GAT

[vinpresse].

En by som tilhørte filisternes aksefyrster. (1Sa 6: 17, 18) Gat lå på østsiden av Filistersletten og spilte derfor en viktig rolle i forbindelse med israelittenes og filisternes vekslende herredømme over området. Goliat og andre krigerkjemper var født i Gat, og da israelittene gikk over Jordan og inn i det lovte land, var det anakittene som bodde der. (Jos 11: 22; 1Sa 17: 4; 2Sa 21: 15–22; 1Kr 20: 4–8) Innbyggerne i Gat ble kalt gittitter. – Jos 13: 3.

Da Josva inntok det lovte land, tok han ikke det området som var bebodd av filisterne. Det skulle beseires senere. Men av de retningslinjene Jehova gav Josva angående hvordan landet skulle fordeles blant stammene, framgår det likevel at Judas lodd skulle innbefatte det området hvor Gat lå. – Jos 13: 2, 3; 15: 1, 5, 12.

I slektsregistrene blir det nevnt at både efraimittene og benjaminittene hadde sammenstøt med gittittene på tidspunkter som ikke er angitt. – 1Kr 7: 20, 21; 8: 13.

På Samuels tid ble paktens ark, som var tatt av filisterne, ført til Gat, noe som fikk forferdelige følger for byens innbyggere. (1Sa 5: 8, 9) Ikke lenge etter vant israelittene over filisterne, og visse byer som filisterne hadde tatt fra Israel, «kom etter hvert tilbake til Israel, fra Ekron til Gat». (1Sa 7: 14) Da David senere drepte filisterkjempen Goliat, satte israelittene etter filisterne og forfulgte dem så langt som til Ekron og Gat. – 1Sa 17: 23, 48–53.

Da David en tid senere måtte flykte for Saul, søkte han tilflukt i Gat. Tjenerne til Akisj, kongen i Gat, begynte å si: «Er ikke dette David, landets konge?» Da ble David redd, og for å unnslippe lot han som om han var gått fra forstanden. (1Sa 21: 10–15) David skrev to salmer som handlet om denne opplevelsen i Gat. (Sl 34: 0; 56: 0) Neste gang David drog til Gat, kom han ikke som en ensom flyktning, men som leder for 600 krigere og deres familier. Akisj var utvilsomt ivrig etter å få Davids støtte mot Saul og lot ham og hans menn bo trygt i byen Siklag inntil Saul ble drept 16 måneder senere. Deretter drog David til Hebron. (1Sa 27: 2 til 28: 2; 29: 1–11; 2Sa 1: 1; 2: 1–3) I en klagesang over Saul og Jonatan pekte David på at nyheten om Sauls død ville vekke fryd og jubel i filisterbyene Gat og Asjkalon. – 2Sa 1: 20.

I Davids regjeringstid kom Gat med tilhørende småbyer på israelittenes hender. (1Kr 18: 1) Noen menn fra Gat begynte å støtte David lojalt, og da David flyktet fra Absalom, var det 600 gittitter blant alle dem som gikk med ham. (2Sa 15: 18) Men i Salomos regjeringstid ble Akisj fremdeles omtalt som kongen i Gat. (1Kg 2: 39–41) Akisj var sannsynligvis vasallfyrste og ikke konge i vanlig forstand. (Se AKSEFYRSTER.) Salomos etterfølger, Rehabeam, gjenoppbygde og befestet Gat. – 2Kr 11: 5–8.

Syrias konge Hasael tok Gat fra Judas konge Jehoasj en tid etter Jehoasjs 23. regjeringsår (876 f.v.t.). (2Kg 12: 6, 17) Senere må filisterne på nytt ha fått herredømmet over byen, for Ussia tok den tilbake da han kjempet mot dem. (2Kr 26: 3, 6) Profeten Amos, og senere profeten Mika, omtaler Gat som en by som er på fremmede hender. (Am 6: 2; Mi 1: 10) Ikke lenge etter 740 f.v.t. skrøt assyrerkongen Sargon av at han hadde erobret byen, men deretter blir den ikke nevnt i historiske opptegnelser. Når filistiske byer senere blir omtalt i Bibelen, blir Gat ikke nevnt blant dem. – Sef 2: 4; Jer 25: 17, 20; Sak 9: 5, 6.

Man vet ikke nøyaktig hvor Gat lå. Det er foreslått forskjellige steder hvor byen kan ha ligget, men de arkeologiske utgravningene som er foretatt på de fleste av disse stedene, har ikke passet med den historiske beskrivelsen av byen Gat. Noen forskere holder nå på Tell-al-Safi (Tel Zafit), som ligger 18,5 km østsørøst for Ashdod. Yohanan Aharoni sier: «Siden det nå ikke finnes noen passende tell [ruinhaug] i dette mer sørlige område, bør vi på nytt vurdere et tidligere forslag om å sette likhetstegn mellom Gat og Tell-al-Safi. Dette er en stor og fremtredende ruinhaug, og en lavereliggende by brer seg ut ved foten av den. Her er det funnet store mengder filistisk keramikk. Denne byen ligger der hvor Wadi al-Sant (Elah-dalen) går inn i den vestlige delen av Sjefela, og dette passer fint med beretningen om Davids seier over gittitten Goliat. Kampen mellom dem fant sted lenger mot øst, mellom Sokoh og Aseka (1 Sam. 17.1), og israelittene forfulgte deretter filisterne ’helt til Gat og til Ekrons porter, slik at de sårede filisterne falt på veien fra Sja’arajim like til Gat og Ekron’ (v. 52).» – The Land of the Bible, oversatt og redigert av A. Rainey, 1979, s. 271.