GERSJONITTER

[av (tilhørende) Gersjon].

Etterkommere av Gersjon, eller Gersjom – den første som er nevnt blant de tre sønnene til Levi – gjennom hans to sønner, Libni og Sjime’i. (1Kr 6: 1, 16, 17) Gersjonittene utgjorde en av de tre store avdelingene som levittene var oppdelt i. Første gangen det ble tatt opp manntall i ødemarken, var det 7500 gersjonitter av mannkjønn som var fra en måned gamle og oppover. De som var mellom 30 og 50 år gamle, og som tjente ved tabernaklet (møteteltet), utgjorde 2630 mann. (4Mo 3: 21, 22; 4: 38–41) Gersjonittenes tjeneste i ødemarken bestod blant annet i at de skulle ta seg av tabernaklet, dets forskjellige teltduker, avskjermingen for inngangen til tabernaklet, forgårdens omheng, avskjermingen for inngangen til forgården og teltsnorene. (4Mo 3: 23–26; 4: 21–28; 2Mo 26: 1, 7, 14, 36; 27: 9, 16) I leiren i ødemarken hadde de sin plass vest for tabernaklet. Bak dem, et stykke unna tabernaklet, lå Efraims leirs avdeling med sine tre stammer. (4Mo 3: 23; 2: 18) Da Israels høvdinger førte fram seks overdekkede vogner og tolv okser til tjenesten ved tabernaklet, gav Moses to vogner og fire okser til Gersjons sønner. (4Mo 7: 1–7) Når leiren brøt opp, hadde gersjonittene og merarittene sin plass mellom Judas leirs avdeling på tre stammer, som gikk først, og Rubens leirs avdeling på tre stammer. – 4Mo 10: 14–20.

Gersjonittene fikk tildelt 13 byer med beitemarker i Manasses, Jissakars, Asjers og Naftalis områder. Av disse hørte Kedesj, i Galilea, og Golan, i Basjan, til landets seks tilfluktsbyer. (Jos 21: 27–33) Da David reorganiserte levittene, fikk noen av gersjonittene spesielle oppgaver i forbindelse med sangen og skattene i Jehovas hus. (1Kr 6: 31, 32, 39–43; 23: 4–11; 26: 21, 22) Det var gersjonitter blant de levittene som var med på å rense templet på kong Hiskias tid. – 2Kr 29: 12–17.