NARDUS
[hebr. nerd; gr. nạrdos].
En liten, aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Det blir vanligvis antatt at den nardusoljen som er omtalt i Bibelen, ble utvunnet av stenglene og røttene på denne planten. (Høy 1: 12; 4: 13, 14; Mr 14: 3) Planten kjennes på sine klynger av mørke, ulne, ca. 5 cm lange stilker som brer seg ut fra roten. Bladene skyter fram på plantens øverste del, som ender i lyserøde blomsterhoder.
For at den lette, velluktende, rødlige oljen skulle bevare sin duft, ble den oppbevart i forseglede krukker som var laget av en hvitaktig, marmorlignende stein som blir kalt alabast, etter Alabastron i Egypt, hvor man framstilte krukker av dette materialet. Da Lasarus’ søster Maria helte et pund velluktende olje, «ekte nardus», fra en alabastkrukke over Jesu hode og føtter ’med henblikk på hans begravelse’, ble det anslått at oljen var verd 300 denarer, noe som omtrent svarte til en årslønn. (Mr 14: 3–9; Joh 12: 3–8; Mt 20: 2) Fordi nardusoljen var så kostbar, ble den ofte fortynnet og til og med forfalsket. Det er derfor verdt å merke seg at både Markus og Johannes bruker uttrykket «ekte nardus». (Mr 14: 3; Joh 12: 3) Det at oljen var så kostbar, kan tyde på at den ble importert fra et fjerntliggende land, kanskje India. Kostbar olje forseglet i små alabastkrukker var i oldtiden en god investering.