LIBANON-SKOGHUSET

En bygning i det komplekset av offentlige bygninger som kong Salomo oppførte i løpet av det 13-årige byggeprogrammet som han gav seg i kast med etter at han hadde fullført templet i Jerusalem (dvs. 1027–1014 f.v.t.). Det ser ut til at denne bygningen, som lå sør for templet, tjente som lager og utstillingssted for verdifulle våpen og andre gjenstander. Bakgrunnen for navnet kan enten være at bygningen var oppført av seder fra Libanon, eller at de mange store sedersøylene minnet om Libanons skoger.

Libanon-skoghuset var 100 alen (44 m) langt, 50 alen (22 m) bredt og 30 alen (13 m) høyt. Det later til at det hadde vegger av stein (1Kg 7: 9), og at det hadde sederbjelker som i endene var felt inn i veggene og dessuten ble støttet opp av fire rader med søyler (den hebraiske teksten sier «fire», mens Septuaginta sier «tre»). Over søylene var det tydeligvis kamre som var panelt med sedertre. Noen forslag til rekonstruksjon av hvordan bygningen så ut, viser kamre i tre plan over søylene, vendt mot en gårdsplass uten tak midt i bygningen. Det fortelles at kamrene hadde «lysåpning overfor lysåpning i tre plan». Dette betyr øyensynlig at åpninger eller store vinduer som vendte mot gårdsplassen på den ene siden av den, var vendt mot tilsvarende vinduer i kamrene på den andre siden. En annen mulighet er at det i hvert kammer var ett vindu som vendte inn mot gårdsplassen, og ett som vendte ut den motsatte veien. Inngangene (trolig dørene inn til kamrene og kanskje mellom dem) var «rettvinklet i forhold til karmen». De var med andre ord ikke bueformet eller hvelvet. Alle vinduene hadde tilsvarende form. – 1Kg 7: 2–5.

Det oppstår et problem i forbindelse med antall søylerader, som er nevnt ovenfor. Den hebraiske teksten sier at det var fire rader, men sier senere at det var førtifem søyler, og tilføyer: «Det var femten i en rad.» (1Kg 7: 2, 3) Noen har tenkt som så at det her siktes til kamrene, som var i tre plan, og at det var femten kamre i hver rad (se NO, EN, NB ), og at antall søyler i de fire radene kan ha vært større enn førtifem. Andre foretrekker lesemåten i Septuaginta, hvor det sies at det var tre rader med søyler. I flere oversettelser har man latt tallet «førtifem» referere til bjelkene og ikke til søylene. – Se NE, NAB, AT, AS.

Da Salomo hadde fullført huset, plasserte han 200 store skjold av legert gull der, hvert overtrukket med 600 sekel gull (verdt ca. 540 000 kr), og 300 små skjold av legert gull, hvert overtrukket med tre miner gull (verdt ca. 135 000 kr). Gullet på alle disse store og små skjoldene til sammen var altså verdt over 148 millioner kroner. Dessuten fantes det et ikke oppgitt antall gullkar i huset. (1Kg 10: 16, 17, 21; 2Kr 9: 15, 16, 20) Gullskjoldene ble tatt som bytte av Egypts konge Sjisjak i Salomos sønn Rehabeams regjeringstid. Rehabeam erstattet dem med kobberskjold, som han stilte under oppsyn av førerne for løperne, vaktene ved inngangen til Jehovas hus. – 1Kg 14: 25–28; 2Kr 12: 9–11.

Libanon-skoghuset blir i Jesaja 22: 8 kalt «skoghusets våpenarsenal».