SEKKELERRET
Et grovt stoff som ble brukt til å lage sekker av, for eksempel slike som man oppbevarte korn i. De ble som regel vevd av mørkt geitehår. (Åp 6: 12; Jes 50: 3) Det hebraiske ordet for sekkelerret (saq) blir også brukt om de sekkene som ble laget av dette materialet. – 1Mo 42: 25; Jos 9: 4.
Sekkelerret var den tradisjonelle sørgekledningen. Bruken av en slik kledning blir første gang omtalt i beretningen om Jakob, hvor det sies at han tok sekkelerret om hoftene da han sørget over sin sønn Josef, som han trodde var død. (1Mo 37: 34; 2Sa 3: 31) Noen gav uttrykk for sin sorg ved å sette seg på eller sove på sekkelerret. (2Sa 21: 10; Jes 58: 5; Joe 1: 13) Da Ben-Hadads tjenere bønnfalt Akab om å skåne deres konges liv, hadde de bundet sekkelerret om hoftene og reip om hodet. (1Kg 20: 31, 32) Noen ganger bar man sekkelerretet rett på kroppen, under de andre klærne (Job 16: 15; Jes 32: 11; 1Kg 21: 27; 2Kg 6: 30), mens man i andre tilfeller muligens bare ’bandt sekkelerret om seg’ utenpå underklærne. – Ese 7: 18; Joe 1: 8.
Som følge av Jonas forkynnelse lot kongen i Ninive utrope en befaling om at ikke bare alle byens innbyggere skulle følge hans eksempel og kle seg i sekkelerret, men at også ’husdyrene’ skulle dekkes med sekkelerret. – Jon 3: 6–8.
De hebraiske profetene kledde seg noen ganger i sekkelerret når de forkynte advarselsbudskaper eller oppfordret folket til å vise anger, eller når de bad for å gi uttrykk for anger på folkets vegne. (Jes 20: 2; Da 9: 3; jf. Åp 11: 3.) Kongen og folket kledde seg i sekkelerret i svært kritiske tider eller når de hadde mottatt et svært dårlig budskap. – 2Kg 19: 1; Jes 15: 3; 22: 12.