Lykken ved å gi
«Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 35, NW.
1. Hvordan oppnår man større lykke?
LYKKEN oppnår man i større mål ved å gi. Har du noen gang hatt denne gleden? Ja, sier du vel, jeg har gitt mange ting til dem jeg er glad i, og det har gjort meg meget lykkelig. Men har ikke denne lykken bare vært flyktig og av forbigående art? Eller har du kanskje følt at du måtte gi en gave til en annen fordi vedkommende ga deg en gave som i større eller mindre grad forpliktet deg til å gjøre noe til gjengjeld? Det var vel ikke noen særlig lykke ved å gi på den måten? Da ga du jo under tvang, fordi du syntes du måtte gjøre gjengjeld. Men slik er det ofte i denne tingenes ordning; denne gamle verden virker på et slikt grunnlag: Du gir en gave til meg, så skal jeg gi en gave til deg. På den måten setter de enkelte seg i takknemlighetsgjeld til andre. Slikt forekommer til stadighet i den politiske, religiøse og kommersielle verden.
2. Hvordan kan vi oppnå den lykke å få delta i festmåltidet i, Guds rike?
2 Denne verdens mennesker følger ikke Jesu utmerkede råd, som er nedtegnet i Lukas 14: 12—15 (NW): «Når du dekker til en middag eller et aftensmåltid, så be ikke dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer. Kanskje de også en gang kunne innby deg igjen, så du får gjengjeld. Men når du dekker til et festmåltid, innby da fattige mennesker, krøplinger, lamme, blinde; og du kommer til å være lykkelig, for de har intet å gjengjelde deg med. For det skal bli gjengjeldt deg i de rettferdiges oppstandelse.» «Da en av de andre gjestene hørte disse ting, sa han til ham: ’Lykkelig er han som er med på festmåltidet i Guds rike.’» Vil du gjerne være med på festmåltidet i Guds rike? Du kan det hvis du følger Mesterens råd og ikke følger denne gamle verdens framgangsmåte.
3, 4. a) Hvor lenge har Jehova gitt, og på hvilken måte? b) Hva kan vi vise til gjengjeld, og hvordan?
3 La oss se tilbake i tiden, til lenge før det fantes mennesker på jorden. Det var Jehova Gud som ga, og selv da var det til gagn for oss. Han ga av sin store makt, visdom, kunnskap og kjærlighet. Han ga til stadighet, på en måte som har virkning på vårt liv nå. Han gir fremdeles. Det strømmer, stadig ut velsignelser fra ham til hans skaperverk, og vi er dem som mottar disse gaver fra «den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Jehova. Gud gir oss av sin overflod. Han ber ikke om noe til gjengjeld, men vi kan vise vår takknemlighet.
4 Vil du vise din verdsettelse av de mange velsignelser som Jehova har skjenket deg? Han har vært lykkelig ved å gi til oss. Finnes det ikke noe som vi kan gi til Jehova? Alt vi har, har vi fra først av fått av ham, så hvis vi i det hele tatt skal gi ham noe, hva kan så det være? Alt hva Faderen, menneskets Skaper, ønsker fra sine jordiske menneskeskapninger, eller alt hva slike skapninger kan gi ham, er den rette slags tilbedelse, sann tilbedelse. Dette betyr å tilbe Jehova i hellig prydelse. Det er noe som kommer fra hjertet, fra et rent sinn. Hvis vi tilber den sanne Gud slik han sier i sitt Ord, vil han ha behag i det. Vår tilbedelse er vår tjeneste for ham. Den må utføres på en plettfri måte, og det kan vi gjøre ved å holde hans bud.
5, 6. a) Hva sier Ordspråksboken 2: 6 at Jehova gir, og hvem kan få det? b) Hva bør vi ligne på når vi har fått det?
5 En vis mann skrev for mange hundre år siden: «Jehova gir visdom; ut av hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ordspr. 2: 6, AS) Tenk på alt det Skaperen vet! Tenk på hans ufattelige kunnskap og visdom! Alt dette er hans eiendom, men han holder det ikke for seg selv. Nei, han åpenbarer mye av sin visdom for sine fornuftbegavede skapninger. Han sender den ut gjennom sitt Ord og gir oss den til velsignelse for oss.
6 Alle hans skapninger, enten de er unge eller gamle, enten de har gått på skole eller ikke, kan få en del av denne visdom og kunnskap. Det gjør ingen forskjell om du er en ny Rikets forkynner i en av Jehovas vitners kretser eller om du er pioner, misjonær eller medlem av et Betelhjem eller et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer — du kan likevel få av disse vidunderlige ting fra Gud. Men du må gjøre noe selv, og anstrenge deg for å få denne kunnskap og så bruke visdom når du sprer den ut. Vi har ikke lyst til å ligne en svamp, så vi bare absorberer vann og så må ha noen til å presse det ut av oss en gang iblant, forat de gode ting vi har lært, skal komme andre til gode. Det skulle ikke være nødvendig at andre presser oss og tvinger sannheten ut av oss. Vi skulle være så fylt med sannheten og med forståelsen av Guds Ord at den til stadighet strømmer ut av oss. Det ville være bedre om vi lignet et sprudlende oppkomme som alltid fritt gir fra seg friskt livgivende vann, slik at det ikke var nødvendig for noen å grave etter sannhetens vann. Glem ikke at «det er mer lykke ved å gi». Så hvorfor ikke sprudle som et oppkomme, «og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann fritt»? — Åpb. 22: 17, NW.
7. Med hvilken innstilling må vi gi for å kunne oppleve lykken ved å gi?
7 Å gi betyr å skjenke en gave uten å få gjengjeld. Da Gud ga oss sin enbårne Sønn som gave, ga han ikke med den tanke at vi skulle kunne gi ham igjen på samme måte. Nei, den livets gave han skjenket oss, ble gitt helt og edelmodig. Vi kan beholde den hvis vi trofast fortsetter å være lydige mot hans vilje. Når vi gir dette gode livets budskap til andre, venter heller ikke vi å bli betalt med penger til gjengjeld for den tid vi har brukt, eller med eiendeler fra dem som får budskapet av oss. Livets budskap har vi fått fra vår Far som en gave, og den kunnskap vi har, ønsker vi å gi fritt til andre, så også de kan få håp om evig liv. Hvis vi ønsker å få virkelig lykke ved å gi på den måten Jehova gjør, da må vi altså gjøre noe for andre uten å vente gjengjeld fra dem. Menneskene kan ikke gi Gud noe han ikke har; men i betraktning av de mange gaver de har fått av Skaperen, burde de absolutt vise takknemlighet og praktisere sann tilbedelse og tjene Jehova. Denne tjeneste bringer lykke.
8. Hva er lykke, og hva blir antydet hvis den ikke finnes i en menighet?
8 Lykke er en tilstand av velvære og tilfredshet. En som er lykkelig, har fred og glede i sinnet. Men det er ikke alltid vi finner våre brødre og søstre i Jehovas organisasjon i en tilfreds sinnsstemning, slik at de har fred og oppmuntrer hverandre. Av og til er de ute av likevekt; det er noe som irriterer eller plager dem. Når det ikke rår fred i en menighet, er det lett å se at det er noe som mangler. Det er noen som ikke gir, og følgelig er det andre som ikke får de gaver de ville fått om det rådde lykke i menigheten. Det er en mangel på kjærlighet. Det er noen som har glemt at Jesus sa: «Du må elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke,» og: «Du må elske din neste som deg selv.» (Mark. 12: 30, 31, NW) Der har vi det: det var noen som ikke viste kjærlighet til sin neste, som Jesus sa vi skulle gjøre.
Hemmeligheten ved det
9. Hvor lærer vi å kjenne lykkens hemmelighet, og hva er den?
9 Det er sannelig ikke noen glede ved å leve uten å være lykkelig. Ved å vende oss til Jehovas Ord kan vi finne lykkens hemmelighet; og vi kan ha denne lykke dag ut og dag inn i årevis, ja, i all evighet, hvis vi bestreber oss på det. Og det er klart at vi, hvis vi finner denne lykkens hemmelighet, vil være ivrige etter å åpenbare den for andre. Lykkens hemmelighet består ikke bare i å få, men enda mer i å gi. Når det er tilfelle, da bør vi også gi andre av det vi selv har fått. Og det vi har å gi som kristne tilbedere av universets store Hersker, er sannheten, den største gave, kunnskapen om Jehova Gud. Vi kjenner Jehovas krav for ren tilbedelse, og vi bør gjøre andre delaktige i denne kunnskap.
10. Hva gjør at man får enda større lykke ved å gi, som vist når det gjelder Gud?
10 Jehova må føle stor glede og lykke ved å gi til sine skapninger. Han har gitt oss så mye ved sitt opprinnelige skaperverk; og han viser til stadighet sin kjærlighet ved å gi sol og regn, frukt og grønnsaker, ull og klær, trær og ly, og framfor alt annet, sitt livsens ord. Jehova ledet apostelen Paulus til å skrive følgende for oss: «Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser.» (1 Kor. 13: 4, 5, NW) Jehova søkte slett ikke sine egne interesser da han ga det varme vårregnet som skulle få blomstene til å bli til frukt, eller solen som skulle få hveten til å modnes, eller fårene som skulle frambringe ullen, eller trærne som skulle skaffe tømmeret. Alt dette var gaver og velsignelser for menneskeslekten. Det var et uttrykk for Guds kjærlighet. Gud ga og gir fremdeles alt dette og mye annet til menneskeslekten, og han er en ’lykkelig Gud’ når han gir gaver. Hvis vi følger det samme kjærlighetens prinsipp, da bør heller ikke vi søke våre egne interesser når vi gir. Kjærligheten virker ikke på den måten. Det er dessuten mer lykke ved å gi til andre når de ikke kan gi noe igjen. Jehova lar regnet falle over rettferdige og urettferdige; hans sol skinner på gode og på onde. Vi bør ikke velge ut noen bestemte når vi gir ut det gode budskap til andre. Jesus sa at vi skulle forkynne Ordet for alle folkeslag, og det er når vi gjør det, vi vil få erfare lykken.
11. Hva gir oss tilfredshet i livet? Hvordan kan vi få det, og for hvor lenge?
11 Hvis det er lykken som gir oss virkelig tilfredshet i livet og gjør livet verd å leve, da bør vi sannelig søke lykken. Hvis det ikke var for lykken, ville det ikke være noen glede ved livet nå i tiden. Hvordan kan vi da øke vår lykke? Nå lever vi bare en kort tid, men vi ville gjerne leve i ubegrenset tid, i all evighet. Peter visste at det å forstå den Høyestes ord, gir liv. Han sa til Jesus: «Du har ord med evig liv.» (Joh. 6: 68, NW) Hvis vi følger Jehovas Ord og de ord Jesus uttalte, da skal vi ikke bare få liv, men liv i lykke. Det er derfor Paulus sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» (Ap. gj. 20: 35, NW) Å leve i lykke ville sannelig være en glede for ethvert menneske.
12, 13. Hvordan illustrerte Paulus selv det å gi, og den formaning han selv hadde gitt: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden»?
12 Det var etter å ha gitt mye opplysning og veiledning til hjelp for oss som nå lever, at Paulus minnet oss om at en virkelig og fullstendig lykke kommer ved å gi. La oss nå begynne med Apostlenes gjerninger 20: 27 (NW), for å se hva han henledet vår oppmerksomhet på. Han sa: «Jeg har ikke unnlatt å fortelle dere hele Guds råd.» Han ga virkelig ut av den kunnskap han hadde. Hvordan? I det tjuende vers i samme kapitel viste han at han underviste «offentelig og fra hus til hus». Han holdt seg derfor ikke vekk fra noen slags virksomhet. Nå er det gagnlig for alle Guds tjenere å følge det eksempel Paulus satte. Er du også en hus-til-hus-forkynner? Det var den handlemåte Paulus fulgte som forkynner som gjorde ham så lykkelig. Han fortsatte med å si: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden.» (Vers 28) Passer du da på å gjøre godt både mot deg selv og Guds hjord? Det var sine brødre Paulus var interessert i, i dem alle sammen. Han visste at Guds hjord trengte å voktes. Han ønsket ikke å se Guds får bli spredt omkring, og derfor oppfordret han innstendig til at de måtte bli ledet på rette måte. Paulus visste hva som ville hende etterat han hadde forlatt dem han hadde gjort til disipler, og han gjentok den advarsel Jesus hadde gitt mot ulver: «Etterat jeg er gått bort, skal det komme glupske ulver inn blant dere som ikke kommer til å behandle hjorden med skånsomhet.» — Vers 29.
13 Paulus ga ikke bare det gode budskap om Kristi Jesu gjenløsningsoffer og om det lovte himmelske rike, men han ga også den nødvendige advarsel til dem som arbeidet for å få en plass i Guds organisasjon. Han talte tydelig og klart, men likevel med medfølelse, for han elsket Jehovas menighet og de nye tingenes ordninger som Jesus hadde innført. Paulus visste hva Jesus hadde sagt om rovgriske ulver som kom inn i menigheten og forårsaket stor forstyrrelse. (Se på det som står i Johannes 10: 7—16.) Paulus var meget interessert i sine brødre, og han ønsket å gi all den formaning han kunne og sette så godt eksempel som mulig. Han visste hvilke truende farer de kristne i Efesus kunne komme i, og at det å være forut advart betydde å være forut væpnet. Det var derfor han sa: «Hold dere derfor våkne og husk at jeg . . . ikke holdt opp med å formane hver og én av dere med tårer.» (Ap. gj. 20: 31, NW) Tar alle blant Guds folk i dag imot slike råd? Retter de seg etter Guds ord gjennom apostelen? Leser de i Bibelen? Studerer de den? Oppbygger de seg selv’? Husk: «Gi akt på dere selv.» Spør derfor dere selv: Hva gjør jeg for å være et eksempel for hjorden? Hvordan ser beretningen om min tjeneste ut?
14. Hvordan var ikke Paulus noen økonomisk byrde for menigheten, og hvordan viste han den største kjærlighet?
14 Paulus var ikke en byrde for noen i menigheten. Han sa: «Disse hender har sørget for å skaffe det som jeg og de som var med meg, trengte.» (Vers 34) Han ba ikke en annen sørge for ham eller ordne med hans reise fra sted til sted. Det ville ha vært et vidunderlig privilegium å hjelpe ham på alle mulige måter, men Paulus var der for å hjelpe sine brødre, og det var ved å gjøre det at han fikk lykke. Han ba ikke dem om å gi ham noe, og han ga heller ikke med tanke på å få noe til gjengjeld. Paulus brukte sitt liv for sine brødre, akkurat som Jesus da han var på jorden hadde satt eksemplet ved å bruke sin tid og sine krefter for sine apostler og de velvillige mennesker som hørte på ham. Kristus Jesus ga alt han hadde, selv sitt liv, for sine brødre. Han sa: «Ingen har større kjærlighet enn denne, at han oppgir sin sjel til gagn for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» (Joh. 15: 13, 14, NW) Paulus fulgte dette forstandige råd fra Jesus og holdt hans bud ved å tjene hans venner. Gjør du det samme? Hvis du gjør det, da kan du av erfaring si det samme som Paulus: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 17—35, NW.
15. Er det noen lykke ved å ta imot? Og hva viser Paulus’ og våre egne erfaringer?
15 Paulus sa ikke at det ikke var noen lykke ved å ta imot, for det er det. Han kjente den glede og lykke som følger med å ta imot og høre sannheten. Det samme gjør vi. Se hvordan Paulus viste sin takknemlighet etterat han hadde hørt Jesu røst da denne viste seg for ham i det strålende synet. (Ap. gj. 9: 3—22) I dag gleder vi oss over å reise til konventer og sammenkomster, over å gå på Vakttårn-studier og bokstudier og over å motta det gode budskap fra dem som underviser. Men når vi først har tilegnet oss alle disse gode tingene, er det mer lykke ved å gi sannheten til andre, ja, til og med mer lykke enn vi følte da vi tok imot den. Var ikke det tilfelle med Paulus? Jo. Måtte da alle innvie seg til Jehova Gud og dele hans Ord med andre forat også de kan få leve. «Forkynn ordet.» — 2 Tim. 4: 2.
16. Hvordan fikk vi personlig sannheten, og hva har gjort det til en enda større lykke å ha den?
16 Når vi leser de kristne greske skrifter, kan vi se hvordan alle apostlene ga til sine brødre. På samme vis var det en eller annen som ga deg noe engang. Husker du da du først hørte sannheten? Var det fra en som kom til din dør og forklarte Rikets budskap? eller fikk du høre den på en annen måte? Da du fikk forståelse av det som ble forklart for deg, ble du glad, og i løpet av kort tid fikk du kjennskap til Guds organisasjon og begynte å være sammen med hans folk. Du var lykkelig over å få bli en del av denne organisasjonen, for dens måte å gjøre tingene på var korrekt, rettferdig og tiltalende. Sannheten, det at du lærte å tenke slik som Gud tenker, begynte å forandre hele ditt liv. Det var en som hadde gitt deg noe uten at det kostet deg noe; du fikk det fritt, og det var i ferd med å gjøre en forandring i deg til det hedre, og du var giveren takknemlig. Så ønsket du å fortelle andre om det. Du innvigde derfor ditt liv til Jehova Gud, og nå finner du mer lykke i å ta den sannhet du har mottatt og gi den videre til andre. Nå kommer du til dem med trøst, glede, velvære, nye tanker og den nye verdens ånd; du kan gi menneskene håp om liv. Er det ikke det at du gir dette gode budskap til andre som bringer deg virkelig lykke? Det er ingen lykke i bare å lagre opp kunnskap og opplysninger i ditt eget sinn og hjerte uten noensinne å la det komme ut. Hvis du holder det for deg selv, gjør du deg til en gjerrigknark, og en gjerrigknark er et ulykkelig menneske. Han lever et fattig liv; han tenker bare på å øke sin egen rikdom. Han får aldri den lykke som følger med å gi, ønsker du å være en gjerrigknark når det gjelder den kunnskap du har? Hvis du er slik, kommer du alltid til å være et ulykkelig menneske, for den virkelige hemmelighet til fullstendig lykke ligger i å gi.
17. Hvordan kan det vise seg at det ikke har vært til noen nytte at man har tatt imot kunnskap?
17 Lykken kan ikke ligge slumrende, den må komme til uttrykk. Lykken må virke på deg eller på en annen. Har du holdt din lykke uvirksom? Har du latt den sove? Tilhører du gjerrigknark-typen, som foretrekker å være ulykkelige og ynkelige, gir du aldri videre til andre av det du selv har lært? Selv om du fikk samlet all den kunnskap som finnes i verden, og fikk den inn i sinnet ditt, ville den ikke være til noen nytte hvis du ikke ga den videre. I tidens løp ville den bli glemt, og din kunnskap kom til å dø sammen med deg. Hvorfor skal du skaffe deg kunnskap hvis du ikke har tenkt å bruke den? Virkelige kristne får kunnskap fra Jehova. De blir opplært av Jehova gjennom hans Ord, og får lykken ved å fortelle videre til andre hva de har lært.