NASAREER

[trolig fra hebr. nẹtser, «skudd; spire»].

Et beskrivende tilnavn som ble brukt om Jesus og senere om hans etterfølgere. Betegnelsen «nasareer» må ikke forveksles med «nasireer», for selv om ordene ligner hverandre på norsk, er de avledet av to forskjellige hebraiske ord med hver sin betydning. – Se NASIREER.

Det at man omtalte Jesus som nasareeren, var ikke noe spesielt eller uvanlig, ettersom han som tømmermannen Josefs sønn hadde vokst opp (fra han var under tre år gammel) i byen Nasaret, som lå omkring 100 km nord for Jerusalem. Det var på den tiden ganske vanlig å identifisere folk ved å si hvor de kom fra. – 2Sa 3: 2, 3; 17: 27; 23: 25–37; Na 1: 1; Apg 13: 1; 21: 29.

Jesus ble på vidt forskjellige steder og av alle slags personer omtalt som nasareeren. (Mr 1: 23, 24; 10: 46, 47; 14: 66–69; 16: 5, 6; Lu 24: 13–19; Joh 18: 1–7) Han godtok denne benevnelsen og brukte den selv. (Joh 18: 5–8; Apg 22: 6–8) På den innskriften som Pilatus lot sette opp på torturpælen, stod det på hebraisk, latin og gresk: «Jesus, nasareeren, jødenes Konge.» (Joh 19: 19, 20) Fra pinsedagen i år 33 omtalte apostlene og andre ham ofte som nasareeren eller som han som var fra Nasaret. – Apg 2: 22; 3: 6; 4: 10; 6: 14; 10: 38; 26: 9.

Profetisk. Matteus pekte på at en av de profetiene som skulle bli oppfylt på den lovte Messias, var at han skulle bli kalt «en nasareer», noe som jo gikk i oppfyllelse på Jesus. Han gjorde sine lesere oppmerksom på dette i beretningen om hvordan Josef vendte tilbake fra Egypt med Maria og barnet etter Herodes’ død. Han skrev: «Da [Josef] dessuten fikk en guddommelig advarsel i en drøm, drog han til Galilea-traktene og kom og bosatte seg i en by som heter Nasaret, så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profetene: ’Han skal bli kalt en nasareer.’» – Mt 2: 19–23.

Nasaret er ikke nevnt i De hebraiske skrifter. Noen antar derfor at Matteus henviser til en eller annen profetisk bok som har gått tapt, eller til muntlige overleveringer, men uttrykket «talt gjennom profetene» blir bare brukt av de kristne bibelskribentene i forbindelse med henvisninger til den hebraiske kanon slik vi kjenner den i dag. Nøkkelen til forståelsen ligger øyensynlig i at det er en forbindelse mellom «nasareer» og det ovennevnte ordet nẹtser, som betyr «skudd; spire».

På bakgrunn av dette kan man trekke den slutning at Matteus siktet til det Jesaja (11: 1) hadde sagt om Messias: «Det skal utgå en kvist fra Isais stubbe; og et skudd [wenẹtser] fra hans røtter skal bære frukt.» Andre profeter brukte et annet hebraisk ord, med tilsvarende betydning, om Messias, nemlig tsẹmach (oversatt med «spire»). Det er verdt å merke seg at Matteus i denne forbindelse brukte flertall, idet han sa at «profetene» hadde omtalt det «skudd» (eller den «spire») som skulle komme. Jeremia skrev for eksempel om «en rettferdig spire» som skulle spire fram for David. (Jer 23: 5; 33: 15) Og Sakarja beskriver en konge og prest «som har navnet Spire», en profeti som bare kunne få sin anvendelse på Jesus, nasareeren, som var den som skulle «bygge Jehovas [åndelige] tempel». – Sak 3: 8; 6: 12, 13.