ELFENBEN

Det kremfargete tannbenet av støttenner og andre store tenner hos elefant, flodhest, hvalross og visse andre dyr. Selv om elfenben er svært hardt og har omkring tre og en halv gang så høy tetthet som tørket sedertre, er det meget elastisk og lett å lage utskjæringer i og bearbeide på andre måter. Den fine strukturen gjør at det er behagelig å ta på, og at poleringsglansen holder seg svært godt. De kryssende lagene av dentin, som har forskjellige fargetoner, gjør at elfenben, i tillegg til å være svært anvendelig, har en helt egen skjønnhet. De hebraiske ordene for elfenben er sjen (bokst.: «tann») og sjenhabbịm (i den greske oversettelsen Septuaginta gjengitt med uttrykket «elefanttenner»). Det greske uttrykket elefạntinos betyr «laget av elfenben».

Elfenben er blitt satt i forbindelse med luksusartikler, for eksempel kunstgjenstander og elegante møbler. En gang hvert tredje år brakte Salomos skip store mengder elfenben fra fjerntliggende steder. (1Kg 10: 22; 2Kr 9: 21) Salomo «laget . . . en stor elfenbenstrone og kledde den med lutret gull», noe som passet godt til en konge av hans format. (1Kg 10: 18; 2Kr 9: 17) Salmene nevner en bygning som blir kalt «det storslagne elfenbenspalasset», i tilknytning til strengeinstrumenter. (Sl 45: 8) I den vakre Høysangen nevner Salomo elfenben i en metafor og i en sammenligning, i forbindelse med at han beskriver skjønnhet: «Hans mage er en elfenbensplate dekket med safirer.» «Din hals er som et elfenbenstårn.» (Høy 5: 14; 7: 4) Kong Akab benyttet mye kostbart elfenben da han bygde et palass, og gjorde palasset til det rene «elfenbenshuset». (1Kg 22: 39) På Amos’ tid ble elfenben brukt både til husbygging og til å lage løybenker av. (Am 3: 15; 6: 4) Arkeologiske funn bekrefter at man brukte nokså mye elfenben i Israel og i nabolandene.

Også i Egypt laget man slike ting som kammer, viftehåndtak, tallerkener, dåser til å oppbevare salve i, stolben, spillebrett og statuetter og andre kunstverk av dette materialet. I byen Tyrus, som drev mye handel på havene, utsmykket man forstavner til båter med elfenben. Elfenben er også oppført blant de kostbare ting som Tyrus drev handel med, og blant de varene som «jordens reisende kjøpmenn», som gråter over at Babylon den store har falt og er blitt tilintetgjort, har på lager. – Ese 27: 6, 15; Åp 18: 11, 12.