SANBALLAT
(Sanbạllat) [fra akkadisk: Sin (måneguden) har frelst].
En horonitt (en innbygger i enten Bet-Horon eller Horonajim) som motarbeidet Nehemjas bestrebelser på å utbedre Jerusalems mur. (Ne 2: 10) Man antar at han er den Sanballat som er nevnt i en papyrus fra Elefantine i Egypt, hvor en mann med det navnet blir omtalt som stattholder i Samaria og far til Delaja og Sjelemja.
Sammen med Tobia og Gesjem spottet Sanballat jødene og anklaget dem for opprør mot perserkongen. (Ne 2: 19; 4: 1) Etter hvert som arbeidet skred framover, sammensverget han og andre motstandere seg for å kjempe mot Jerusalem. Men uansett hva de gjorde i den forbindelse, var det forgjeves, for jødene satte sin lit til Jehova og stilte opp en vaktstyrke. (Ne 4: 7–9) Etter at åpningene i muren var blitt tettet, forsøkte Sanballat og andre gjentatte ganger å lokke Nehemja bort fra byen. Da dette mislyktes, leide han og Tobia en jøde som skulle skremme Nehemja til urettmessig å skjule seg i templet. Men heller ikke i dette hadde de hell med seg. – Ne 6: 1–14.
Da Nehemja etter en tids fravær vendte tilbake til Jerusalem, fant han at en sønnesønn av øverstepresten Eljasjib var blitt Sanballats svigersønn. Nehemja jaget derfor denne mannen bort. – Ne 13: 6, 7, 28.