Spørsmål fra leserne

● Hvordan skal man forholde seg hvis en forkynner nekter å holde opp med å være sammen med en utstøtt person? Jeg mener ikke en som hører til samme familie og må bo i samme hus, men en som insisterer på at han kan fortsette å være sammen med den utstøtte, og kanskje også sier at det var galt å utstøte vedkommende. — A. P., Cuba.

Apostelen Paulus sier at man skal «slutte å ha omgang med en som blir kalt en bror og som er utuktig eller pengegrisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1 Kor. 5: 11, NW) Hvis en forkynner nekter å gjøre dette og ignorerer forbudet mot å være sammen med den utstøtte, da er denne forkynneren gjenstridig mot Jehovas menighet, og «gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse». Ved at forkynneren stiller seg på den skyldiges side og bryter med menigheten når det gjelder dette spørsmålet, forårsaker han splittelse. Paulus sier: «Nå formaner jeg dere, brødre, til å holde øye med dem som skaper splittelser og gir grunn til snubling, i strid med den lære som dere har lært, og unngå dem.» — 1 Sam. 15: 23; Rom. 16: 17, NW.

Han bør formanes strengt og foreholdes at han ved å søke omgang med den utstøtte, holder seg til ondskap, og at han ved denne handlemåten skiller seg fra menigheten for å være sammen med misdederen. Hvis forkynneren etter tilbørlig advarsel holder ved med å omgås den utstøtte i stedet for å holde seg til Jehovas organisasjon, bør også han utstøtes. En som åpent sympatiserer med en utstøtt person, gjør det vanskeligere for den utstøtte å erkjenne sitt feilgrep og angre dypt, og stiller seg i veien for hans gjenopptagelse i menigheten. Den opprørske handlemåte skaper vanskeligheter for begge de personer det gjelder.