MA’ASEJA
(Ma’asẹja) [Jehovas verk].
1. En levittisk musiker i «andre avdeling» som spilte på strengeinstrument da Jehovas paktsark på Davids tid ble ført fra Obed-Edoms hus til Jerusalem. – 1Kr 15: 17–20, 25.
2. En av de «hundremannsførerne» som inngikk en pakt med øverstepresten Jehojada i forbindelse med at Jehoasj ble innsatt som Judas rettmessige konge i tronraneren Ataljas sted. – 2Kr 23: 1.
3. En oppsynsmann som stod under ledelse av Hananja, en av Judas konge Ussias fyrster. Ma’aseja var åpenbart beskjeftiget med registreringen av Ussias krigførende styrker. – 2Kr 26: 11.
4. En mann som blir omtalt som «kongens sønn», og som ble drept av efraimitten Sikri da Pekah fra Israel gjorde invasjon i Juda. Han kan ha vært sønn av Judas konge Akas, eller han kan ha vært en embetsmann av kongelig byrd. – 2Kr 28: 1, 6, 7.
5. Jerusalems høvedsmann, en av de mennene kong Josjia sendte for at de skulle sette i stand Jehovas hus. – 2Kr 34: 8.
6. En prest, far til en viss Sefanja som levde samtidig med Jeremia. – Jer 21: 1; 29: 25; 37: 3.
7. Far til Sidkia, en falsk profet som levde på Jeremias tid. – Jer 29: 21.
8. Sønn av dørvokteren Sjallum, etter alt å dømme en levitt. Et spiserom i templet var knyttet til hans navn. – Jer 35: 4.
9. En av «prestenes sønner», av Jesjuas hus. Han var blant dem som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som sendte dem bort på Esras tid. – Esr 10: 18, 19, 44.
10. En prest, en av «Harims sønner». Han var blant dem som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som sendte dem bort på Esras tid. – Esr 10: 21, 44.
11. En prest, en av «Pasjhurs sønner». Han var også blant dem som sendte bort sine fremmede hustruer. – Esr 10: 22, 44.
12. En av «Pahat-Moabs sønner», en av dem som sendte bort sine fremmede hustruer. – Esr 10: 25, 30, 44.
13. Far eller forfader til den Asarja som under Nehemjas tilsyn var med på å sette i stand Jerusalems mur. – Ne 3: 23.
14. En mann som stod ved Esras høyre side da Esra leste Loven for israelittene, som hadde kommet sammen i Jerusalem. – Ne 8: 2, 4.
15. En levitt som assisterte presten Esra og forklarte Loven for israelittene, som hadde kommet sammen i Jerusalem. – Ne 8: 7.
16. En blant «folkets overhoder» som enten selv eller representert ved en etterkommer, bevitnet med segl en «bindende avtale» på Nehemjas tid. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 25.
17. En mann av Juda stamme som bodde i Jerusalem etter tilbakekomsten fra landflyktigheten i Babylon. (Ne 11: 4, 5) Han kan være den samme som den Asaja som er nevnt i 1. Krønikebok 9: 5. – Se ASAJA nr. 4.
18. En benjaminitt som var en av forfedrene til Sallu, som bodde i Jerusalem på Nehemjas tid. – Ne 11: 7.
19. En prest som deltok i høytideligheten ved innvielsen av Jerusalems mur på Nehemjas tid. – Ne 12: 41.
20. En annen prest som deltok i høytideligheten ved innvielsen av Jerusalems mur på Nehemjas tid. – Ne 12: 42.