paktsfolk, kom til uttrykk ved den måten hun grep inn på til gagn for folket. – Se MORDEKAI nr. 2.