TROAS
(Trọas).
Den viktigste havnebyen i den nordvestlige delen av Lilleasia. Det var denne byen Paulus seilte ut fra da han for første gang reiste til Makedonia, og han vendte av og til tilbake hit. Byen lå 30 km sør for Hellesponten (Dardanellene) og 25 km sør for det stedet hvor oldtidens Troja lå ifølge tradisjonen. Navnet ble også brukt om det området i Mysia hvor Troja lå.
Byen Troas ble grunnlagt i siste del av 300-tallet f.v.t. av Antigonos, en av Aleksander den stores generaler. I 133 f.v.t. kom byen under romersk herredømme, og deretter ble Mysia en del av den romerske provinsen Asia. Julius Cæsar vurderte på et tidspunkt å flytte setet for det romerske styre til Troas. Keiser Augustus begunstiget byen ytterligere ved å gjøre den til en colonia, slik at den ble uavhengig av provinsen Asias stattholder, og ved å gi innbyggerne fritak for både eiendomsskatt og koppskatt.
På sin andre misjonsreise, trolig om våren i år 50 e.v.t., kom Paulus og hans reisefeller til Troas. De hadde reist gjennom Frygia og Galatia og ville ha fortsatt til Bitynia, «men Jesu ånd gav dem ikke lov», og så drog de i stedet til Troas. (Apg 16: 6–8) Her fikk Paulus et helt spesielt syn hvor han så en mann som stod og ropte til ham: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Deretter sies det: «Vi trakk den slutning at Gud hadde tilkalt oss for at vi skulle forkynne det gode budskap for dem.» Bruken av pronomenene «vi» og «oss» her og i de etterfølgende versene må bety at det var her i Troas bibelskribenten Lukas sluttet seg til Paulus og de andre, og at han reiste sammen med dem over Egeerhavet og til Neapolis. – Apg 16: 9–12.
Etter at Paulus hadde forlatt Efesos på sin tredje misjonsreise, gjorde han et opphold i Troas for å forkynne det gode budskap om Kristus der, for, som han sier: «En dør var åpnet for meg i Herren.» Men etter en ikke nærmere angitt periode ble apostelen urolig fordi Titus ikke var kommet dit, og drog til Makedonia, hvor han håpet å finne ham. – Apg 20: 1; 2Kt 2: 12, 13.
Paulus tilbrakte øyensynlig vinteren i Hellas før han igjen vendte tilbake til Troas om våren i år 56. (Apg 20: 2–6) Denne gangen ble han i byen i sju dager og brukte tiden til å bygge opp de kristne brødrene i Troas åndelig sett. Kvelden før han reiste derfra, var brødrene samlet, og han holdt en tale som han «forlenget . . . inntil midnatt». En ung mann ved navn Eutykus som satt i vinduet (i tredje etasje), sovnet og falt ned på bakken og døde. Apostelen oppreiste ham ved et mirakel og samtalte så med brødrene helt til daggry. – Apg 20: 6–12.
Det er sannsynlig at Paulus besøkte Troas igjen etter at han var blitt løslatt fra sin husarrest i Roma i år 61. Under sitt andre fangenskap i Roma, omkring år 65, skrev han til Timoteus og bad ham om å ta med seg en kappe og noen bokruller og pergamenter som han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas. Det virker usannsynlig at han ville komme med en slik forespørsel omkring ni år etter at han hadde lagt igjen disse tingene, noe som ville ha vært tilfellet hvis han ikke hadde besøkt Karpus siden år 56, da han var på sin tredje misjonsreise. – 2Ti 4: 13.