Hvem blir født på ny?
DET var Kristus selv som brakte på bane spørsmålet om å bli «født på ny». Det er et emne som har vært lite forstått ned gjennom tidene. Mange religiøse lærere i vår tid er av den oppfatning at hvis man ikke blir «født på ny», kan man ikke bli frelst. De sier med andre ord at det å bli «født på ny» er den eneste vei til frelse. De som støtter denne læren, henviser gjerne til Jesu ord, de ordene han sa til Nikodemus en natt: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Joh. 3: 3) Mente Jesus med dette at det er nødvendig for alle som håper å vinne livet, å bli «født på ny»?
For å kunne forstå hva det betyr å bli «født på ny», må man vite hvem som blir «født på ny». Legg nøye merke til at da Jesus drøftet dette spørsmålet, sa han ikke at alle som skulle få evig liv, måtte bli «født på ny». Nei, det han sa, var at med mindre man ble «født på ny», kunne man ikke se «Guds rike». Nå er det slik at Guds rike er himmelsk. Jehova har bestemt at Riket skal være hovedstaden i eller den regjerende del av hans universelle organisasjon. Jehova har også bestemt at et begrenset antall, uttatt blant menneskene, skulle regjere som medkonger sammen med Kristus Jesus. For å oppnå dette opphøyde privilegium må de bli oppreist fra døden og få åndelige legemer, fordi, som apostelen sa, «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike». Det framgår av Jesu ord at Faderen har bestemt at bare et begrenset antall skal regjere med hans Sønn i det himmelske rike: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Det nøyaktige tall på medlemmene av den «lille hjord» som var godkjent av Faderen og skulle bli arvinger til Riket, var ikke kjent før Kristus gjennom en engel åpenbarte at det skulle være 144 000 «som er kjøpt fra jorden». Det er derfor denne «lille hjord» av 144 000 arvinger til Riket som er «født på ny». — 1 Kor. 15: 50; Luk. 12: 32; Åpb. 14: 1—3.
Det er derfor en grov forvrengning av Skriften å anvende Jesu ord i Johannes 3: 3 på alle mennesker, for det store flertall av de mennesker som blir frelst, kommer ikke til å bli en del av «Guds rike», men skal leve på jorden under Guds rikes styre. Foruten sin «lille hjord» av arvinger til Riket har nemlig Jesus sine «andre får, som ikke hører til denne sti, det vil si, de tilhører ikke den lille hjord. Antallet av disse «andre får» er ikke begrenset. I dag er en «stor skare» av disse «andre får» samlet inn i Jehovas nye verdens samfunn: «En stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger.» Denne «store skare» av mennesker blir ikke «født på ny», og de behøver heller ikke å bli «født på ny», for de skal få evig liv på jorden. — Joh. 10: 16; Åpb. 7: 9.
Nødvendigheten av en ny fødsel
Hvorfor må så disse 144 000 arvinger til Riket bli «født på ny»? Jo, for som mennesker ble de avlet av Adam. Adam kunne ikke avle noen til en himmelsk arv. Det var bare jordiske håp som var holdt fram for ham. Da Adam avlet barn, ble de dessuten født som syndere. Adams barn arvet altså synd og død. De 144 000 må derfor bli avlet av en far som er forskjellig fra Adam, en himmelsk far som kan skjenke åndelig liv og en åndelig arv. Det er bare Jehova som kan gjøre det. Etter som disse 144 000 arvinger til Riket blir født av Gud, blir de Guds åndelige sønner: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» — Joh. 1: 12, 13.
Jesus var den første som ble «født på ny». Dette var i harmoni med Guds vilje angående sin Sønn: «Forat han kunne bli den som er først i alle ting.» Når ble Jesus «født på ny»? Var det da han ble født som menneske? Nei, det var tretti år senere, da han ble døpt i år 29. Etter Jesu neddukking i vann, en handling som symboliserte hans innvielse til Jehova, kom Guds ånd over ham, og en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» Jesus var nå en åndsfødt sønn av Gud; han var «født på ny». Dette var naturligvis ikke noen fødsel fra noen jordisk jomfrus morsliv. Dette hadde allerede foregått, og hadde tjent sin hensikt. Men nå fødte Jehova ved sin ånd Jesus til å bli en åndelig Guds sønn med en himmelsk herlighet i vente. Det var første gang noe slikt hendte på jorden. — Kol. 1: 18; Matt. 3: 17, NW.
Hva betyr det så å bli «født på ny»? Det betyr at en fra Gud på en fødselslignende måte får berettigelse til utsikter og håp om åndelig liv ved oppstandelse til himmelen. Hvordan foregår dette? Jesus opplyser oss om det: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.» — Joh. 3: 5.
«Født av vann og ånd»
Det var dette uttrykket Jesus brukte for å beskrive hvorledes man blir «født på ny». Det ville ikke være logisk å tro at vannet er bokstavelig. Sikter det så til vanndåpen? Nei, det sikter til Guds Ords sannhet. Dette sannhetens vann har rensende kraft. Paulus sier i Efeserne 5: 26 at Kristus renser menigheten «ved vannbadet i ordet». Og Jakob viser at det er sannhetens vann i Guds Ord som bidrar til den nye fødsel, når han skriver: «Han [har] født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en første grøde av hans skapninger.» Apostelen Peter viser også den rolle Guds Ord spiller: «I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» Når de som kommer til å tilhøre de 144 000 arvinger til Riket, får det gode budskap forkynt for seg, kommer de i en forstandsmessig berøring med Gud. Det er Guds Ord som framsetter det himmelske håp, og det er bare ved å lære hans Ord å kjenne at de kan få et slikt håp skapt i sitt hjerte. — Jak. 1: 18; 1 Pet. 1: 23.
Apostelen Peter brakte ’vannet’, sannhetens ord, til den første hedning som omvendte seg, nemlig Kornelius. Kornelius og de som hørte til hans hus, tok imot det. Bibelens beretning sier: «Mens Peter ennå talte disse ord, falt den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.» Deretter sa Peter: «Mon noen kan nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått den hellige ånd liksom vi?» I motsetning til hva tilfelle var med Jesus, ble det altså for Kornelius’ vedkommende slik at hans dåp i vann foregikk etterat han var blitt «født på ny». Selv om dåpen i vann er viktig, framkaller den ikke den nye fødsel, og den behøver heller ikke nødvendigvis gå forut for at en trofast skapning blir «født på ny». — Ap. gj. 10: 44, 47.
Det er derfor klart at det er to nødvendige betingelser for å bli «født på ny», og det er sannhetens vann og Guds ånd. Bare det å ha kjennskap til Guds Ord er ikke nok. I all den tiden disiplene var sammen med Jesus, innbefattet de førti dager etter hans oppstandelse, lærte Jesus dem om Guds rike. De hadde sannhetens vann. Men den andre betingelsen var ikke til stede, for de var enda ikke blitt ’født av ånden’. Inntil de ble født av ånden, var de bare framtidige sønner av Gud. Deres åndsfødsel fant ikke sted før på pinsedagen. Men hvordan skal vi forstå Johannes 20: 22, der Jesus på sin oppstandelsesdag sa til sine disipler: «Ta imot den hellige ånd»? Det var bare en symbolsk handling, en forhåndsmeddelelse om hva som skulle komme. Den lovte dåp med Guds ånd, deres fødsel som åndelige sønner av Gud, fant ikke sted før den femtiende dag etter Jesu oppstandelse.
Men ble ikke Jehovas ånd utgytt over trofaste mennesker lenge før pinsedagen? Jo, det var Jehovas ånd som for eksempel drev profetene til å skrive de inspirerte hebraiske skrifter. Men ingen av disse menn ble derved født til å bli Guds sønner eller fikk som ved en fødsel berettigelse til et himmelsk håp. David hadde Guds ånd over seg, men han kom likevel ikke til himmelen, for elleve hundre år senere sa Peter: «David fór ikke opp til himmelen.» Både Elias og Elisa hadde Jehovas ånd, ja, Elisa hadde en «dobbelt del»; men likevel kom de ikke til himmelen, for 900 år senere sa han som kom ned fra himmelen: «Dog er ingen steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen.» — Ap. gj. 2: 34; Joh. 3: 13.
Hvilket håp hadde så disse Jehovas tjenere som levde før Kristi tid? De hadde håp om å få leve på jorden under det himmelske rikes styre. Uttrykket «født på ny» gjelder altså ikke noen av dem, og det gjelder heller ikke den «store skare» av «andre får» i dag, som håper å bli bevart i live gjennom den kommende Harmageddon-krig og få nyte livet her på jorden i all evighet. De eneste som er «født på ny» er de 144 000 og deres Hode, Kristus Jesus, som sammen utgjør Riket. Nå er det bare en levning av den åndsfødte «lille hjord» på 144 000 tilbake på jorden. Men sammen med sine rettsindige medarbeidere forkynner de nå det gode budskap om Guds nye verden, og forteller alle som hører, at «hver den som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». — Ap. gj. 2: 21, NW.