SUKKOT

(Sụkkot) [(løv)hytter].

1. Et sted hvor Jakob, etter sitt møte med Esau, bygde seg et hus og laget løvhytter, eller overdekkede innhegninger til sin hjord; derav navnet Sukkot. (1Mo 33: 16, 17) Uttalelsen om at hans neste leirplass, Sikem, lå «i Kanaans land», antyder at Sukkot ikke lå i selve Kanaan. – 1Mo 33: 18.

Andre beskrivelser antyder også en beliggenhet øst for elven Jordan, ettersom det der trolig er tale om samme sted. Sukkot blir for eksempel omtalt som en av byene i Gads stammes arvelodd, øst for Jordan. (Jos 13: 24, 25, 27) Da Gideon forfulgte rester av de midjanittiske styrkene, gikk han over Jordan og kom til Sukkot. Byens fyrster nektet å gi hans tropper mat, og det samme gjorde mennene i det nærliggende Penuel. På veien tilbake fikk Gideon tak i navnene på 77 fyrster og eldste i Sukkot (noe som tyder på at det var en temmelig stor by) og straffet disse for at de ikke hadde villet støtte hans militære aksjon, som var ledet av Gud. (Dom 8: 4–16) Da Salomo bygde templet, ble kobberredskapene støpt i Jordan-distriktet, mellom Sukkot og Saretan. – 1Kg 7: 46.

På grunnlag av disse beskrivelsene blir Sukkot vanligvis satt i forbindelse med et sted i eller i nærheten av Tell Deir Alla (som i dag blir kalt Sukkot), 5 km øst for Jordan og bare litt nord for det punkt hvor Jabbok strømmer fram fra fjellene. Det opprinnelige navnet er muligens bevart i navnet på et sted i nærheten, Tell al-Ekhsas, for dette er det arabiske navnet som svarer til det hebraiske Sukkot. Fra Tell Deir Alla er det utsikt over en fruktbar slette som kan være «Sukkots lavslette», som er omtalt i Salme 60: 6; 108: 7.

2. Det første stedet hvor israelittene ifølge den bibelske beretning slo leir da de drog mot Rødehavet. (2Mo 12: 37) Ettersom man verken kjenner beliggenheten til Rameses, som israelittene brøt opp fra, eller til Etham, hvor de slo leir etter at de hadde vært i Sukkot, er det heller ikke mulig å fastslå Sukkots beliggenhet med sikkerhet. (2Mo 13: 20) Det nærmeste man kan komme, er å si at Sukkot tydeligvis lå omkring en dagsreise (mellom 32 og 48 km) fra Etham-ødemarken, som man mener strakte seg langs den nordvestlige siden av Sinaihalvøya.