JOMFRU

Det hebraiske ordet bethulạh betegner en kvinne som aldri har vært gift og aldri har hatt kjønnslig omgang. (1Mo 24: 16; 5Mo 32: 25; Dom 21: 12; 1Kg 1: 2; Est 2: 2, 3, 17; Kla 1: 18; 2: 21) Det greske ordet parthẹnos kan referere til både en ugift mann og en ugift kvinne. – Mt 25: 1–12; Lu 1: 27; Apg 21: 9; 1Kt 7: 25, 36–38.

Ifølge Moseloven skulle en mann som forførte en jomfru som ikke var forlovet, gi hennes far 50 sekel sølv (750 kr) og gifte seg med henne (hvis faren tillot det), og han kunne ikke skille seg fra henne «alle sine dager». (2Mo 22: 16, 17; 5Mo 22: 28, 29) En jomfru som var forlovet, ble derimot betraktet som om hun allerede var gift. Hvis noen overfalt henne for å voldta henne og hun ikke skrek, skulle hun steines til døde, for det at hun ikke skrek, betydde at hun samtykte, noe som gjorde henne til en ekteskapsbryterske. (5Mo 22: 23, 24; jf. Mt 1: 18, 19.) Det at en forlovet jomfru ble betraktet som om hun allerede var gift og tilhørte en mann, forklarer hvorfor profeten i Joel 1: 8 taler om «en jomfru» som klager over «sin ungdoms eier».

Ettersom de som bevarer sin jomfruelighet, har større frihet til å tjene Herren enn de som gifter seg, anbefalte apostelen Paulus at kristne som hadde selvkontroll, forble ugift. (1Kt 7: 25–35) Angående dem som ikke hadde selvkontroll, sa han imidlertid: «Hvis noen mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er forbi ungdommens blomstring, og dette er den måten det skulle finne sted på, så la ham gjøre det han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.» – 1Kt 7: 36.

Det greske ordet som i 1. Korinter 7: 36–38 er gjengitt med «jomfruelighet», betyr bokstavelig «jomfru». Av den grunn har noen framsatt den tanke at Paulus her taler om en fars eller verges plikt overfor en gifteferdig datter. Noen oversettelser har derfor en slik gjengivelse som denne: «Om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen – og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg!» (NB; jf. EN; JB.) En annen oppfatning går ut på at skriftstedet handler om en manns beslutning om å gifte seg med den piken han er forlovet med. An American Translation sier således: «Hvis en mann mener at han ikke handler rett mot den piken han er forlovet med, hvis hans lidenskaper er for sterke, og det er dette som bør gjøres, så la ham gjøre som han vil; det er ingen synd; la dem gifte seg.»

Sammenhengen viser imidlertid at det ikke er tale om en pike som er jomfru, men om mannens egen jomfruelighet. En kommentator sier: «Jeg tror at apostelen her bygger videre på sitt tidligere resonnement og gir ugifte personer, som kan bestemme over seg selv, råd med hensyn til hva de skal gjøre; mannens jomfru betegner således hans jomfruelighet.» (Matthew Henry’s Commentary on the Whole Bible, 1976, bd. III, s. 1036) Ettersom det greske ordet parthẹnos også kan betegne enslige menn, er gjengivelsen «jomfruelighet», som forekommer i J.B. Rotherhams og J.N. Darbys oversettelser og også i Ny verden-oversettelsen, på sin plass og synes å være den gjengivelsen som passer best i sammenhengen.

Åndelig jomfruelighet. Akkurat som Israels øversteprest bare kunne gifte seg med en jomfru (3Mo 21: 10, 13, 14; jf. Ese 44: 22), kan den store Øversteprest, Jesus Kristus, bare ta en «jomfru» som sin åndelige «brud» i himmelen. (Åp 21: 9; He 7: 26; jf. Ef 5: 25–30.) Apostelen Paulus var derfor sterkt opptatt av at menigheten i Korint skulle bevare sin renhet, slik at han kunne framstille den som «en ren jomfru for Kristus». (2Kt 11: 2–6) Kristi brud består av 144 000 salvede kristne som hver især bevarer sin ’jomfruelighet’ ved å holde seg atskilt fra verden og verne om sin renhet med hensyn til både moral og lære. – Åp 14: 1, 4; jf. 1Kt 5: 9–13; 6: 15–20; Jak 4: 4; 2Jo 8–11.

Profetien om Messias. I Jesaja 7: 14 står det: «Se, den unge piken skal i sannhet bli gravid, og hun føder en sønn, og hun skal med sikkerhet gi ham navnet Immanuel.» Her blir ikke det hebraiske ordet bethulạh (jomfru) brukt, men ordet ʽalmạh, som betegner en ’ung pike’, enten hun er jomfru eller ikke. Det blir brukt om «den unge piken» Rebekka før hun ble gift, og mens hun fortsatt ble omtalt som «jomfru» (bethulạh). (1Mo 24: 16, 43) Matteus brukte imidlertid under inspirasjon det greske ordet parthẹnos (jomfru) da han viste at Jesaja 7: 14 fikk sin endelige oppfyllelse i forbindelse med at Jesus, Messias, ble født av en jomfru. Både Matteus og Lukas sier klart og tydelig at Jesu mor, Maria, var jomfru da hun ble gravid ved Guds hellige ånd. – Mt 1: 18–25; Lu 1: 26–35.

Byer, steder og folkeslag. Ordet «jomfru» blir i mange tilfeller brukt i forbindelse med byer, steder og folkeslag. Det gjelder for eksempel Israel (Jer 31: 4, 21; Am 5: 2), Juda (Kla 1: 15), ’mitt folk’ (Jer 14: 17), Sion (2Kg 19: 21; Kla 2: 13), Egypt (Jer 46: 11), Babylon (Jes 47: 1) og Sidon (Jes 23: 12). Den billedlige bruken henspiller åpenbart på at de nevnte folkeslagene og/eller stedene ikke var blitt erobret og herjet av fremmede nasjoner, eller at de en gang hadde vært frie og selvstendige, lik en jomfru.