Oppfyllelsen av stenens nedleggelse

 1. Vis hvordan Bibelen avmerker tiden for byggingen av Sion.

STENEN blir for evig satt inn på sin riktige plass når Herren kommer i sin herlighet. Dette er ved Kristi Jesu annen tilsynekomst, for det er da han kommer i herlighet. Bibelen er meget klar på dette punktet. «Hans styrkes herlighet, ved den tiden da han kommer for å bli herliggjort sammen med sine hellige, og for på den dag å bli betraktet med undring sammen med alle dem som viste tro.» (2 Tess. 1:9, 10, NW) «For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver etter hans gjerning.» (Matt. 16: 27) «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen,og da skal alle jordens stammer begynne å jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. Og han skal sende ut sine engler med en sterk basunlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra den ene ytterende av himlene til den annen ytterende.» (Matt. 24: 30, 31, NW) Han er den kongelige majestet i himlene, og hersker ved sin egen rett. Hans Fars vilje skal da bli gjort, og overalt skal hans Fars navn, Jehova, bli lovprist. «Dere må derfor be på denne måten: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’» — Matt. 6: 9, 10, NW.

 2. Hvorfor ble ikke Sion bygd opp etter at Kristus Jesus hadde fart opp tll himmelen?

² Fra Jesus Kristus fór opp til det høye og til han begynte å utøve sin kongelige myndighet, har det vært en ventetid for ham hva det faktiske herredømme over jorden angår; ellers har han ikke vært uvirksom. Kristus måtte vente til Guds bestemt tid. «Og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» (Sl. 110: 1; Hebr. 10: 13) Denne ventetiden opphørte da fristen for folkeslagenes makt over jorden løp ut i 1914, ved slutten av hedningenes tider. I denne lange ventetiden har Jehova hele tiden utført sine hensikter. (Luk. 21: 24; Hebr. 2: 5—13) «Hedningenes tider» ender, og Jehovas dag begynner. Nå treffer Han tiltak i forbindelse med Riket, og den største av alle begivenheter finner sted. Kongen, Kristus Jesus, ’Sions hjørnesten’, blir bemyndiget til å begynne sine operasjoner. «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender! [Jehova] har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig etter Melkisedeks vis.» — Sl. 110: 2, 4.

 3. Hva måtte først gjøres i himmelen etter 1914, før stenen ble nedlagt?

³ Etter 1914 raste den store krigen i himmelen mellom Jehovas salvede konge og de sataniske og demoniske makter. Først var det nødvendig å fjerne fra himmelen den urettferdige organisasjon som hadde hatt en uren innflytelse og som hadde vært motbydelig tvers igjennom. Himmelen måtte bli renset, for det er umulig å tenke seg at Herren Jesus Kristus skulle ha herredømmet i himmelen som konge i universets hovedstad og så på samme tid og samme sted tolerere urenhet og ondskap. Én av delene måtte vekk, og det var Satan og demonene som måtte ut. Og ut kom de, for de ble kastet ut av himmelen, «styrtet ned til jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham». — Åpb. 12: 7—12, NW.

 4. Hvordan er Kristus Jesus en prøvd hjørnesten ved tiden da han skal herske med kongemakten?

⁴ Jehovas salvede konge vant slaget etter nesten tre og et halvt år. Akkurat som det var ved Kristi første advent, da han kom til Jordan og ble salvet og tre og et halvt år senere framstilte seg som konge, slik er det også i oppfyllelsen. I 1914 begynte han sin virksomhet som prest og konge, og tre og et halvt år senere framstilte han seg som konge. Han er igjen den «prøvde» hjørnesten. I tre og et halvt år sloss han med ondskapen og seiret. Jehova sier: «Jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!» (Sl 2: 6) I oppfyllelsen ble stenen i Sion lagt i 1918. Nå er Kongen ikke bare nærværende, men ved at han drev Satan og alle hans demonstyrker ut av himmelen, har han også bevist at han er den seierrike som Gud har utvalgt.

 5. Hvordan skjelner vi mellom det å ’legge stenen i Sion’ og å grunnlegge den nye verden?

⁵ Sion er Guds regjeringsorganisasjon som er opprettet i himmelen, og består av Kristus Jesus og Jehovas salvede åndelige barn. Den nye verden er imidlertid organisert for å omfatte det som er til beste for menneskene, jordens nye samfunn, de som skal bli undersåtter under overoppsyn av Guds kongelige hus, som er det styrende organ i himmelen. Men det er viktig å merke seg at den nye verdens grunnleggelse fant sted da Jesus innvigde seg ved Jordan-elva. Etter den tiden begynte han å forkynne at «himlenes rike er kommet nær», og tre og et halvt år senere ble «stenen» nedlagt, i en miniatyr-oppfyllelse. I 1914 begynte Kristus å utøve sin makt som jordens rettmessige hersker ved å gå imot Satan, og tre og et halvt år senere (1918) framstilte han seg som konge over det folk som bekjenner seg til ham. I de tre og et halvt år brøt Kongen makten til herskerne i den nåværende tingenes ordning.

SYNLIGE BEVISER

 6. Hva er det som setter bekjennende kristne i en alvorlig stilling overfor Gud?

⁶ Kristus Jesus var nærværende som konge i 1914, men først i 1918 framstilte han seg for dem som bekjente at de var hans folk. Husk at millioner av mennesker påstår at de er kristne og derfor er i en indirekte pakt om å gjøre Guds vilje. De religiøse ledere for disse mennesker påstår skrytende at de gjør Guds vilje. Gud ønsker at de skal få ledelsen, innflytelse og herredømmet i nasjonale og internasjonale saker — påstår de. Katolikkene påstår at deres leder og yppersteprest taler i Kristi sted på jorden, og at han er ufeilbar når han taler offisielt. Også tusener på tusener av prester, nonner og andre representanter for det katolske system påstår at de forkynner og lærer kristendom. Det er det samme med de protestantiske religionssystemer. Deres prester, biskoper, erkebiskoper og andre embetsmenn og deres millioner av tilhengere påstår at de er kristne. Slik er det også med hundrevis av andre kirkesamfunn og sekter. Går de ikke hver søndag til sine møtelokaler med en bibel eller en bønnebok i hånden, og viser ikke det at de er kristne? Regelmessig gjentar de «Fadervår» og ber om at Guds rike må komme og at hans vilje må skje. Tusener av predikanter holder prekener som vitner om at de holder seg nær til Gud med sine lepper, mens deres hjerte er langt borte fra ham!

 7. Beskriv de falske religionsdyrkeres reaksjon overfor forkynnelsen av Rikets budskap.

⁷ Disse millioner har hatt anledning til å iaktta tegnet på «endens tid». Hedningenes tider endte i 1914, og profetiene ble oppfylt nøyaktig slik det er forutsagt i Matteus 24 og Lukas 21, men disse millioner har ikke gitt akt på det. Istedenfor å ta disse begivenhetene som en tilkjennegivelse av Kristi annet nærvær, kom disse falske tilbedere av Gud med hån, spott og ringeakt, og har fortsatt med det inntil denne dag. Den vantro majoritet har sagt omtrent som så til de trofaste vitner: ’Hva vet dere om disse tingene? Vår organisasjon har eksistert i hundrevis av år, og deres er ganske ny.’ Eller: ’Våre lærere har ikke fortalt oss om dette, og derfor kan det ikke være sant, det dere sier.’ ’Dere forkynner til og med ulykke for oss, og ingenting kan være fjernere.’ ’La oss være i fred og gå til hedningene, for vi har vår kirke, og vi er frelst.’ ’Dette vakre kapellet, eller denne vakre katedralen, har stått i hundrevis av år, og så tror dere Gud vil ødelegge den? Aldri!’ ’Vi ønsker ikke deres plagsomme forstyrrelser. Plag oss ikke mer.’ Eller: ’Hold dere vekk fra denne byen. Kom ikke til dette sognet. Det er mitt. Det er mine får. Kom ikke nær dem. Forstyrr oss ikke!’ ’Dere forteller oss at vi tar feil, og lærer til og med at det ikke er noe brennende helvete. I virkeligheten tror vi heller ikke selv at det er et brennende helvete, men at fordervelige mennesker som dere skal komme og fortelle oss det, det er mer enn vi kan tåle.’

 8. Hvorfor og hvordan kan vi si at våre dagers efraimitter er blinde og drukne?

⁸ Den store masse av disse bekjennende kristne og deres ledere, bryr seg virkelig ikke om hva Bibelen forteller, for de har ikke frykt for Gud. Skulle noen av leserne tvile på dette, så undersøk saken selv ved å gå fra hus til hus og snakke med dem. Prøv geistligheten og prestene og andre embetsmenn i disse religiøse organisasjoner, og finn ut hvor lite de vet om Guds ord, om Jehovas hensikter og om tegnet på «endens tid». De er i mørke og går sammen med denne onde tingenes ordning og kjenner ikke den rette vegen. «Blinde veiledere for blinde.» (Matt. 15: 14) Disse menneskene er våre dagers fariseere. De er så blinde at de ikke kan se nøkkelen til sann kunnskap når den blir holdt opp foran øynene på dem. De vil heller sammensverge seg for å finne ut et middel til å få satt en stopper for at sannheten blir proklamert. Alt kommer i forvirring for dem. Når de står på prekestolen og gir seg ut for å lære kristendom, vet de ikke hva det dreier seg om, for de snakker om noe helt annet. Høylydt og skinnhellig ber de om at Guds rike må komme og at Kristus må herske, og så famler de omkring i mørke etter en menneskelig organisasjon som er stor nok til å støtte dem og deres planer. De gir seg ut for å være representanter for «Fredsfyrsten», samtidig som de går ut for å velsigne krigsmaskinene. Med mild røst sier de: «Elsk dine fiender,» og deretter ærer de dem som dreper fiendene.

 9. Anfør noen fakta som viser deres berusede tilstand.

⁹ Disse menneskene er ikke bare blinde, men de går i en ørske. De er forvirret både når det gjelder sannhetsbudskapet og seg selv, og deres egne læresetninger skaper vanskeligheter for dem. De vet ikke hva de skal gjøre eller hvor de skal gå. De er som de drukne som raver hit og dit. Først støtter de seg til én organisasjon og så til en annen; så inngår de konkordat med én styremakt og så med en annen på den motsatte siden. De går fram og tilbake, men vil likevel ikke høre sannheten. De forakter både den og dem som bringer dem den, og går ofte så langt som til å spotte, bruke vold, komme med falske anklager og opphisse pøbelen mot forkynnerne. Dette er nåtidens «Efraims drukne». Jehovas vitner, vår tids Esaias-klasse, forteller dem sannheten i et forsøk på å frelse dem fra den kommende ødeleggelse, og varsler dem om å fly fra den kommende vrede. Men for å kunne gjøre det må de forandre sin handlemåte. I sin berusede tilstand nekter de å høre. Nei, de kan ikke høre. Og de sier: ’Hvorfor skal vi bli plaget med slike bagateller som disse Jehovas vitner kommer med, disse menneskene som stadig plager oss?’ Det er som en endeløs rekke med smertefulle lidelser for disse motbilledlige «drukne». ’Hva skal alt dette snakk om Harmageddon og verdens ende være til?’ Men de trofaste tjenere fortsetter å forkynne, skjønt det til sine tider er nødvendig å si: «Derfor hør [Jehovas] ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!» Eller: «Derfor hør Herrens ord, dere spottere, dere satirikere blant dette folk som er i Jerusalem!» (Es. 28: 14, AT) Hånende, skammelig og avskyelig spotter de Guds budskap og prøver å latterliggjøre hans bestemmelser, men Jehova er ennå tålmodig og «[Jehovas] ord [skal] bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges». (Es. 28: 13) Dette er ikke et ord til den trofaste Esaias-klassen i dag som viser at de skal bli trøstet med litt sannhet her og litt sannhet der, men det er et klart og bestemt svar til disse «drukne». Jehova vil tale slik til dette spottende folk. Hadde ikke denne profets lepper blitt berørt og renset av en seraf? Og likevel var han nådig og mild, liksom en barnepike som pleier de små. Det er på denne måten det vil fortsette, sier Jehova, ja, ’bud på bud’. Hvor lenge vil Guds tålmodighet vare? Inntil ’stenen er lagt i Sion’. For da vil dommen komme, og eksekusjonen vil ikke bli utsatt lenge. «Hva skal vi da si? At mennesker fra folkeslagene, som ikke strebte etter rettferdighet, vant opp til rettferdigheten, den rettferdighet som kommer ved tro; men Israel, som riktignok strebte etter en rettferdighetens lov, de nådde ikke fram til loven. Hvorfor ikke? Fordi han strebte etter den, ikke ved tro, men som ved gjerninger. De snublet på ’snublestenen’; som det er skrevet: ’Se! jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe, men den som setter sin tro til den, skal ikke bli skuffet.’» (Rom. 9: 30—33, NW) Herskerne i kristenheten i dag, er i nøyaktig samme stilling som herskerne i Israel var da «stenen» ble lagt i miniatyr-oppfyllelsen; de er som «Efraims drukne».

DOMMEN

10. Hva er Guds dom over disse «drukne»?

¹⁰ Sammenhengen i profetien i Esaias 28: 16 viser klart at dommen vil komme, og det som derfor vil hende med disse «Efraims drukne» i våre dager er følgende: «Jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort. Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med [Sheol] skal ikke stå fast; når den susende svepe farer fram, da skal I bli trådt ned.» (Versene 17, 18) To ting står klart fram. For det første er ordet «derfor» i vers 16 rettet imot deres selvsikkerhet, og Gud erklærer meget avgjort at Sions grunn-hjørnesten absolutt ikke kan rokkes. For det annet: Hvor sikkert det er at de skal straffes. Det er også her klart underforstått at en ny grunnvoll betyr at den gamle skal fjernes. Liksom Salomos tempel ikke var den endelige bolig hvor Jehova skulle hvile, så er heller ikke den frafalne religionsorganisasjon i vår tid det. Det budskap som blir uttalt mot disse falske religionsdyrkere, går upåaktet hen, og blir behandlet som noe som ikke er verd deres oppmerksomhet. Men når det går opp for dem hva det betyr, da vil det være for sent å flykte, for de vil bli oppslukt av uroen, forferdelsen og de ødeleggende krefter i Harmageddon. «For hvem vil ynkes over deg, [du frafalne] Jerusalem, og hvem vil ha medlidenhet med deg, og hvem vil komme til deg og spørre om det går deg vel? Du har forlatt meg, sier [Jehova], du gikk bort fra meg; så rekker jeg da min hånd ut mot deg og ødelegger deg; jeg er trett av å ynkes.» (Jer. 15: 5, 6) Dette er en del av den dommen som blir erklært i Esaias 28: 19.

11.a) Hva hviler de motbilledlige Efralms drukne på i dag? b) Hvorfor og hvordan vil de bli straffet?

¹¹ Disse motbilledlige efraimitter har smigret seg selv. De har stelt til en behagelig og sikker sengeplass for seg, noe som sannsynligvis er deres tillit til vår tids Egypt. Men «når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, liksom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly. De som sover, sover jo om natten, og de som drikker seg drukne, er drukne om natten.» «For [Jehova] skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet,som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning, en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid.» (1 Tess. 5: 3, 7; Es. 28: 21) Dommen skal komme over disse spottere. Det er riktignok deres tid til å glede seg nå, men om kort tid vil bladet vende seg, og det vil bli Jehova som forårsaker det gjennom sin salvede konge. De vil bli straffet for sine onde gjerninger. «Dette innbefatter også at det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. Disse skal bli straffet med evig ødeleggelse borte fra Herren og fra hans styrkes herlighet, ved den tiden da han kommer for å bli herliggjort sammen med sine hellige, og for på den dag å bli betraktet med undring sammen med alle dem sem viste tro.» (2 Tess. 1: 6—10, NW) De har forkastet stenen i Sion, Guds salvede konge, som de gir seg ut for å tjene og tilbe. «Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde veg for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder etter; se, han kommer, sier [Jehova], hærskarenes Gud. Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar seg se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut.» «For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier [Jehova], hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.» — Mal. 3: 1, 2; 4: 1.

12. Hvordan blir profetien «rett til målesnor og rettferdighet til lodd» brukt og oppfylt i dag? Med hvilken følge for nåtidens efraimitter?

¹² Dommen begynner med de bekjennende kristne, både dem som er innenfor og dem som er utenfor Guds organisasjon, og den bestemmende faktor for dommens begynnelse er at stenen blir lagt i Sion i oppfyllelsen. ’Rett er målesnor, og rettferdighet er lodd’. Jehova er nøyaktig og rettferdig i alle sine foretagender, og når han reiser bygningen på hjørnestenen, vil det bli gjort med absolutt nøyaktighet. Bygningen vil få den riktige høyde og bredde, og bare de utvalgte, prøvde stener vil bli brukt. Der vil det ikke bli plass for slike som ringeakter, håner og spotter, og sikkert ikke for våre dagers «Efraims drukne». Bare de som er i absolutt og fullstendig harmoni med Jehovas hensikter og som retter seg etter hans rettferdige krav, blir tatt med i denne bygningen. Jehovas bygning er et virkelig tilfluktsted, mens den som de drukne setter sitt håp til, er falsk, og den er ikke satt opp med rett som målesnor eller med rettferdighet som lodd. De har heller arbeidet etter løgn og bedrag. Ingen ting i oppbyggingen av deres organisasjon er prøvd med Bibelen, mens de «levende stener» i Jehovas bygning er målt, hogd til og gjort jevn etter den sanne og sikre grunnvoll. Derfor er disse falske religionsdyrkeres organisasjon fullstendig ute av lodd og fordømt. Den er moden for nedrivning. Det er et kjent faktum at de i 1919 var så ute av lodd med Guds hensikter at de antok Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden» framfor Jehovas salvede konge.

13. Kan det samme skriftsted bli brukt om dem som er tilsluttet Jehovas organisasjon, og i tilfelle hvordan?

¹³ Dommen kom ikke bare til våre dagers «Efraims drukne», men også til de kristne inne i Guds synlige organisasjon, for i 1918 var det stor uro der også. Mange som høylydt erklærte at de fulgte i Kristi fotspor, var fullstendig ute av harmoni med målene, ute av lodd med dem. De var bestemt på å gå sin egen veg og ignorerte helt og holdent Herrens rettferdige krav. De ble ikke godkjent, men ble nektet videre anledning til å være sammen med dem som virkelig tilhørte Riket-klassen. Vi lever fremdeles på dommens dag, og skjebnen til enhver av oss blir bestemt av våre gjerninger nå. Den salvede levning i dag vil, når de er blitt endelig godkjent, bli belønnet med et sted i den evige hovedstad i universet sammen med Kristus Jesus og apostlene og alle dem som har bevist seg trofaste siden deres dager. De av de salvede som er blitt dømt uverdige, vil ikke få noe sted i den himmelske by, men når de går inn i døden, vil de dø for evig og minnet om dem skal bli glemt.

HOVEDHJØRNESTENEN

14. a) Forklar kort bakgrunnen for Sakarias 4: 7—10. b) Hvordan er Kristus Jesus toppstenen i oppfyllelsen?

¹⁴ Guds salvede konge er ikke bare grunn-hjørnestenen, men han er også hovedtoppstenen, og den må føres fram og bli satt på plass. «Således skal han føre toppstenen fram under tordnende rop: Vakker! Vakker! Da kom Jahves ord til meg, og de lød: Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og Hans hender skal fullføre det. Således skal du kjenne at hærskarenes Jahve har sendt meg til eder. For hvem har foraktet den dagen da tingene ennå var små? Likevel skal de glede seg når de ser blyloddet i Serubabels hånd.» (Sak. 4: 7—10, Ro) Dette er toppstenen i bygningen. Herren Jesus danner ikke bare grunnlaget, idet han skaffet til veie alt det vesentligste som førstemannen, opphavsmannen og lederen av vår tro, men han er også fullenderen, kronen på verket, «alt ved ham er liflighet», han er den store og ærefulle Sions konge, og Jehovas herlighet er over ham. «Du er den fagreste blant menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine lepper; derfor har Gud velsignet deg evindelig.» «Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde og herren over kongene på jorden! Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod.» — Sl. 45: 3; Åpb. 1: 5. Se også Åpb. 5: 9, 12, 13.

15. Hvorfor var byggerne i Israels dager lykkelige da toppstenen ble lagt på plass?

¹⁵ De som ser denne kongelige majestet i hans opphøyde stilling, blir storlig velsignet og fylt med glede, for de vet at han nå hersker, og at tiden er kommet da Riket skal styre. Siden de kjenner disse hellige sannheter, hyller de den salvede konge med «rop» når han blir satt på plass som toppstenen. Dette er tiden da han må bli forkynt med «tordnende rop». «Således skal han føre toppstenen fram under tordnende rop: Vakker! Vakker!» (Sak. 4: 7, Ro) I Serubabels dager da toppstenen ble satt på plass, foregikk det under rop på rop. Og hvorfor ikke? Hadde ikke Israel vært i fangenskap i sytti år? Var de ikke nå kommet tilbake til sitt eget land, og var ikke deres tempel blitt bygd opp igjen under fryktelig motstand? Nå da siste hånd ble lagt på verket, var det ikke rart at de kom «med tordnende rop».

16. Hvordan ble profetien oppfylt i Jesu dager? og hvordan blir den oppfylt nå og med «tordnende rop»?

¹⁶ Det var på samme måte i Kristi Jesu dager: «Da han nå dro fram, bredte de sine klær under ham på vegen. Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa: Velsignet være kongen som kommer i [Jehovas] navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste!» «Og størstedelen av folket bredte sine klær på vegen, andre hogg grener av trærne og strødde dem på vegen, og folket som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i [Jehovas] navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?» Denne profeti får nå sin større og fullstendige oppfyllelse, og er vidunderlig for dem som nå ser «kongen i hans herlighet». (Es. 33: 17) I dag blir Kongen Kristus Jesus forkynt «under tordnende rop» som Sions hovedsten. Hva roper de? De proklamerer høylydt: «Vakker! Vakker!» Kristi opphøyde stilling som kronen på verket er virkelig vakker for dem som tilhører Guds organisasjon. Legg nå merke til hvor sterkere, dristigere, mer framhevd og ettertrykkelig ropet er nå enn da det begynte i 1922. Det har tiltatt år for år, slik at det i år er mer enn 400 000 stemmer som er forent i dette ropet.

17. På hvilken måte blir den synlige del av Guds organisasjon brakt i lodd i dag?

¹⁷ Kongen er ikke bare opphøyd over ethvert navn, men loddesnoren er også i hans hånd, og lykkelige er de som ser det. For som aldri før er Jehovas folk blitt ført i lodd med Hans rettferdige krav. Velsignet er de som kommer i lodd og fortsetter å synge: «Vakker! Vakker!» «Velsignet være han som kommer i [Jehovas] navn! Vi velsigner eder fra [Jehovas] hus.» — Sl. 118: 26.

LYKKE FOR SION

18. Hvordan er hjørnestenen kostelig? Hva blir krevd av dem som vil oppnå Sions lykke?

¹⁸ Under inspirasjon skrev apostelen Peter: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.» (1 Pet. 2: 6) Hvor sant er det ikke at «den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme»! Det er derfor for dere han er kostelig, fordi dere tror. Han er virkelig kostelig for dem som er i Sion, den himmelske by, og han er også kostelig for dem som har forent seg med Guds salvede og er blitt undersåtter under den herlige konge. Den samme grad av lojalitet og trofasthet blir krevd av dem som har det himmelske håp og av dem som har det jordiske håp. Fullstendig innvielse av alt en har, blir krevd av alle som vil nyte lykken i Guds organisasjon. Det er en æresbevisning fra Jehovas side å få det privilegium å se disse vidunderlige Herrens hensikter bli utført i disse dager. Vi vet at Sion er grunnlagt i himlene, og at Jehova har satt de «levende stener» der som det behager ham, at hans salvede konge Kristus Jesus er grunn-hjørnestenen og også toppstenen, og at denne bygning er Jehovas bolig til evig tid. Han er blitt konge. «På den tid skal [Jehova], hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.» (Es. 28: 5, 6) Han er virkelig giveren av rettferdighet og styrke for sitt folk.

19. På hvilken måte gir det de salvede og de «andre får» tillit og lykke å vite at hjørnestenen er lagt og på plass?

¹⁹ Herrens «andre får» blir lykkelige, for de vet at Jehovas jordiske organisasjon, som de tilhører, står under direkte kontroll av den himmelske organisasjon, og de kommer til å utgjøre jordens nye samfunn under herredømme av Sions konge. Det er ennå et stort arbeid som må gjøres, før resten av de «levende stener» i det himmelske Sion er fullstendig prøvd og godkjent, og før de falske tilbedere av Jehova, «Efraims drukne», er fullstendig fjernet. Men Skaperens hensikter vil bli virkeliggjort, for han er den Høyeste og den Allmektige, og ingen kan hindre ham i å fullende hva han har til hensikt å gjøre. Kanskje det er gått flere år enn enkelte hadde ventet, men det skulle være grunn til glede og lykke, for de ser det som skjer. Vi tviler ikke på hvor vi går, hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Faktum er at Riket er her, Kristus Jesus er konge, de «andre får» blir samlet inn og de falske tilbedere blir samlet til tilintetgjørelse. Alle bør huske at hele den bebodde jord må vite at det himmelske Sions konge nå har makten og at han hersker. Templet i himmelen er praktisk talt fullstendig. Det er i virkeligheten allerede åpnet. Hjørnestenen er blitt lagt i oppfyllelsen, og dommen pågår. De vantro vil bli tilintetgjort, men de troende vil bli frelst, beskyttet og velsignet for evig. Se derfor deres konge, og vær lykkelige, dere som tror på ham. Ær Kongen, og gled dere fullt ut. Tiden er virkelig kommet da Guds folk blir velsignet.